Marita Synnestvedt

51

Sviket mot uføre

Det er ikke lenge siden Erna Solberg sa det var så flott at noen stod frem og snakket om sine selvmordstanker. At hun, med sitt forslag til statsbudsjett, kan være med på å inngi uføre mennesker selvmordstanker, ofrer hun tydeligvis ikke en tanke.

Publisert: 28. okt 2014

Jeg husker fremdeles hva Siv Jensen sa da hun hun kom til regjeringsmakt: Minstefradraget, som det var gått rykter om at regjeringen Stoltenberg ville frarøve uføre, skulle bestå. I min naivitet trodde jeg at hun mente for bestandig. Som mangeårig medlem av finanskommiteen visste selvfølgelig Siv Jensen at det uansett var snakk om en overgangsordning, frem til 2018. Det var som å få et slag i ansiktet, den dagen jeg skjønte at jeg var blitt ført bak lyset. Hverken de rødgrønne eller de mørkeblå partiene har hatt noen som helst intensjon om å la landets uføre få fortsette å ligge samfunnet til last. 

Selv har jeg nettopp fått brev fra NAV om at uføretrygden heretter vil bli definert som inntekt - og skatten økes i forhold til dette. Som kompensasjon økes trygdeinntekten en smule, mens skattetrekket fremdeles er uvisst. Det bør helst bli lavere enn skattetrekket jeg hittil har hatt, ellers vil det bli skikkelig smalhans. Særlig fordi jeg på sikt heller ikke vil få trukket fra dokumenterbare utgifter til medisiner og behandlinger, beregnet på å øke livskvaliteten. Som kronisk smertepasient er jeg overfølsom overfor trekk, vind og kulde; leddene verker og jeg blir stiv som en stokk, ute av stand til å gjøre annet enn å lide meg gjennom tilværelsen. I en slik situasjon kan det mange ganger være lettere å gi opp enn å prøve å eksistere videre. Det er ikke mange ukene siden statsminister Erna Solberg mente det var så flott at enkeltmennesker stod frem og snakket om sine selvmordstanker. At hun, med sitt forslag til nytt statsbudsjett, kan være med på å inngi syke og uføre mennesker selvmordstanker, ofrer hun tydeligvis ikke en tanke. Men det er faktisk en sammenheng mellom penger og livskvalitet; med rede penger kan man i det minste kjøpe seg lindring, i praksis også et ønske om å leve videre. 

Jeg kan gå med på at minstefradraget ikke skal gis uansett, bare fordi man er uføretrygdet, men at det skal kunne knyttes til dokumenterbare utgifter til livskvalitetsnødvendige medisiner og behandlinger som ikke dekkes av frikortet. På den måten vil alle de som er redd for at midlene skal gå til tant og fjas bli betrygget - og uføre få dekket noen av merutgiftene man har på grunn av alvorlig (kronisk) sykdom. Det blir som for selvstendig næringsdrivende, bare enda mer knyttet til direkte selvoppholdsdrift. 

Brevet fra NAV inneholdt ingen opplysninger om hvordan jeg i all verden skal kunne opprettholde dagens livskvalitet, samtidig som det økonomiske livsgrunnlaget vil bli redusert. Derimot ble det beskrevet over flere sider hvor mye jeg skal kunne tjene ved siden av uføretrygden. Det til tross for at jeg har status som 100 prosent ufør. Kan ikke de som bestyrer landet prosentregning? Dersom jeg er i stand til å jobbe, er jeg vel heller ikke 100 pst ufør? Det sier seg jo selv. Jeg er selvsagt ikke i mot at man som ufør skal oppmuntres til å delta i yrkeslivet - og at man bør legge til rette for dette - men det finnes også mennesker som er i en såpass miserabel forfatning at yrkesaktivitet ikke er aktuelt. Alt snakk om inntektsmuligheter er bare spill for galleriet, en dårlig unnskyldning for å redusere trygden til en av de svakeste gruppene i samfunnet. 

Den nye holdningen til uføretrygd viser at samfunnet er på vei tilbake til den tiden da det var familie og slektninger som måtte ta seg av dem som ikke var i stand til å brødfø seg selv. Pussig nok har landet fremdeles økonomisk bæreevne til å la arbeidsdyktige kvinner gå ett år i svangerskapspermisjon, tvinge barnefedrene ut i fedrepermisjon og la friske, unge og arbeidsføre kvinner (menn) velge om de vil ta i mot kontantstøtte eller arbeide. Jeg antar at disse rettighetene også vil bli inndratt med det første. Det hører ingen steder hjemme å understøtte friske arbeidsdyktige mennesker samtidig som man prøver å frata uføre livsgrunnlaget. Det er blitt sagt at et sivilisert samfunn måles på hvordan det tar seg av dem som ikke kan ta vare på seg selv. I så måte er Norge i ferd med å bli mindre sivilisert. Det neste blir vel å legalisere aktiv dødshjelp.

marita.synnestvedt@gmail.com

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Marita Synnestvedt. Gå til den siterte teksten.
Alt snakk om inntektsmuligheter er bare spill for galleriet, en dårlig unnskyldning for å redusere trygden til en av de svakeste gruppene i samfunnet.

Takk for nok et godt innlegg!

Ja, dette er brød og sirkus for alle (unnskyldt uttrykket) pengene. Det er vanskelig å akseptere denne behandlingen av uføre, og salamiteknikken som tas i bruk for å beskjære en i utgangspunktet ikke for raus økonomi. Det jeg synes grenser til skammelig, er at det allerede overmette "borgerskapet", skal bli enda mettere. Selvsagt i tråd med de iberales programforpliktelse. altså Frp og Høire. Æres dem som æres bør, ikke sant? Du er samtidig innom de unge og friske, og jeg kan ikke annet enn å nikke samtykkende til den beskrivelsen du gir. Men  så er det da så meget enklere dersom man velger å være frisk og rik, enn syk og fattig.

Den beskjeden er nok gått hjem..

Kommentar #2

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Skattebegrensning for lavinntekter oppheves

Publisert nesten 5 år siden
Kersti Zweidorff. Gå til den siterte teksten.
Det er vanskelig å akseptere denne behandlingen av uføre, og salamiteknikken som tas i bruk for å beskjære en i utgangspunktet ikke for raus økonom

Takk for tilbakemeldingen.

Det viser seg at saken er verre enn som så. Hittil har det vært lovfestet en regel om skattebegrensning for mennesker med lav inntekt. Denne regelen skal nå oppheves. Det er med andre ord bare å forsyne seg fra dem som allerede har for lite.

Kommentar #3

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Hvordan bekjempe fattigdom og utenforskaphet

Publisert nesten 5 år siden

Følgende kommentar fikk jeg på Facebook av den alltid utrettelige fattigdomsbekjempende Kristin Egeland. Jeg synes den passer her:

Forskning viser at sjenerøse velferdsordninger ikke gjør at folk lar være å jobbe, og det fører ikke til synkende arbeidsmotivasjon. Folk i sjenerøse velferdsstater viser også mer positive holdninger til å jobbe enn tilfelle er i andre land (van der Wel 2012).
Hjelper det med reformer?

Hjelper det med reformer, økonomiske insentiver og aktivitetskrav når både produksjons- og konkurranseforhold på arbeidsmarkedet gjør det vanskelig for de med «lav produktivitet » å få innpass, eller når arbeidsgivere rett og slett sier nei? Det er de syke, de med helserelaterte ytelser og langtidsmottakerne av økonomisk sosialhjelp som dagens arbeidsmarkedet ikke har behov for og som arbeidsgiverne ikke vil ha."..."Det er svært uheldig hvis folk skremmes fra å søke offentlig hjelp. Det kan føre til nye og flere sosiale problemer hvis folk med reelle behov enten må få hjelp fra familien og venner eller leve i fattigdom. Et viktig poeng med velferdsstaten har alltid vært å sikre individets selvstendighet. Går utvikling i retning av at færre søker hjelp vil dette fundamentet trues.
Se til Sverige

I velferdspolitiske debatter blir vi stadig bedt om å se til Sverige. De har kuttet i trygdeytelsene, og andelen mennesker i «utenforskapet» har gått ned. Men, er det bra når svenskene de siste åtte åra (med høyrestyre) har finansiert skattekutt til de rike med velferdskutt til de svakeste?

Svensk statistikk (2012) viser at 140.000 svensker i arbeidsfør alder står helt uten registrert inntekt, studerer ikke og mottar heller ingen form for offentlig støtte - altså finnes det nå en stor gruppe som er enda mer utenfor enn dem som regnes i «utenforskapet».

Det er ikke velferdsordningene som undergraver velferdsstaten.

Velferdsordningene er rettigheter som anerkjenner at man skal være innenfor samfunnet uansett om man er frisk eller syk, i jobb eller ikke. Det som truer velferdsstaten er mistenkeliggjøringen av mennesker som får offentlige ytelser og beskriver ungdom som navere, at sykefravær skyldes latskap og at uføre mangler arbeidsmoral.
Truer den gode viljen

Det som truer velferdsstaten er hvis de universelle velferdsordningene erstattes av behovsprøvde. Da kan man risikere at viljen til å betale for godene forsvinner, og øke sannsynligheten for at skattebetalere med god inntekt får gode grunner til å melde seg ut av fellesskapet og heller satse på private ordninger. Det som truer velferdsstaten er medias omtale av «kraftig økning i sykefravær og antall uføre ». Da er det ikke rart at det finnes høy aksept for endring og kutt i velferdspolitikken

Kommentar #4

Marita Synnestvedt

51 innlegg  160 kommentarer

Fattigdomsbekjempelse

Publisert nesten 5 år siden
Marita Synnestvedt. Gå til den siterte teksten.
Følgende kommentar fikk jeg på Facebook av den alltid utrettelige fattigdomsbekjempende Kristin Egeland. Jeg synes den passer her:

Annett Arntzen er opphavskvinnen. Kristin Egeland dro ut essensen.

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1940 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1667 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1603 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1481 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 963 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere