Ingvild Osberg

2

Prestens rolle i folkekirken

I en tid hvor statskirken avvikles og folkekirken skal gjøres tydelig er det forstemmende at det å ”jekke ned” prestene og ”rive ut” gamle embetsmannstradisjoner skal være avgjørende.

Publisert: 1. nov 2014

Magne Lerø skriver i VL mandag 27. oktober en kommentar til høringen om skillet mellom stat og kirke. Det er ikke helt enkelt å forstå hvor Lerø vil hen med kommentaren, men det er svært lett å bli opprørt over karakteristikken som særlig blir prestene til del.

Ifølge Lerø er vi prester på toppen av et medarbeiderhierarki som minner om det indiske kastesystemet. Han beskriver at Den norske kirke har vært opptatt av ”å jekke ned ”prestene og ”rive dem ut” av den gamle embetsmannstradisjonen.

Høringsnotatets forslag om lovfesting av prestetjenesten i soknet og lovfesting av prestenes uavhengighet tolkes av Lerø som fortsatte bekreftelser på prestens plass på toppen av kastesystemet.

 

Denne høringen handler om opprettelsen av et sentralt rettssubjekt for Den norske kirke og overføring av arbeidsgivermyndigheten for dagens ”statskirkeansatte” (dvs. prestene og de ansatte i bispedømmeråd/sentralkirkelige råd) til dette sentrale rettssubjektet. Da må nødvendigvis rammene for prestenes tjeneste være tema i høringen. Høringen handler ikke om å lage en ny lov for tros-og livssynssamfunn. Det kommer senere.

 

Høringen handler heller ikke om den delen av kirken som er finansiert gjennom kommunen. Den berører ikke direkte de arbeidstakergrupper som i dag er tilsatt i fellesrådene. Derfor er heller ikke en diskusjon om det som Lerø kaller ”opprydning i et system med A, B, C og D lag” berørt. Det kommer i en senere diskusjon om kirkens ordning.

 

Presteforeningen støtter begge de omtalte lovforslagene. Vi ønsker at soknets rett til å bli betjent av prest skal nedfelles i kirkeloven. Soknets rett til å bli betjent av prest er ikke nevnt i kirkeloven i dag, men er i praksis en forutsetning for hele kirkens grunnstruktur. Soknet (menigheten) og soknepresten hører sammen – i et samvirke mellom prestetjeneste og menighetsråd. Det er faktisk riktig at soknet bare trenger en ansatt, en prest, for å eksistere. Presten forvalter ordet og sakramentene, i soknet, og på vegne av kirken. Vi trenger bare kaste et blikk ut i verden, til andre lutherske kirker, for å se at det er slik. Selv har jeg vært prest i den evangelisk lutherske kirke i Frankrike. Der var vi prester de eneste lønnede medarbeidere. Alle andre funksjoner ble ivaretatt av frivillige. Det er på ingen måte noen ønskesituasjon, men i alle fall en nødvendig minimumsløsning.

 

Presteforeningen ønsker også en lovfesting av prestens profesjonsfaglige selvstendighet.

Statskirken og historien har gitt Den norske kirkes prester en sterk og tydelig offentlig rolle. Ved ordinasjonen har prestene fått et personlig kall og en livslang forpliktelse som samfunnet og kirkens medlemmer forventer at de håndterer. Forkynnelse, sakramentsforvaltning, sjelesorg og undervisning skal ikke styres av andre, men er den enkelte prests faglige ansvar. 

Prestene er folkekirkens ansikt utad, på godt og vondt. Ingen andre tjenestegrupper assosieres så tydelig med kirken. Det kan enhver teste ut ved å spørre en gruppe mennesker hvem som jobber i kirken. I de aller fleste tilfeller vil svaret være ”presten”.

Det betyr ikke at prester alltid gjør en god jobb. Det betyr selvsagt heller ikke at kirken ikke trenger diakoner, kateketer eller kantorer, eller at ikke alle de andre kirkelige ansatte gjør svært viktige jobber i møte med mennesker.

 

I en tid hvor statskirken avvikles og folkekirken skal gjøres tydelig er det forstemmende at det å ”jekke ned” prestene og ”rive ut” gamle embetsmannstradisjoner skal være avgjørende. Når prestens rolle er viktig for tilknytningen mellom kirke og folk er dette utrolig dårlig timing. I fremtiden kommer folkekirken til å ha utfordringer som er svært mye større enn synlige prester.

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Det kan være en ønskesituasjon

Publisert nesten 6 år siden
Ingvild Osberg. Gå til den siterte teksten.
Selv har jeg vært prest i den evangelisk lutherske kirke i Frankrike. Der var vi prester de eneste lønnede medarbeidere. Alle andre funksjoner ble ivaretatt av frivillige. Det er på ingen måte noen ønskesituasjon, men i alle fall en nødvendig minimumsløsning.

Da vil legfolket få være med.

Slik det nå fungerer er det vanskelig å tilby sin deltakelse fordi dette forstyrrer de ansattes program og ikke er planlagt av dem.

Kommentar #2

Tore Christiansen

12 innlegg  50 kommentarer

Om prestens rolle

Publisert nesten 6 år siden

Det trengs bare en ansatt i soknet for at det skal fungere - presten. Det vises til at alt annet ihvertfall i teorien kan gjøres av frivillige. Streng tatt kan vel også forkynnelsen gjøres av frivillige, vi ønsker oss ikke tilbake til hvordan kirken var på Hans Nilsens Hauges tid. For øvrig blir det med en slik tilnærming ingen ansatte i soknet - presten er jo ansatt i staten - eller etter lovendringen - i Den norske kirkes nye juridiske enhet for sentrale og regionale organer. Som kirkeverge vil jeg nok hevde det er vel så lett å finne frivillige som kan holde gudstjeneste og forkynne ordet som det vil være å finne frivillige til graverjobben. Verken det ene eller det andre er imidlertid verdt å bruke tid på å diskutere, det er langt på siden av alle realistiske scenario for framtidens kirke.

Magne Lerø setter mye på spissen, men utgangspunktet hans er forslaget om at prester (og andre som blir ansatt i Den norske kirkes sentrale og regionale organer) skal ha et annet stillingsvern enn de som er ansatt av fellesrådene og menighetene. Det er god grunn til å stille spørsmålstegn med hvorfor normal arbeidsrett ikke er tilstrekkelig for de som skal flyttes over fra staten til kirka. Ut over det punktet har ikke forslaget fra regjeringen noen slagside til fordel for prestene - det ta ganske enkelt ikke stilling til alle de vanskelige spørsmålene vedrørende kirkas framtidige organsiering. Heldigvis - for det bør kirka selv avgjøre, ikke vergen regjering eller storting. Men forslaget om ulikt rettsvern gir saklig grunnlag for å snakke om et A-lag og et B-lag, selv om det i det daglige ikke er relevant.

Når en leser presteforeningens høringssvar er det imidlertid grunn til å spørre seg om ikke presteforeningen selv gir næring til Lerøs påstander. Der hopper presteforeningen galant over alle kirkemøtevedtak om en arbeidsgiverlinje og sier dermed indirekte at de som er gode nok til å være arbeidsgivere for de ansatte i fellesrådet/soknet ikke har arbeisdgiverkompetanse nok til å være prestenes arbeidsgiver. I mitt daglige virke som kirkeverge må jeg si at jeg av og til undres over hva det er med dagens organisering av arbeidsgiveransvaret prestene egentlig vil savne. Det er er ikke systemet for reiseregninger og telefongodtgjørelser, det er neppe den tette og daglige oppfølgingen fra nærmeste overordnede, og jeg tviler på det er de smidige og raske ansettelsesprosessene. 

Når det er sagt, jeg støtter både tanken om å slå fast prestenes uavhengihet slik at prester ikke kan pålegges å forkynne i strid med egen overbevisning og kirkens lære av et menighetsråd eller fellesråd på ville veier. Jeg støtter også at hvert sokn skal betjenes av prest. Som kirkeverge har jeg ikke noe ønske om å styre presten(e) i deres forkynnelse. Jeg forteller heller ikke de ansatte på kirkegården hvordan de skal grave en grav. Men jeg synes det er greit om menigheten har mulighet for å si noe om hvordan presten skal prioritere mellom andakter på barnesang eller på sykehjemmet. Om presten skal prioritere flere gudstjenester eller involvering i annet trosopplæringsarbeid.

Jeg ser med spenning fram til neste runde - når vi i kirka skal vedta en ny organisasjonsmodell. 

Kommentar #3

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Men jammen er det godt med pastorer også

Publisert nesten 6 år siden

og de befinner seg jo mest i de private menighetssamfunn, som i bedehus og de enkelte menigheter rundt om. Jeg er så heldig å ha kristen-kanalen Visjon Norge på tv og det er programmer der som helt ut tilfredsstiller min interesse-sfære. Mye herlig lovsang, intervju med politikere og mennesker generelt og temaer som går i dybden av menneskelig tenkning, noe jeg har savnet lenge i de tabloide norske medier, men det var altså før kristen-tv-stasjonene dukket opp.

Jeg synes det er godt at vi har kirkene som tradisjonsbærere og ikke minst beundrer jeg den vakre kunsten i mange kirker både her hjemme og der ute. Men det er synd å måtte si at å bli åndelig vederkveget har jeg kun opplevet ved pastorers preken i de små menigheter og altså som vi kan se og høre på tv. Det er også spennende fortellinger fra vanlige mennesker som ofte gjennom sykdom og lidelser har kommet gjennom som et nytt og klokere menneske. Og det er ofte mennesker som har hatt kristen-tanken fjernt i fra sitt hverdagsliv. Her får de oppleve en ny verden som åpner seg og får høre mange av Bibelens spennende profetier og visdomsfulle ord. Mange som er blitt intervjuet forteller at de kun ser på Visjon Norge el Kanal 10 fordi det gir det så mye rikdom av åndsliv og kunnskap som de ellers savner i de tabloide medier.
Så dette kan også være en grunn til at seer-tallene går nedover for enkelte tabloide medier, folk går over til kristen-tv - som meg selv. Ærlig talt må jeg si at mellom 80 til 90 prosent av min tv-tid går med til å se på kristen-kanalene. Tabloidene har nyheter, naturprogrammer, dokumentarprogrammer, utenrikspolitikk og ja, absolutt interessante programmer, men for oss som også må ha litt dypere temaer og tenkning er det ikke nok. Så det er godt at vi kan velge i tv-programmer og med temaer for mange forskjellige mennesker av oss. Godt at ALLE kan få sine interesser dekket. Det er også sannt demokrati.

Kommentar #4

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Akkurat..

Publisert nesten 6 år siden
Torill Born. Gå til den siterte teksten.
Mange som er blitt intervjuet forteller at de kun ser på Visjon Norge el Kanal 10 fordi det gir det så mye rikdom av åndsliv og kunnskap som de ellers savner i de tabloide medier.
Så dette kan også være en grunn til at seer-tallene går nedover for enkelte tabloide medier, folk går over til kristen-tv - som meg selv. Ærlig talt må jeg si at mellom 80 til 90 prosent av min tv-tid går med til å se på kristen-kanalene.

Ja det kan jo kanskje også forklare enkeltes åpenbare tunnelsyn, innesnødde standpunkter og forvirrede virkelighetsoppfatning...?

Kommentar #5

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

@Ingvild Osberg:

“Det er faktisk riktig at soknet bare trenger en ansatt, en prest, for å eksistere. Presten forvalter ordet og sakramentene, i soknet, og på vegne av kirken. Vi trenger bare kaste et blikk ut i verden, til andre lutherske kirker, for å se at det er slik. Selv har jeg vært prest i den evangelisk lutherske kirke i Frankrike. Der var vi prester de eneste lønnede medarbeidere. Alle andre funksjoner ble ivaretatt av frivillige. Det er på ingen måte noen ønskesituasjon, men i alle fall en nødvendig minimumsløsning.”

Ja. For meg virkar det som at Lærø er overraska over at Den norske kyrkja, som er ei luthersk kyrkje, har eit luthersk embetssyn. Kanskje ynskjer Lærø at kyrkja heller burde vore evangelikal-presbyteriansk (med embetssyn deretter), men slik er no ein gong ikkje realitetane.

“Forkynnelse, sakramentsforvaltning, sjelesorg og undervisning skal ikke styres av andre, men er den enkelte prests faglige ansvar.”

Ja, og dette burde jo vere sjølvsagt. Lektorar, t.d. har jo også ein slik fagleg fridom – og eit fagleg ansvar – innanfor dei rammene som er sett, dvs. av fagplanar, fagets art, etc. Og det same burde jo sjølvsagt gjelde for oss, ut frå teologiens eigenart og rammene i ordinasjonsløftet. Eg ser rett og slett ikkje problemet, og eg vil seie at omgrepsbruken til Lærø er så tendensiøs og hinsides at eg rett og slett ikkje klarar å ta han alvorleg i denne saka. Å samanlikne dette med det indiske kastekystemet er rett og slett berre useriøst. Det vert som å samanlikne waterboarding med å drikke eit glas brus.

@Tore Christiansen:

“Som kirkeverge vil jeg nok hevde det er vel så lett å finne frivillige som kan holde gudstjeneste og forkynne ordet som det vil være å finne frivillige til graverjobben. Verken det ene eller det andre er imidlertid verdt å bruke tid på å diskutere, det er langt på siden av alle realistiske scenario for framtidens kirke.”

Ja, men kva med sakramentsforvaltinga? I ei luthersk kyrkje heiter det at det er den som er ‘retteleg kalla’ som kan ha det offentlege – og verdvarande – ansvaret for sakramentsforvaltinga og forkynninga. Å vere ‘retteleg kalla’ tyder vanlegvis tyder ordinasjon og eit kall til ei gitt stilling. Dette handlar om mykje meir enn kva som er ‘praktisk’ eller ikkje.

Kommentar #6

Tore Christiansen

12 innlegg  50 kommentarer

A-lag og B-lag eller ulike lemmer på samme legeme?

Publisert nesten 6 år siden

En ekstra oppfølging. Jeg godt forstå at beskrivelsen av kirkens hierarki som det indiske kastesystemet er provoserende. Det kan gjerne framkalle motreaksjoner. Men det bør også skape en viss undring over hvorfor en slik beskrivelse i det hele tatt blir uttalt og satt på trykk. Og det bør skape noen refleksjoner blant prestene om hvilke krav fra deres side som bidrar til at utenforstående får et inntrykk av at prestene oppfatter seg selv som bedre eller viktigere. Jeg har så langt ikke sett noe svar på det som kanskje er et godt kamuflert hovedpoeng i Lerøs innlegg - hvorfor skal prestene ha en annen arbeidsrettslig ordning enn andre kirkelig ansatte? Kan en forstå at nettopp et slikt ønske underbygger forestillingen om et A-lag og et B-lag, om forskjell på "lek" og "lærd".

Videre er det jo slik at en ikke bare må tenke på om det en skriver er riktig, en må også tenke over hvordan det kan oppfattes. Du skriver "Selv har jeg vært prest i den evangelisk lutherske kirke i Frankrike. Der var vi prester de eneste lønnede medarbeidere. Alle andre funksjoner ble ivaretatt av frivillige." Jeg tolker deg ikke som om du mener det er noe vi skulle tilstrebe i DnK. Men en skal ikke lese disse linjene med spesielt mye uvilje før de leses som bekreftelse på at noen har tanker om A-lag og B-lag i kirken. Det er jo prestene som skal ha utdannelse også i kommunikasjon og formidling. Hvordan representanter for prestestanden uttaler seg om den framtidige organiseringen av kirken og hvilke privilegier presteforeningen ønsker seg forbeholdt prestene vil selvsagt også påvirke hvordan vi andre tenker om prestenes syn. Er vi ulike lemmer på et legeme eller er det noen på A-laget og vi andre på B-laget?

Kommentar #7

Tore Christiansen

12 innlegg  50 kommentarer

Sakramentsforvaltningen

Publisert nesten 6 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Ja, men kva med sakramentsforvaltinga? I ei luthersk kyrkje heiter det at det er den som er ‘retteleg kalla’ som kan ha det offentlege – og verdvarande – ansvaret for sakramentsforvaltinga og forkynninga. Å vere ‘retteleg kalla’ tyder vanlegvis tyder ordinasjon og eit kall til ei gitt stilling. Dette handlar om mykje meir enn kva som er ‘praktisk’ eller ikkje.

Det er ikke vanskelig å konkludere med at vi diskuterer kirkelig organisering ut fra ulike ståsteder - en praktisk tilnærming og en teologisk tilnærming. La oss håpe vi finner en løsning som kan svare godt på begge. Når jeg sier vi like gjerne kan finne en frivillig forkynner som en frivillig graver er ikke det fordi jeg mener menigheten vil fungere godt uten prest. Det var utelukkende en motreaksjon på beskrivelsen av at franske menigheten klarer seg uten andre ansatte enn presten. Realiteten er vel at vi nok trenger både prester og en del andre for å få menighetene i folkekirken til å fungere.

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3707 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
15 dager siden / 1239 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
21 dager siden / 895 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
13 dager siden / 842 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
13 dager siden / 638 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 608 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
25 dager siden / 569 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere