Morten Andreas Horn

81

Et kristent land?

Å beskrive Norge som et kristent land er en fornærmelse mot alle oss som ikke er kristne, men som er nøyaktig like norske for det.

Publisert: 31. okt 2014  /  775 visninger.

Vår blåblå regjering har en egen evne til å legge fram saker de vet det blir bråk av.

Nok en gang handler det om samarbeidsavtalen med KrF. Det er syv år siden Strasbourg-domstolen slo fast at datidens KRL-fag stred med menneskerettighetene. De mente at kristendommen hadde en uforholdsmessig stor plass i den norske skolen. Nå gir KrF oss en omkamp om kristendomsundervisningen i skolen. 

Torbjørn Røe Isaksen er riktignok regjeringens yngste minister – men staben i departementet må da huske basketaket fra forrige tiår? Nå er det riktignok kommet med en «E» i KRLE-faget. Så kan man spørre: Hvor er etikken i at én enkelt religion skal få dominere livssynsundervisningen til unge mennesker som skulle ha frihet til å velge sitt eget livssyn? 

Norge er blitt et mer pluralistisk samfunn, med innvandring fra fjerne land og kulturer. Men fortsatt utgjør «eksotiske» religioner som islam, jødedom, buddhisme og hinduisme unntakene blant oss. Befolkningsundersøkelser viser imidlertid at det å ikke ha en religion overhodet blir stadig mer vanlig: I 2012 oppga en tredjedel til TNS Gallup at de hadde et sekulært livssyn uten noen gudstro, som det humanetiske. Om lag halvparten sa de var kristne. 

Dette er tall for hele Norge – rundt om i landet varierer det. Religionsforskeren Pål Kjetil Botvar påpekte nylig at ungdom i Oslo er mindre religiøse og mer skeptiske til religion enn ellers i landet. I Oslo har vi faktisk en ganske stor muslimsk minoritet. På vår egen barneskole på Oslos østkant er om lag 18 prosent fremmedspråklige, mange av disse muslimer. En annen skole har bare 5 prosent elever med norsk som morsmål. 

Poenget er at de kristne blant oss, særlig de som ønsker kristendommen som et sterkt innslag i livet og offentligheten, utgjør en minoritet som får uforholdsmessig mye gjennomslag i det nye livssynsfaget.

«Norge er et kristent land», sies det. Men stemmer det? Kan en statsdannelse ha et livssyn? Om 99 prosent av befolkningen var kristne – ville det bety at den resterende prosenten liksom ikke var en del av landet? 

Man kan si at «Norge er et land hvor kristendommen står sterkt». Stemmer det, da? Selv på julaften er det bare 11 prosent av oss som går i kjerka. Mange, særlig på Østlandet, velger nå ikke-kristelige alternativer til de store livsløpsseremoniene som navnefest, konfirmasjon, bryllup og gravferd. Religiøst funderte argumenter har ikke bare svekket sin posisjon i den offentlige debatt – de kan i stor grad virke frastøtende for mange mennesker. Og hvor mange blar i Bibelen?

Vi kommer til et punkt der mangfoldet blir for stort, nyansene for mange, og enkle merkelapper ikke passer lenger. Å beskrive Norge som et kristent land er en fornærmelse mot alle oss som ikke er kristne, men som er nøyaktig like norske for det. 

Det er problematisk og kanskje farlig, at man skaper et inntrykk av et «ekte» Norge som er kristent, mens folk med annet livssyn og bakgrunn liksom ikke er fullt så norske. Vi ønsker jo tross alt at også ikke-kristne nordmenn skal oppleve at norske lover og verdier gjelder for dem, at de har en del av ansvaret for det felles norske. 

Kronargumentet er kanskje at kristendommen historisk sett har hatt stor betydning i Norge. Men blir en myte til en sannhet bare mange nok gjentar den, ukritisk og ofte? Jeg vil heller si at Norge og den vestlige kultur har hatt stor innflytelse på kristendommen.

Mange mennesker, blant dem mange kristne, har sammen formet norsk kultur og historie. Men har de først og fremst vært kristne eller først og fremst mennesker?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 31.10.2014 I SPALTEN GJESTEN

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #301

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Ja, det var både en god og dårlig sammenligning. For problemet med betegnelsen "Norge er et kristent land" - det er ikke omtalen i seg selv - det er (slik jeg nå har skrevet ørten ganger, riktignok før du begynte å delta i tråden, så du er vel unnskyldt) at denne betegnelsen ledsages av en konkret og urettmessig forskjellsbehandling, diskriminering, av religioner og livssyn i Norge. Hadde det vært reell likebehandling, en livssynsnøytral stat, da hadde ikke disse betegnelsene vært et problem.

So what? Hva er problemet med diskriminering? Både herr Horn og undertegnede diskriminerer hele dagen. Det er ganske umulig å leve i en verden hvor alt er like gyldig, hvor alt er like bra eller like dårlig. Hvis alt er like gyldig, da er alt likegyldig. Men da er det også likegyldig om staten forskjellsbehandler eller ikke forskjellsbehandler. Horn synes å argumentere for en relativistisk pluralisme hvor ingen skal være utenfor, en humanisme uten gruppetenkning og båssetting, en verden hvor alle behandles likt. 

Horn bryr seg i liten grad om å definere sine begreper. Hvis Norge skal være et kristent land så må alle være kristne, eller i alle fall det store flertall, synes Horn å mene. Siden dette ikke er tilfellet, gir det ikke mening å kalle Norge et kristent land. Med en slik forståelse har Horn et poeng. Uten tvil. 

Men problemet er bare om det er det vi vanligvis tenker på med begrepet et kristent land. Da handler det om historisk identitet. All identitet handler om hvilken narrativ vi tilhører, hvilken narrativ vi som nasjon tilhører. Her har vi Olav den Hellige, her har vi Norge i storhetstiden, her har vi Norge i union med Danmark, og til sist har vi 1814 og grunnloven. Dette vårt nasjonale narrativ kan vi ikke løsrive oss fra på annen måte enn å ta et oppgjør med det som nasjon.

Dette oppgjøret med en tusenårig kristen grunnlagstenkning kom etter min mening med dagens abortlov, som lar den svakes menneskeverd (fosteret) bli bestemt av den sterkeres makt. Det er en nasjons tenkning omkring menneskeverdet som for meg er det avgjørende sprøsmål om nasjonen er kristen eller ikke. Når den sterke kan avgjøre om den svake har menneskeverd eller ikke, har vi forlatt en kristen virkelighetsforståelse, og kan ikke lenger kalles for en kristen nasjon. 

Når det fundamentale kristne prinsipp om menneskets ukrenkelighet forkastes, er det bare et spørsmål om tid før andre viktige prinsipp som religionsfrihet eller ytringsfrihet eller samvittighetsfrihet forkastes. Presset mot disse to menneskerettighetene er økende, og det er ikke så merkelig, så lenge de har sine røtter i kristen virkelighetsforståelse. 

Horn vil forkaste moren og beholde datteren, han vil ha de gode fruktene av kristen virkelighetsforståelse, men vil helst kvitte seg med opphavet til disse fruktene. Det er å bygge sin livsanskuelse på en illusjon og umulighet. 

Kommentar #302

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Hvorfor det?

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
I et slikt samfunn - da må unge mennesker fortsatt kunne opptre som etisk bevisste mennesker - i fravær av religion. Da er det bortkastet tid å konsentrere seg om Bibelhistorien og hvor ordet "uriaspost" kommer fra.

Hvorfor er det borkastet å konsentrere seg om bibelhistoriben og Urias? Kan Horn gi meg en grunn til at det er bortkastet? Kjenner Horn denne fortellingen? Gir den virkelig ikke Horn noe som helst å tenke på av etisk relevans i dagens situasjon?

Et menneske med makt ofrer en med mindre makt for å dekke over at han har forsynt seg med denne mannens kvinne. Kan det være at Horn finner denne historien irrelevant fordi han mener det er helt greit å ligge med naboens kone for deretter å drepe naboen for å dekke over tyveriet? I og med at det er borkastet å konsentrere seg om slike historier, må vel det være fordi slike hendelser er trivialiteter i det sekulære samfunn, eller hva? 

Eller kan det være at Horn finner denne fortellingen bortkastet fordi den forteller om et uskyldig offer, og får fram urettferdigheten i å drepe en som er villig til å ofre livet sitt for konge og fedreland. At Bibelen overhodet forteller om en slik hendelse sier noe om et ganske annet menneskesyn enn i Israels nære omgivelser. Der kunne man faktisk ikke brydd seg mindre om en menig soldat ble drept i krig. Kan det være at Horn finner det helt i orden at uskyldige drepes og at det er bortkastet tid å tenke over slike trivialiteter? 

I følge Horn er det BORTKASTET tid å reflektere over slike hendelser. Jeg var ikke klar over at humanetikken var kommet så langt. 

Og kan Horn gi en grunn for at unge mennesker MÅ opprtre som etisk bevisste mennesker? Hvorfor MÅ de det? Det finnes det hundrevis av ungdommer som opptrer som alt annet enn etisk bevisste mennesker, som har gjort seg selv til sentrum i sitt eget univers. Hvorfor skulle de ikke det?

Kommentar #303

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor er det borkastet å konsentrere seg om bibelhistoriben og Urias? Kan Horn gi meg en grunn til at det er bortkastet? Kjenner Horn denne fortellingen? Gir den virkelig ikke Horn noe som helst å tenke på av etisk relevans i dagens situasjon?

Alt kan gi relevans i dagens situasjon. Mye må vi selv velge å tilegne oss dersom det er av interesse.

Kommentar #304

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
Mer ateistisk et land er, mer virker det som om ytringsfriheten er i fare. Ytringsfriheten har jo blitt bedre i Russland etter at kristendommen fikk lov å ta plass igjen.

Og er det ikke ytringsfriheten i skolen du er ute etter når du ikke vil at barn skal få kunnskap om de forskjellige religionene?

Nei, Russland er fortsatt totalitært, men nå har Putin nytte av kirken i motsettning til tidligere herskere som så religiøse ledere som konkurrenter.

Ytringsfrihet er ikke at skolen skal undervise i kristendom, jeg forstår ikke hvordan du tenker når du tror at det har med ytringsfrihet å gjøre.

Kommentar #305

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Livet er problemfult, idealer er nettopp noe man skal strebe etter. Enkelte ting er vanskeligere enn andre. Mange av spørsmålene dine ser jeg ikke på som vanskelige.

Skal kristne fortsette å kunne ha fri på søndager?

Da må de ta jobber hvor man ikke jobber på Søndager. Jeg jobber turnus i et yrke det det må være ansatte 24 timer om dagen og det betyr at jeg jobber hver 3 Søndag uansett om jeg er kristen eller ateist. Det blir et personlig valg.

Og hvor går grensen for offentlig religionsutøvelse? Er det lov å ringe med kirkeklokkene på en søndag?

Så lenge det ikke bryter andre lover slik som støygrenser, og så lenge det ikke er andre trosretninger som ikke får samme rett osv.

Kan en holde prosesjoner i gatene på kristne festdager?

De kan jo søke som alle andre, og ha samme rett som alle andre.

Kan noen bli arrestert for å sitte med en bibel eller en rosenkrans i hendene på t-banen? Kan en muslimsk kvinne gå med hijab på gaten? Kan en nonne gå i sin tradisjonelle drakt? Eller kan alt dette være forstyrrende, fordi du ikke kan unngå å se det på gaten, det blir påtrengende, og krenker din rett til frihet fra religion?

Alle disse tingene er noe individet har en rett til. Jeg har ikke en rett til ikke å bli krenket dersom det er hva jeg føler, dersom jeg blir krenket av at andre er seg selv. Jeg kan ikke nekte noen å sitte med en bibel, eller en rosenkrans, eller gå med hijab, eller gå i nonnedrakt. Dette er hva individer gjør.

Problemet blir når man går fra individ til stat.

Kommentar #306

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden

De har hatt en meget stor innflytelse på meg. Biblen i mye mindre grad. Jeg har selvsagt blitt utsatt for mer kristen kultur, men det var først når jeg begynte å lese Buddhistiske tekster jeg fant noe som talte til meg, hvor jeg følte at jeg utviklet meg som et menneske. Så klarer jeg ikke å tro på en religion selv om jeg får mye ut av religiøse tekster.

Min identitet dog, som jeg krever respekt for av staten, tilsier ikke at jeg skal ha 50% kristendom.

Jeg aksepterer imidlertid at i historie og samfunn så vil religiøs historie dreie seg for det meste om kristendommen her i Norge, langt over 50%.

Kommentar #307

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Alt kan gi relevans i dagens situasjon. Mye må vi selv velge å tilegne oss dersom det er av interesse.

Her er det altså en fortelling om et menneske med makt som utnytter denne makten til å skaffe seg sex og kvitte seg med konsekvensene av sin handlinger ved hjelp av et drap. Jeg skjønner jo at Christiansen som relativist kan synes dette er greit, det er ganske enkelt slik verden er, og dersom det er av interesse, kan det være verdt å tilegne seg stoff om dette. Hvis de svake har noen som helst verdi, og dersom rettferdighet har noen som helst verdi, og dersom overgrep er galt, må vel dette være en problemstilling som skolen må formidle. Vil Christiansen ha en skole som underviser at dersom du ønsker å utnytte andre er det moralsk likeverdig med å ofre livet for andre? Implikasjonen av Horns og Christiansens syn må jo være at alle syn skal likebehandles og at alt er like gyldig, dvs. likegyldig. Men hvis alt er likegyldig, hvorfor i all verden gidder Christiansen å bry seg? Intet gjør en forskjell i en likegyldig verden hvor diskriminering er en teoretisk umulighet. 

Kommentar #308

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Det viser i hvert fall at vi har noe felles - disst tingene utenom det religionsspesifikke, som altså kun du av oss har noe utbytte av. Og så kan du vel være i at en jul uten disse utenomreligiøse tingene - selv om de ikke er viktige for selve religionen (som vel er hovedsaken for deg?) - så hadde det liksom vært litt trist også for deg, om de ble borte. Mao. at dette er viktige tradisjoner, som kanskje til og med har en egenverdi, også for deg? De har det i hvert fall for meg.

Jeg mener tvert om at "kulturkristendom" er helt sentralt for denne tråden. Men jeg er altså veldig kritisk til det, kan rett og slett ikke akseptere at det er berettiget. Det kan vel ikke hjelpes, dersom man insisterer på å bruke den. Men det er jo et tankekors, da, at man bruker en betegnelse på meg som jeg overhodet ikke kan kjenne meg igjen i. Og dét handler jo ikke om at jeg ikke har blitt gjort kjent med begrunnelsen.

Jeg vet ikke hvordan "kulturelle jøder" og "kulturelle" muslimer ser på å få denne betegnelsen? Antagelig noe likt som meg: Så lenge det bare er en slags samlebetegnelse i forbifarten, så er det ikke så problematisk. Men dersom en slik betegnelse begynner å få praktiske konsekvenser, slik som forskjellsbehandling, da er det kanskje værre?
Hva om f.eks. en sekulær person fra en slekt av muslimer søker en sensitiv stilling i politi eller etterretning - og blir avvist med henvisning til at "du er jo kulturell muslim"?
Jeg vet heller ikke hvordan "kulturelle muslimer" (i betydningen sekulære personer som kommer fra islam-dominerte familier/miljøer) ville reagert, i en tenkt situasjon, dersom deres unger ble plassert i Islam-klassen, siden "dere er jo kulturelle muslimer, så det er vel greit?" Noen ville vel aktseptert det - slik endel sekulære nordmenn aksepterer kristendomsundervisning. Men noen ville vel reagert, og sagt at "...men, vi er jo ikke muslimer?"

Kommentar #309

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Synes dette blir oppkonstruert. Vi har fri på søndager fordi vi har behov for en dag å slappe av på. Så vidt jeg vet har alle organiserte samfunn en hviledag, med omtrent samme frekvens som hos oss? Det er jo uproblematisk at vi i Norge har lagt hviledagen til en dag de kristne har sine ritualer. Det som ville vært verre var dersom de kristne, fordi de ønsket en fridag som ikke var opptatt med kirkegang (heldigvis et lite praktisk problem, ettersom nesten ingen nordmenn går i kjerka lenger), ønsket seg enda en hviledag i tillegg til søndagen.
Dette kan vel i teorien bli et reelt problem, dersom det en stor muslimsk minoritet i Norge, og de forlanger å få fredagen fri til bønn. Selvsagt kunne vi valgt et virkelig multi-samfunn, der hvert livssyn hadde sin fridag. Men jeg synes personlig det motsatte er mer rasjonelt: At vi blir enig om 1 hviledag (og i vår del av verden er det søndager), og så fikk folk av alle livssyn i størst mulig grad tilpasse seg denne. Ikke fordi den har en høyere status, men fordi vi tross alt har holdt på slik i hundrevis av år, og 1 av ukas 7 dager må uansett settes av.

Jeg forsto heller ikke hvordan du kom inn på disse forbudene mot religionsutøvelse i det offentlige rom. Var det noe jeg gikk glipp av - hvem har foreslått dette?
For meg handler dette overhodet ikke om manifestering av religion i det offentlige rom - det handler om hvordan de offentlige tilbud slik som skoler og barnehager skal være utformet.
Som jeg nevnte ovenfor: Jeg er ikke sikker på om det burde være et forbud mot at nyhetsankere kan bruke kors og andre religiøse smykker på TV - rettere sagt, jeg er sikker på at det burde det ikke være. En annen sak er hva som er rasjonelt for NRK å gjøre - jeg tror livssynsnøytralitet er en lur strategi for dem.

Jeg som voksen mann har ikke behov for "frihet fra religion". Selv om vanlig folkeskikk jo fortsatt gjelder, ift. hvor høylydt og omfangsrik man skal være ift. å forstyrre sidemannen på trikken. Denne debatten handler imidlertid helt spesifikt om situasjonen i den offentlige skolen - og der mener jeg man bør tilstrebe livssynsnøytralitet.

Kommentar #310

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Her er det altså en fortelling om et menneske med makt som utnytter denne makten til å skaffe seg sex og kvitte seg med konsekvensene av sin handlinger ved hjelp av et drap. Jeg skjønner jo at Christiansen som relativist kan synes dette er greit, det er ganske enkelt slik verden er, og dersom det er av interesse, kan det være verdt å tilegne seg stoff om dette.

Jeg forstår egentlig ikke hva du tenker på Torleiv. Det er mange historier om sex og drap uten at de må leses av skolebarn. Men slike ting får 6 åringer nå  meske seg med i RLE faget.

Som relativist så synes jeg på ingen måte at å utnytte makt og bedrive drap er ok, i motsettning til mange som tror på en Gud som synes drap er helt ok (Dødsstraff, kriger osv). Jeg kan også si hvilke meninger jeg har og hvorfor jeg gjør de vurderinger jeg gjør, ut fra mitt personlige ståsted (Arv og miljø og tilegnede verdier).

Jeg har nå lest bibelen, og joda det er mye en kan trekke ut av den boken. Jeg leste boken i fritiden på eget initiativ. Det gjorde jeg også med andre religiøse tekster og filosofiske verker. Dette er å bygge identitet og verdier og for meg er kristendommen ikke noe jeg identifiserer meg med. Jeg ønsker ikke at staten skal gi denne religonen større plass eller verdi i et tema som handler om personlige valg. Det samme prisnisppet gjelder politikk.

Man lærer om politikk i historiefag og samfunnsfag, men det er ikke et politikkfag fra barn er 6 år hvor f.eks Ap skal ha 50%+ av tiden. De partier som var en del av historien f.eks under andre verdenskrig får selvsagt mer tid i historiefaget om denne perioden enn partier som ikke enda var etablert. Da handler det ikke lengre om at staten fremmer et parti fremfor et annet.

Kommentar #311

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
So what? Hva er problemet med diskriminering? Både herr Horn og undertegnede diskriminerer hele dagen.

Altså - javel, du har sikkert rett. Men dette handler jo om hva Staten, gjennom statlige læreplaner for den offentlige fellesskolen, skal gjøre. Du og jeg er jo ikke Staten. Staten er vårt felles apparat, som vel burde forholde seg mest mulig likt mot alle borgerne? Det er nå ihvert fall dette som framgår av det meste av diskrimineringslovgivning.
Jeg skjønte faktisk ikke hva du mente. Er det gjennomtenkt? Hvorfor er det fritt fram for å diskriminere dersom alt er like gyldig? Har vi ikke allerede blitt enige om at det er ugreit at staten diskriminerer?

Du nevner endel ting som handler om vår nasjonale identitet. For deg er kanskje forbindelsen til kristendommen endel av denne nasjonale identitet. For meg er den det ikke. For stadig flere i Norge er den det ikke - og i hvert fall (og det var jo noe av poenget i åpningsinnlegget mitt) så duger ikke denne historiske forbindelse (som jeg altså i tillegg vil utfordre) som begrunnelse for forskjellsbehandling i dagens Norge.

Jeg stusser også over den vekt du tillegger dette med abortloven. Hva med alle de tilfeller opp gjennom norsk historie der staten har godtatt dødsstraff, krigføring, urettferdighet, heksebrenning. Greit nok at du er veldig kritisk til abortlovgivningen, men vanskelig å forstå at nettopp den var liksom det store vendepunktet.
Tenk på USA - som i hvert fall er skikkelig skeptisk til abort, men som tillater dødsstraff. Er det et kristent land? (Litt polemisk, men det skyldtes at jeg syntes argumentet ditt var rart).

Kommentar #312

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor er det borkastet å konsentrere seg om bibelhistoriben og Urias? Kan Horn gi meg en grunn til at det er bortkastet? Kjenner Horn denne fortellingen? Gir den virkelig ikke Horn noe som helst å tenke på av etisk relevans i dagens situasjon?

Et menneske med makt ofrer en med mindre makt for å dekke over at han har forsynt seg med denne mannens kvinne. Kan det være at Horn finner denne historien irrelevant fordi han mener det er helt greit å ligge med naboens kone for deretter å drepe naboen for å dekke over tyveriet? I og med at det er borkastet å konsentrere seg om slike historier, må vel det være fordi slike hendelser er trivialiteter i det sekulære samfunn, eller hva?

Jeg forstår ikke - mener du at det ikke er mulig å reflektere etisk over dette med utroskap og mord, uten å kjenne historien om Urias? Har du virkelig et så fattig etisk språk, at det bare er med bibelens hjelp du kan utforske etikken?

Altså - jeg tror jo ikke det er slik. Men det er jo slik du argumenterer ("trivialiteter i det sekulære samfunn" og lignende utsagn). 

Jeg tror som deg at det er ytterst viktig at unge og gamle øver seg på å tenke etisk bevisst, og jeg kan gjerne være med på at dette blir minst like viktig i et samfunn der kristendommen ikke lenger utgjør en solid ledetråd gjennom tilværelsen.

Og for disse unge menneskene - da tror jeg faktisk ikke at det å lære etikk gjennom bibelhistorien er særlig hensiktsmessig. For det første vil framtidens mennesker i enda større grad mangle referanserammene fra kristendommen - de vil mangle selve den grunnleggende respekten for kristendommen som livssyn. Ja, som vi så i reservasjonssaken, så vil mange mennesker reagere regelrett negativt på etiske bud som er begrunnet i kristendommen - selv om etikken i seg selv er god.

Kommentar #313

Kirsten Schei

17 innlegg  1008 kommentarer

Hva man anvender sin tid til....

Publisert over 5 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har nesten ikke lenger ord for hva jeg synes om Horns evne til debatt. Horn har skrevet et innlegg men han oppført seg som et troll når han fikk kritikk.

Jeg er faktisk hjertens enig med deg, og det hører med til sjeldenhetene at også jeg blir såvidt skarp i et ordskifte som i denne utgaven.

Saken er at jeg opplever Horn på samme måte som du gjør, og det gjør meg betenkt. Spesielt fordi Horn høyltt:er lege.

Det gjør meg meget betenkt over etikken i vårt helsevesen. Resultatet er at jeg noterer meg Horns nivå og i hvilken tilstand man må befinne seg for å utfolde de elementer vi her ser.

Jeg har noen funderinger om at det faktisk kan være så galt fatt her, at jeg ser det som en tilstand det ikke er mulig å behandle og av den grunn heller nå iaktar hvilken lindring  vi kan finne tjenlig for Horn ....

Mvh Kirsten Schei


Kommentar #314

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

monomani

Publisert over 5 år siden
Kirsten Schei. Gå til den siterte teksten.
jeg ser det som en tilstand det ikke er mulig å behandle og av den grunn heller nå iaktar hvilken lindring vi kan finne tjenlig

1 Kor 14,34-36

Kommentar #315

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Ytringsfrihet er ikke at skolen skal undervise i kristendom, jeg forstår ikke hvordan du tenker når du tror at det har med ytringsfrihet å gjøre

Men er dette her ikke bare en begynnelse for å få vekk kristendommen fra samfunnet? Å nekte barn undervisning i religion. Dere ønsker jo det samme i bunn og grunn når det gjelder religion. Og et sted er å begynne og det er på skolen. For å usynliggjøre kristendommen og religion i det hele tatt. De som tror på en religion ønsker selvsagt at skolen skal opplyse om dette, mens de som er motstandere av  religion ønsker å fjerne religion fra skolen. Det sier seg jo selv. Man mener jo forskjellig. Men hvem skal få viljen sin da? Når flertallen i befolkningen ønsker at barna deres skal få undervisning om religion? Og er det så at de som ikke vil at barna deres skal få opplysning og lærdom om religion må få det? Er det en tvang for disse barna? Det er vel så at bare de som ønsker det får lærdom og undervisning om kristendom og annen religon får dette fine tilbudet. Men det er ikke nok for ateister. Dere vil også nekte disse barna å få kunnskap om all religion. Dere ønsker i bunn og grunn det samme som hva kommunistene ikke fikk til; å få fjernet religion fra samfunnet. For hadde ikke det vært en fin tanke?

Kommentar #316

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
Men er dette her ikke bare en begynnelse for å få vekk kristendommen fra samfunnet?

Nei. Trosfrihet handler ikke om å fjerne religion fra samfunnet, det handler om å beskytte retten for individet til å tro eller ikke tro. At staten skal stå som garantist for at de individuelle rettigheter blir beskyttet. Vi snakker om det motsatte av hva du tenker.

Kommentar #317

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
De som tror på en religion ønsker selvsagt at skolen skal opplyse om dette, mens de som er motstandere av religion ønsker å fjerne religion fra skolen.

Du lærer nok om bibelen i kirken, dersom du velger å gå ditt. Mange kristne synes også det er en god ide. Spesielt de kristne som ikke tilhører statskirken og som har opplevd å bli påtvunget en annen versjon av kristendommen ved bruk av statlig makt. De ønsker heller å ta trosopplæring selv hvor de kan fremme en versjon av kristendommen som de tror på.

Kommentar #318

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
Dere vil også nekte disse barna å få kunnskap om all religion. Dere ønsker i bunn og grunn det samme som hva kommunistene ikke fikk til; å få fjernet religion fra samfunnet.

Min datter har nå vært i kirken, søndagsskolen, i buddhistiske templer, på en Id feiring, hos en spåkone som iblant ble tatt over av en apekatt :) Hun har nok mer kunnskap om og erfaring av ullike religioner enn mange kristne barn.

Kommentar #319

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Du lærer nok om bibelen i kirken, dersom du velger å gå ditt. Mange kristne synes også det er en god ide. Spesielt de kristne som ikke tilhører statskirken og som har opplevd å bli påtvunget en annen versjon av kristendommen ved bruk av statlig makt. De ønsker heller å ta trosopplæring selv hvor de kan fremme en versjon av kristendommen som de tror på.

Mener du virkelig at staten bruker makt mot barn nå i Herrens år 2014 og tvinger barna til å tro på deres versjon av kristendom?

Kommentar #320

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
Mener du virkelig at staten bruker makt mot barn nå i Herrens år 2014 og tvinger barna til å tro på deres versjon av kristendom?

Barn må på skolen. De må ha RLE. Man får ikke fritak. I RLE faget er det en overvekt av kristendom, opp mot halvparten. For en 6 åring som får fag formidlet av en autoritet og i en så stor mengde så har det selvsagt en misjonerende virkning. Så, ja selvsagt er det utøvelse av statlig makt. Det er også etter min mening en uakseptabel bruk av makt, i motsettning til f.eks undervisning i matte som kan forsvares. Dette fordi tro har en spesiell plass og er en del av en persons identitet. Noe personen selv skal få bygge uten statlig påvirkning.

Kommentar #321

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Min datter har nå vært i kirken, søndagsskolen, i buddhistiske templer, på en Id feiring, hos en spåkone som iblant ble tatt over av en apekatt :) Hun har nok mer kunnskap om og erfaring av ullike religioner enn mange kristne barn

Men jeg skjønner ikke da at du skal være mot at de barna som ikke har samme mulighet skal få denne lærdommen fra skolen? Det er f.eks ikke de barna som spiller et instrument utenfor skolen som trenger musikk på skolen mest, men de barna som ikke har fått den muligheten. Dattera mi f.eks har ikke vært like heldig som dattera di, så hun har satt pris på hva hun har fått lært på skolen. F.eks nå så ligger KRLE boka oppslått fordi hun har prøve i morgen om katolisismen og den ortodokse kirke. Hun har stilt meg en del spørsmål, men jeg har ikke kunnet gi henne svar på alt. Da er det bra med Google. ;)

Jeg er glad hun får lærdom om dette da det handler om hva som fins i samfunnet og som er viktig for mange.

Kommentar #322

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Barn må på skolen. De må ha RLE. Man får ikke fritak.

Jeg trodde at de barna  til foreldre som ikke ville ha KRLE fikk fritak? Jeg husker jo fra skolen at jeg hadde kristendom. Tror nok heller det hadde motsatt virkning enn at det var misjonerende for min del. Det har nok større misjonerende virkning det barnet dit får oppleve. Når du tar det med i kirker ol. Men du passer kanskje på å antimisjonere om det samtidig for at hun ikke skal søke seg dit senere? For hvorfor er du så redd for alle andre barn at de skal bli kristne av KRLE på skolen?

Kommentar #323

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Jeg ser ikke dette problemet.

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
I RLE faget er det en overvekt av kristendom, opp mot halvparten. For en 6 åring som får fag formidlet av en autoritet og i en så stor mengde så har det selvsagt en misjonerende virkning. Så, ja selvsagt er det utøvelse av statlig makt.

At grunnskolen gir mer plass til kristendommen enn til de andre verdensreligionene ser jeg ikke på som mer problematisk enn at Einar Gerhardsen får mer plass enn Olof Palme.

Det som virkelig er et problem med det nye krle-faget, er at kristendommen trekkes ut av religionsdelen av det gamle rle-faget. Følgelig er det ikke de sekulære som frykter kunnskapsformidling om religioner i grunnskolen, det er de kristne (Krf) som har dette problemet.

Vi kan jo ha et tilsvarende fag om politikk på videregående skole: "sosialdemokrati og politikk".

Kommentar #324

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
et er f.eks ikke de barna som spiller et instrument utenfor skolen som trenger musikk på skolen mest, men de barna som ikke har fått den muligheten.

Tro, politikk og musikk, matte. Ser du ingen forskjell på disse fagene? Tro og politikk handler ikke så mye om rett og galt som om personlige valg og identitet. For meg som ateist så er min ikke tro like viktig som din tro, og jeg ønsker ikke at din tro skal ha 50% av et religions og livssynsfag. Det gjør at staten gir din tro både større vekt, mer innflytelse og større kredibilitet en det som faktisk er mitt livssyn og hva jeg mener er av det gode. Du kan forsøke og se poenget ved å fjerne deg fra din tro og sette politikk inn istedenfor. La oss ta det partiet du stemmer på og mener har rett politikk. Så tenker du deg at staten sier at vi skal ha ett fag om politikk der dine barn skal ha 50% av undervisningen. Dette partiets politikk vil få over halvparten av tiden. 10 andre partier får dele på resten. Ville du synes det var greit? Jeg håper ikke det. Jeg gjør det ihvertfall ikke.

Kommentar #325

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
Jeg trodde at de barna til foreldre som ikke ville ha KRLE fikk fritak?

Nei, man får ikke fritak eller alternativ undervisning. Det ville fortsatt vært problematisk, siden det ville være ugreit at en elev i en klasse ble trukket ut av felleskapet, noe jeg ikke ville utsatt mitt barn for. Det ville fortsatt blitt tvang.

Kommentar #326

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
At grunnskolen gir mer plass til kristendommen enn til de andre verdensreligionene ser jeg ikke på som mer problematisk enn at Einar Gerhardsen får mer plass enn Olof Palme.

I et historiefag absolutt. Dette er ikke et historiefag.

Kommentar #327

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Så tenker du deg at staten sier at vi skal ha ett fag om politikk der dine barn skal ha 50% av undervisningen. Dette partiets politikk vil få over halvparten av tiden. 10 andre partier får dele på resten. Ville du synes det var greit? Jeg håper ikke det. Jeg gjør det ihvertfall ikke.

Men mener du at vi ikke skal ha om politiske partier i undervisningen på skolen da det fins mennesker i Norge som ikke stemmer? At de skal bli hørt like mye som de som stemmer?

Jeg er for at det blir undervist om alle religioner, da kunnskap er viktig, og dette er ikke noe untak. Men kristendom har en større rolle i Norge da Norge har vært et kristent land i 1000 år. Og det har hatt invirkning på Norge i stor grad. Derfor er kristendom et viktig fag, da de fleste høytider vi har har kommet pga. kristen tradisjon. Og det er viktig at barna får undervisning om dette. Skjønner ikke hvorfor du er imot dette. Mener du at det samme gjelder politikk? At om du ikke stemmer på noen partier så skal ingen barn få undervisning om politikk? Det høres for meg egoistisk ut. Men jeg tror ikke du mener det om politikk.

Kommentar #328

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
Men mener du at vi ikke skal ha om politiske partier i undervisningen på skolen da det fins mennesker i Norge som ikke stemmer? At de skal bli hørt like mye som de som stemmer?

Jo man skal ha om politiske partier i historie og samfunnsfag. Men ikke i et idepolitisk fag der ett parti får mesteparten av undervisningen, og som starter når barna er 6 år og ikke forstår faget.

Kommentar #329

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Jo man skal ha om politiske partier i historie og samfunnsfag. Men ikke i et idepolitisk fag der ett parti får mesteparten av undervisningen, og som starter når barna er 6 år og ikke forstår faget

Det er jo snakk om norsk religion som får større plass enn utenlandske religioner. Undervisningen blir så klart lagt opp til hvor gamle barna er. Det ser jeg ikke på som noe problem. Om vi tenker oss at vi har fysiske, psykiske og åndelige behov, slik jeg husker fra lærerboka, så kommer religon inn under åndelige behov, sammen med musikk og kunst. Derfor syns jeg det bør være et eget fag, slik musikk og håndarbeid er det. Men selvsagt kan det også i tillegg få plass i andre fag.

Kommentar #330

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
Det er jo snakk om norsk religion

Norsk religion? Jesus? Fra Oppdal?

Nei, Randi. Tro er personlig. Det er hva hver enkelt av oss tror på eller holder som sannheter og verdier.

Kommentar #331

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
Det er jo snakk om norsk religion som får større plass enn utenlandske religioner. Undervisningen blir så klart lagt opp til hvor gamle barna er. Det ser jeg ikke på som noe problem. Om vi tenker oss at vi har fysiske, psykiske og åndelige behov, slik jeg husker fra lærerboka, så kommer religon inn under åndelige behov, sammen med musikk og kunst. Derfor syns jeg det bør være et eget fag, slik musikk og håndarbeid er det. Men selvsagt kan det også i tillegg få plass i andre fag.

Men har du ikke fått med deg at VI synes dette er et problem? Og "vi" betegner da en uspesifisert gruppe av sekulære, ingen vet vel helt hvor mange, men det er i hvert fall ikke begrenset til HEFs 80000 medlemmer. Det har kommet mye motstand mot dette KRLE-faget, også fra lærerhold.

Hvorfor skal noen nordmenn oppleve at deres religion blir framhevet mer enn andres, mens nordmenn med andre livssyn må oppleve å bli avspist med langt mindre dekning? Er det slik at noen livssyn er norskere enn andre?

I Norge har vi verdens uten sammenligning største ansamling av organiserte humanetikere/livssynshumanister. Er det noe som virkelig særpreger Norge, så er det det store antallet organiserte sekulære. Undersøkelser viser at 1/3 av folket forbinder seg med dette livssynet. Hvorfor får ikke vi større plass i undervisningen, da? Og på en skole der muslimer er i klart flertall - hvorfor vies ikke større plass til Islam? Hvorfor denne forskjellsbehandlingen?

Kommentar #332

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Norsk religion? Jesus? Fra Oppdal?

Nei, Randi. Tro er personlig. Det er hva hver enkelt av oss tror på eller holder som sannheter og verdier

Du vet at kristendommen har vært i Norge i 1000 år. Det må da bety noe? Tro er ikke bare personlig. Tro er noe man har sammen. Og under ulike høytider som har kommet til å bli tradisjoner i Norge. Disse tradisjonene som til og med ateister syns er koselige. Selvsagt bør man lære om disse tradisjonene og hvordan de har blitt til. Det fins mye man kan få kunnskap om når det gjelder religion. Om man ikke får noe kunnskap om de forskjellige religionene så kan man heller ikke tro på disse. Er det ikke det som er dit mål? At barn får minst mulig sjanse til å tro på noen religioner, slik at de kan bli ateister slik du er? Da misjonerer du får dit syn. Og jeg syns det handler litt om at du ønsker å kneble ytringsfriheten til å det å få ytre seg om kunnskapen til de forskjellige religioner. 

Kommentar #333

Kirsten Schei

17 innlegg  1008 kommentarer

Dere?

Publisert over 5 år siden

Jeg må virkelig spørre hvilken menighet du mener du og andre ateister/humanister mener dere tilhører?

Forøvrig har jeg dyp forståelse for hvor stor uforstand du forsøker å komme unna med her, når du virkelig har behov for å be kvinner tie fordi de er kvinner. Det var nok helt andre tanker Paulus la til grunn når dette ble skrevet. Studier anbefales.

Forøvrig må jeg virkelig ha vippet deg kraftig av pinnen ,så kraftig at du har bibelske  behov!

Jeg gratulerer meg selv:-)

Kirsten Schei

Kommentar #334

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
I Norge har vi verdens uten sammenligning største ansamling av organiserte humanetikere/livssynshumanister. Er det noe som virkelig særpreger Norge, så er det det store antallet organiserte sekulære. Undersøkelser viser at 1/3 av folket forbinder seg med dette livssynet. Hvorfor får ikke vi større plass i undervisningen, da? Og på en skole der muslimer er i klart flertall - hvorfor vies ikke større plass til Islam? Hvorfor denne forskjellsbehandlingen?

Jeg tror det kommer av nettopp kristne tradisjoner og høytider som er noe som er viktig for samfunnet. Det å feire jul påske og pinse f.eks. At man gjør noe sammen i hele Norge. Noe som binder Norge sammen.  Noe som vi i Norge har fulgt i mange år.

Jeg vet ikke hvor stor plass humanisme får i KRLE faget, men selvsagt er jeg for at de også får stor plass. Jeg vet min datter har hatt om humanisme på skolen, så noe plass har det ihvertfall fått. Jeg syns ikke man skal kjempe for det ene og mot det andre. Men at vi velkomner begge deler. Selv syns jeg at kristendommen skal få større plass enn "utenlandske" religioner, da jeg mener at utlendinger først og fremst skal tilpasse seg Norge og ikke motsatt. Selvsagt skal de få ha sine tradisjoner og høytider, men jeg mener det sal være som nå at fridagene skal følge de norske tradisjonene og høytidsdagene.

PS. Det er litt morsomt syns jeg, men jeg har lest fra KRLE boka til dattera mi om din far? farfar? som grunnla humanismen i Norge?  :-)

Kommentar #335

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Så la oss nå beholde det Norske, felleskapet, dugnadene, små forskjeller på fattig og rik ... politikken. Det som utfordrer er den globale liberalismen og vår oljerikdom. Det er ikke behov for å kalle Norge kristent, og det er ikke behov for KRLE eller RLE.

KRLE er det mulig å diskuttere, - selv som kristen. En amerikansk pinsevenn, professor i teologi, til og med, ble nærmest sjokkert da jeg orienterte han om en offentlig debatt i Norge om bønn i den offentlige skolen for noen år tilbake. At kristne kunne kreve det, var uforståelig for ham.

Samtidig er jeg enig med Ferling: Språk og religion er det som reelt sett definerer fellesskapet. Selv om USA har et sekulært skille mellom stat og religion, sverges den amerikanske presidenteden med hånda på Bibelen, og en pastor ber deretter en (lang) bønn. Selv presidenten referer til Gud i mange sammenhenger.

Kommentar #336

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Nå har kristendommen sluttet å være et slikt felles samlingspunkt - men fortsatt har vel vi nordmenn et behov for fellesarenaer.

Dette er vel stridens kjerne: Hvilken betydning har kirken som et felles samlingspunkt? Enkelte humanetikere (som du) mener at betydningen har opphørt. Mens svært mange opplever at kirken fortsatt spiller en rolle som et felles samlingspunkt i Norge.

22. juli viste det. 80 % medlemsskap i Kirken viser det. At Stortinget ønsker å holde seg med egen prest, viser det. Kongehuset viser det. Etc, etc.

Svært mange nordmenn føler at noe vesentlig går tapt i den norske folkesjelen, dersom Kirkens posisjon svekkes. Ditt åpningsinnlegg tror jeg derfor har liten appell til nordmenn flest og oppfattes som en brysom aktivisme. I denne saken er du som en dissenter å regne. En posisjon jeg selv er vel vant med.

Kommentar #337

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Bare en saksopplysning: Selv på julaften er det bare 11% av nordmenn som går i kirken, iflg. SSBs statistikk.

Alt er relativt - vet du. NRK regner 11 innringere på et program som telefonstorm.

11 % er over 500.000 nordmenn. Så har du mor eller far eller noen flere som må være hjemme og passe på ribba. Og så har du alle de som hører på radioen og hører på julegudstjenester eller lar kristne julesanger prege atmosfæren. Det kristne preget på julefeiringen er fortsatt massivt.

Ikke rart - så unikt det 2000 år gamle juleevangeliet er i verdenslitteraturen med sitt fokus på barnet.

Kommentar #338

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.



Dette er vel stridens kjerne: Hvilken betydning har kirken som et felles samlingspunkt? Enkelte humanetikere (som du) mener at betydningen har opphørt. Mens svært mange opplever at kirken fortsatt spiller en rolle som et felles samlingspunkt i Norge



Da får de som føler tilknyttning til den norske kirke knytte sine bånd der, og vi andre gjør det et annet sted. Det er vel ikke værre enn som så? Eller mener du at jeg må stå ansvarlig for ditt behov for kristne bånd?

Kommentar #339

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
Tro er noe man har sammen.

Nei, vi har det ikke i sammen. Men du kan fint ha det sammen med andre kristne. Du kan ikke dytte meg inn i dette vi sammen, du kan ikke dytte en god del ulike mennesker inn i ditt sammen. Like lite jeg som jeg kan kreve at du skal ha min ikke tro til sammen med meg. Ønsker du virkelig det av meg? Klarer du deg ikke med de som deler din tro? Er ikke det nok?

Kommentar #340

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Da får de som føler tilknyttning til den norske kirke knytte sine bånd der, og vi andre gjør det et annet sted. Det er vel ikke værre enn som så? Eller mener du at jeg må stå ansvarlig for ditt behov for kristne bånd?

Jeg ble litt nysgjerrig. Er du også imot gudstjenester/kristne program i TV og radio?

Kommentar #341

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Kirsten Schei. Gå til den siterte teksten.
At dette du her ikke klarer, de aller fleste steder benevnes som tilpasningsproblemer/forstyrrelser.

God bedring.

En diagnose du! Du verden. Vår egen forumpsykolog.

Tilpasningsforstyrrelse, tilstand med subjektivt ubehag og følelsesmessige vansker i en slik grad at det vanligvis hemmer psykososial funksjon. En tilpasningsforstyrrelse representerer en mistilpasset reaksjon på en erkjent psykososial belastning. Tilpasningsforstyrrelser kan oppstå i perioder som krever tilpasning til vesentlige forandringer i tilværelsen som etter en belastende livshendelse (tap ved dødsfall, separasjon, migrasjon), eller i perioder som representerer en utviklingsmessig overgang eller krise (f.eks. det å begynne på utdannelse, bli foreldre, mislykkes med å nå viktige personlige mål, bli pensjonist.) Individuell sårbarhet kan spille en viktig rolle for utvikling av symptomene ved tilpasningsforstyrrelse, men det antas at tilstanden ikke ville oppstått uten belastningen. Symptomene kan variere og omfatte depresjon, angst, bekymring eller en blanding av disse. Særlig hos ungdom kan atferdsproblemer være et ledsagende fenomen. Ved en tilpasningsforstyrrelse vil symptomene forsvinne når belastningene minker. Definisjonsmessig varer ikke en tilpasningsforstyrrelse ut over ca. 6 måneder.

Behandling

Samtaler om de belastende hendelsene og vanskelige følelsene med vekt på å hjelpe personen til å sortere ut følelser og problemer, er den viktigste behandling ved tilpasningsforstyrrelser. En slik sortering av problemer og følelser gjør at personen får oversikt og kan prioritere hvilket problem som først bør håndteres. Dette reduserer hjelpeløshet og eventuell håpløshet, og det demper derfor plagsomt sterke følelser av angst, fortvilelse, irritasjon eller sinne. Behandlingen kan utføres av lege, psykolog eller en annen person som har erfaring og kunnskap i å hjelpe mennesker i krise. Det er vanligvis ikke behov for tillegg av legemidler, men hos noen kan kortvarig bruk av benzodiazepiner ved markerte søvnproblemer være aktuelt. Dersom symptomene vedvarer og forsterkes, eller hvis personen utvikler markert funksjonssvikt i arbeid og dagligliv, må man vurdere om det har utviklet seg en regulær psykisk lidelse (f.eks. depresjon eller angst) som en følge av hendelsene. Dette skjer hos anslagsvis 5 % som opplever store belastninger og krever vurdering av lege.

Lege hel deg selv :)

Så får vi se hvor lang tid det tar før både ditt og mitt innlegg blir slettet, som seg hør og bør. Dette er et lavmål av debattpraksis.

Kommentar #342

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Nei, vi har det ikke i sammen. Men du kan fint ha det sammen med andre kristne. Du kan ikke dytte meg inn i dette vi sammen, du kan ikke dytte en god del ulike mennesker inn i ditt sammen. Like lite jeg som jeg kan kreve at du skal ha min ikke tro til sammen med meg. Ønsker du virkelig det av meg? Klarer du deg ikke med de som deler din tro? Er ikke det nok?

Skjønner virkelig ikke at du kan misforstå så ille (uff). Kanskje med vilje? Selvsagt har ikke du og jeg tro sammen. Det har man med de man har samme tro med. Har virkelig ikke tenkt å dytte deg inn i min tro.  Tro må vi velge ut fra den kunnskap vi tror på, ytlig sagt. Selvsagt er det noe mye dypere, men det skal jeg ikke komme inn på. Men mange står sammen med den tro de har. Da blir troen mye sterkere. Det er jo også mye kosligere å feire jul med flere enn å gjøre det alene. Det gjelder mange andre sammenhenger også.

Kommentar #343

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
eg ble litt nysgjerrig. Er du også imot gudstjenester/kristne program i TV og radio?

TV2 er en komersiell kanal. De får nå sende det de ønsker og det som bringer inn penger. NRK er en offentlig kanal. Mitt syn på en rikskanal er at de skal sende en del smale programmer som ikke får plass på de komersielle kanalene. Det kan gjelde både nyheter på Samisk, religiøse progammer, klassisk musikk osv. Så jeg er ikke helt imot.

Jeg synes at type julekalender bør ikke være forkynnende, der man går for bredden fremfor det smale.

Kommentar #344

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
Det er jo også mye kosligere å feire jul med flere enn å gjøre det alene. Det gjelder mange andre sammenhenger også.

Jeg har koslige julefeiringer uten at det ligger noen religion der. Så håper jeg flest mulig andre også har en hyggelig jul på den måten som gir dem mening. Jeg ser på en måte ikke et problem i at man finner sin egen vei. Så er det enkelte fellesting som er ok. Julenisser og grantrær osv. Ting som man kjenner igjen, og som Morten sier ting som man kan legge forskjellige ting i. Der kristne kan se stjernen over stallen kan andre bare se en fin stjerne. Så vet vi at enkelte symboler har elementer fra flere kilder. Jeg ser nå ikke problemet i dette. Jeg kunne ønske at det som bandt oss sammen som en nasjon var en felles forståelse av respekt for individet og respekt for forskjeller. At det kunne bringe oss sammen mer enn at noen måtte offre den de er for at vi skulle få ett slags illusorisk felleskap.

Kommentar #345

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
TV2 er en komersiell kanal. De får nå sende det de ønsker og det som bringer inn penger. NRK er en offentlig kanal. Mitt syn på en rikskanal er at de skal sende en del smale programmer som ikke får plass på de komersielle kanalene. Det kan gjelde både nyheter på Samisk, religiøse progammer, klassisk musikk osv. Så jeg er ikke helt imot.

Ok. Det forundrer meg litt, men bra det da. :-)

Kommentar #346

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg kunne ønske at det som bandt oss sammen som en nasjon var en felles forståelse av respekt for individet og respekt for forskjeller. At det kunne bringe oss sammen mer enn at noen måtte offre den de er for at vi skulle få ett slags illusorisk felleskap

Jeg er enig i dette. Men da mener jeg vi trenger kunnskap om hverandre også, og da hverandres religion, kultur og tradisjoner. Derfor ser jeg skolen som en viktig redskap til å få opplysning for andre som tenker ulikt enn en selv, eller likt for den sagt skyld. Man lærer hva man har for likheter og forskjeller. Man lærer seg å respektere hverandre for det den er uansett tro. Og kanskje lærer man å forstå de ekstreme slik at man kan snakke de til rette?( Det hadde jo vært flott om man kunne det.)  Religion er noe som sitter dypt i religiøse mennesker og man kan ikke være likegyldig til hva religion betyr for de forskjellige. Jeg tror religion i skolen er en brobygger mellom mennesker med forskjellig tro.

Kommentar #347

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
Derfor ser jeg skolen som en viktig redskap til å få opplysning for andre som tenker ulikt enn en selv, eller likt for den sagt skyld. Man lærer hva man har for likheter og forskjeller. Man lærer seg å respektere hverandre for det den er uansett tro. Og kanskje lærer man å forstå de ekstreme slik at man kan snakke de til rette?( Det hadde jo vært flott om man kunne det.) Religion er noe som sitter dypt i religiøse mennesker og man kan ikke være likegyldig til hva religion betyr for de forskjellige. Jeg tror religion i skolen er en brobygger mellom mennesker med forskjellig tro.

Det er der jeg tenker at hver tro/livssyn må likestilles. Likestilles i verdi, i omfang. En religion er ikke viktigere enn en annen. Man kan ikke vise respekt ved forskjellsbehandle. Jeg hverken opplever respekt av et type KRLE fag, og det fører absolutt ikke til at jeg respekterer de som setter seg selv både først og over meg.

For meg så ville ett etikkfag vært bedre. Der man lærer å vurdere etikk og moral. Der kan religion være en liten del der man kan analysere dem som et etisk verktøy blant mange. Der alle møter hverande som likemenn. Det er vel hva det handler om. Hvordan kan vi leve sammen når vi er så forskjellige? Moral, hvordan vi forholder oss til hverandre. Det er der det blir så viktig å vite forskjellen på hva som er ditt og hva som er mitt. Hvor ditt er din religion som du må oppsøke, og mitt er min rett til å ikke bli presset inn i din tro av staten.

