Bare et toalettbesøk..

Jeg står på Bergen Busstasjon. Det er søndag. Jeg står og venter på en venn.En kvinne kommer løpende. Fortvilet ser hun seg omkring. -Hvor er toalettet? Jeg hører henne spørre rundt omkring i boder og kiosker som holder åpent. Hun har sikkert fått et svar når hun styrter opp rulletrappen, bortover en korridor. Noen korte minutter senere er hun tilbake. -Døren er låst, myntapparatet fungerer ikke! Hun nesten roper av fortvilelse.

Jeg skjønner at kvinnen er desperat. Jeg forteller henne at det er et toalett på byens offentlige bibliotek ( ja, til og med åpent på søndag!) -det er bare 100 m å løpe! Hun nesten gråter av takknemlighet – og jeg opplyser henne om at hun må ha med seg en 5-krone. For sikkerhets skyld så tilbyr jeg henne en – hun  tar imot. Hun er borte. En alminnelig kvinne som måtte på do – ikke en sigøyner eller uteligger...

Jeg reiser mye omkring i Norge. Toalettene langs veiene virker skitne eller de er stengt.

Kjente turiststeder har også sine toaletter, men kommunene strever med å holde dem i orden.Kanskje evner ikke kommunene å prioritere denne slags behov? Det hele faller litt utenom – og folk finner vel alltids en løsning.

Jeg har selv kommet til Oslo S og ikke hatt den nødvendige 10- kronen som må til for å «slippe inn». Jeg har måttet løpe langt for å finne minibanken – og senere et sted som ville veksle de store sedlene. Dette kan ikke være like greit for alle.

For noen uker siden var jeg på reise i Tyrkia. I noen av fattigste områdene av landet. Overalt hvor der fantes turister og severdigheter var der også anledning til toalettbesøk. Pent antrukne menn sørget for holde alt rent og fint. Det kostet minimalt  å komme inn, men hadde man ikke pengene fikk man likevel gjøre sitt fornødne; så fikk man heller komme tilbake og betale etterpå – man er da ikke uanstendig?

I Norge er vi blitt så pripne at vi knapt vil forstå at mennesker som er underveis også har sine behov. Vi vil ikke forstå det. Vi er hinduer av øverste kaste.

Jeg kjenner til reiseselskaper som dropper kjøreturen ut til viktige attraksjoner fordi stedene ikke har egnede sanitærforhold. Vi lager dog mer enn gjerne glansede brosjyrer om stedene..

Jeg spekulerer litt på dette. Forteller dette noe om oss?  For noen dager siden støtte jeg på en mann som gjorde fra seg bak en kirke, ved siden av ham stod barnevognen. Han så fortvilet på meg; - jeg beklager. Her var ikke noe sted. – Jeg måtte beklage jeg også.

Menneskelige behov kan være så mangt. Et samfunn som ikke forstår selv de enkleste behov har sviktet – er det sivilisasjonen som slår sprekker?