I tillegg kommer religion inn i historiefag og samfunnsfag. Han Nilsen Hauge har en plass i norgeshistorien. Frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen har en plass i samfunnsfaget.

Kommentar #348

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Det er der jeg tenker at hver tro/livssyn må likestilles. Likestilles i verdi, i omfang. En religion er ikke viktigere enn en annen. Man kan ikke vise respekt ved forskjellsbehandle. Jeg hverken opplever respekt av et type KRLE fag, og det fører absolutt ikke til at jeg respekterer de som setter seg selv både først og over meg.

For meg så ville ett etikkfag vært bedre. Der man lærer å vurdere etikk og moral. Der kan religion være en liten del der man kan analysere dem som et etisk verktøy blant mange. Der alle møter hverande som likemenn.

I tillegg kommer religion inn i historiefag og samfunnsfag. Han Nilsen Hauge har en plass i norgeshistorien. Frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen har en plass i samfunnsfaget

Jeg mener at kristendommen må settes før de andre religioner da mye av våre tradisjoner kommer fra kristendommen. Og tradisjoner er viktige for samhørigheten vi har til hverandre. Jeg håper ikke det blir slik at vi må slutte å feire jul og påske fordi invandrere kan føle seg utenfor. Jeg mener at innvandrere må godta norsk kultur slik vi må godta at andre land vi besøker har en annen kultur enn vi selv har. Og det er jo bare hyggelig å bli kjent med andres kultur også.

Norge har vært kristent i 1000 år og bør ha en særstilling, da norske barn bør lære seg først og fremst om den tro deres forfedre har levd med og som er den største religionen i både Norge og verden.

Men det betyr ikke at man skal lære seg lite om andres religion. Norske barn bør få et innblikk i alles religon for å forstå den bedre og til å lære seg å godta at andre tror forskjellig fra en selv. Og humanisme bør man også lære om.

I religionsfaget så lærer man seg mer enn det man ville ha gjort i samfunnsfag og historie. I religionsfaget så lærer man mere enn det man hadde gjort om det hadde fått en liten spalte i et annet fag. Religion er noe som bety mye for de fleste mennesker i verden, og det er noe man bør få kunnskap om. I skolen så lærer man seg om det meste, og det bør inkludere religion.

Kommentar #349

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Aksiomer

Publisert over 5 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Hvis du i utgangspunktet er utstyrt med en hjerne som tillater deg å akseptere metafysiske postulater, kan du vel godta hva det skal være.

Min hjerne er ikke i stand til uten videre å tro metafysiske postulater fremmet av Martin Luther, Muhammed eller Amalie Skram (eller andre naturalister).

Mitt poeng er, for å trekke toget tilbake på sporet, at man kan ikke godta påstander om faktiske saksforhold bare fordi det er "samfunnsmessig smart".

OK - la oss glemme postulatene - ingen av oss bygger på det. Aksiomer derimot, må vi alle støtte oss til, enten vi er teister eller ateister.

Kant: «All kunnskap har et trosmessig element».

Hafstad: "Tro er en nødvendig del av all viten, også for ateister."

Kommentar #350

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
Jeg mener at kristendommen må settes før de andre religioner da mye av våre tradisjoner kommer fra kristendommen

Det er her problemet oppstår. Du seir at Norge må sette kristendommen før alle andre, inkludert meg som ateist. Du forventer at jeg skal akseptere det. Det du gjør er å sette oss på hver sin side av en kamp. Du med en kamp for å ta fra meg mine rettigeter (trosfrihet), og jeg med en kamp mot de som vil tråkke på mine rettigheter.

Det er i hovedsak to måter å gjøre dette på. Den ene er at en fortsetter å kjempe for at alle skal ha like rettigheter, som er der jeg er for tiden. Den andre er at mine rettigheter kun kan komme ved at jeg bekjemper den konkurrent som står for undertrykkingen, og det er en del ateister som er der. Dersom en ikke kan leve sammen og respektere hverandre så er det et helt logisk og legitimt standpunkt.

Ha dette i tankene de gangene du tenker at kristne ikke blir respektert i samfunnet. En grunn kan være at de dere forsøker og trykke ned for å fremme egen religion faktisk føler seg tråkket på og har en naturlig antipati mot den religion som disse menneskene skyver foran seg. Det er naturlig konsekvens av de valg dere tar.

I praksis så spiller deg seg ut slik på hjemmebane. Jeg lærer barna respekt for andre. Jeg svarer på spørsmål om andre religioner og kulturer og forsøker å være balansert. "Noen tror på at en Gud skapte verden, andre tror på andre guder".

Så begynte den eldste på skolen og kom hjem og sa at "Gud skapte verden", hvor jeg måtte korrigere lett med "Noen tror at Gud skapte verden." og så snakke litt om bevis. Jeg må forholde meg til den virkelighet jeg og barna er i, og troen var bragt inn og det av en autoritet, læreren, hvor det ikke var klart for barnet at læreren ikke fortalte hva som var sannhet. Barnet var for lite til å forstå. (Hint, overtramp).

Så går det litt tid, og ungen har en enorm stor del kristendom og en liten andel av annen trosrettnigner, noe som selvsagt påvirker hennes fokus og jeg må da forholde meg til det og snakke om respekt for andre. Her kommer det også frem at jeg mener at kristne ikke viser respekt for andre, at de ikke viser respekt for henne, og at det er noe som jeg ikke liker.

Når KrF trumfer gjennom KRLE så sier jeg rett ut at dette dessverre er noe en må forvente av kristne. Nok av dem bryr seg ikke nok om andre til at de ønsker å vise den respekt de fortjener for sin anderledes tro eller sitt anderledes livssyn.

Så der er vi. Ungen har nå et langt mer negativt syn på kristendom og kristne en jeg hadde ønsket å formidle, men for meg er respekt en viktig verdi å lære barna. Det inkluderer å lære de at de ikke bør eller skal akseptere å bli behandlet med manglende respekt. At de har en egen verdi, at de skal kunne være den som velger i eget liv, og at de skal respektere andre som autonome mennesker. Dette går som en rød tråd i de verdier jeg formidler i spørsmål som f.eks homofili til banale ting som når barna sier at gutter må blått, kan ikke ha kjole, og kan ikke ha langt hår. Hvis de ønsker, så er vel det greit? Du får nå ta på deg det du liker, det er ditt valg.

KRLE faget går på tvers av de verdier jeg formidler til barna og det vil selvsagt vise seg. Hvorfor skal skolen gå på tvers av mine verdier? Hvorfor skal skolen formidle en religion eller et politisk syn? Det blir et spørsmål som vil komme etterhvert, der mange føler at skolen og lærerne er venstrevridde. Jeg er selv på venstresiden, men har intet ønske om at skolen skal formidle dette syn, hvor mange foreldre faktisk stemmer på høyresiden og at det sier noe om hvem de er som personer og hva de ønsker å formidle til sine barn.

Barna skal lære fakta. Det finnes en høyre og venstre akse (e.l), dette er noen sentrale verdier/syn hos x og y, dere må finne ut hva som er deres syn. Dette er å vise respekt for barna som autonome mennesker. Dette er å lære respekt i praksis. Så er det dessverre slik at så mange mennesker mener at de sitter på fasiten og de har en rett til å oppdra andre til å bli som de selv ønsker at andre skal være (jeg sier ikke som seg selv, siden de ofte ikke viser særlig mye av det de hevder å stå for. Altså kjærlighet for andre er ikke å tråkke på deres egenverd. Egenverd har mye med autonomi å gjøre).

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
16 dager siden / 1202 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
22 dager siden / 1201 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
8 dager siden / 845 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
4 dager siden / 805 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 620 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 580 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere