Magne Lerø

Sjefredaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse
96

Løsrivelse i spenning

Når presten som eneste yrkesgruppe er tiltenkt beskyttelse i den nye loven for tros- og livsynssamfunn, er tiden inne for å rydde opp i en medarbeidertekning som minner om det indiske kastesystemet.

Publisert: 27. okt 2014

Den norske kirke er i ferd med å flytte hjemmefra. Tiden er overmoden. Statskirken skal senkes i glemselens hav og en sprell levende folkekirke skal oppstå. Nå gjelder det å få gjort det i praksis uten at en tråkker feil.

Det er en del skjær i sjøene. I begynnelsen av september sendte Kulturdepartementet ut en høring om hvordan skillet mellom staten og kirken kan skje. Den kom som et resultat at Kirkemøtet i 2013 sa de var klare til at kirken kunne bli et eget rettssubjekt og til å overta arbeidsgiveransvaret for prester, biskoper og andre kirkeansatte som formelt har staten som arbeidsgivere. Her er det mye mat for jurister med trossamfunn som spesiale, og de vokser ikke på trær.

Målet for staten er å få laget en ny lov for tros- og livssynssamfunn der det blir et eget kapittel om Den norske kirke. En rekke forslag som Kulturdepartementet ser for seg skal inn i loven, er nå ute på høring med frist 1. november. Kirkerådet har alt levert sin høringsuttalelse. Den er mild og konstruktiv i formen, men man merker en viss frykt for at staten skal legge føringer som det kan bli vanskelig for en «fri kirke» å gjøre noe med i ettertid.

Arbeidsgiveransvar. Kirkemøte og Kirkeråd har diskutert stolper opp og stolper ned om hvem som skal ha arbeidsgiveransvaret for hvem i kirken. De klarer ikke bli enige. Nå må de begynne i en ende. Det er å løfte prestene og biskopene over i en «verden for seg» og la dem fortsette i en egen arbeidsgiverlinje, som i dag. Det er det departementet nå legger til rette for, opptatt som det er av å markere biskopenes uavhengighet. Derfor blir de et «organ» direkte underlagt Kirkemøtet, ikke Kirkerådet. I lovs form slås det fast at kirken også skal ha proster og at hvert sogn skal være betjent av en prest. 

Departementet stopper ikke der. De vil sørge for at prestene ikke overstyres av det kirkelige «demokratibyråkratiet». I dag har leger, en del annet helsepersonell, vitenskapelig ansatte og dommere en profesjonsbeskyttelse i lovs form. De er ikke sekretærer for noen. De er gitt enn faglig frihet som administratorer ikke kan tukle med. Denne kampen fører i dag lærerne, men de har vanskelig med å vinne fram overfor styringskåte kommuner og direktorat.

Departementet vil slå fast at prester har et selvstendig faglig ansvar for sin forkynnelse, undervisning, sjelesorg og sakramentsforvaltning og føre inn i loven at «all prestetjeneste skal organiseres slik at prestene kan utøve sin tjeneste i samsvar med ordinasjonens forutsetninger og forpliktelser». Kantorene, kateketene og diakonene nevnes ikke med et ord. 

Jekke ned presten. Den norske kirke har de siste tiårene vært opptatt av å jekke prestene ned fra den opphøyede posisjon de en gang hadde i kirken. Det har vært nødvendig å rive dem ut fra en embetsmannstradisjon som det vanskelig kan gis en teologisk begrunnelse for. Samtidig har andre yrkesgrupper fått del i det kirkelige embetet, praktisk talt på lik linje med prestene. Derfor blir både diakoner, kateketer og endatil kantorer vigslet og kan skilte med eget tjenestebrev fra biskopen. Vi har altså fått et nivå to i menighetene under prestene, men bare prestene er både statsansatte og ordinert.

Kommunalt ansatte barne-, ungdoms- og menighetsarbeidere er på nivå tre, kirketjenere, sekretærer og øvrige ansatte på nivå fire. Trosopplæringskonsulenter havner nok på nivå tre. 

Det finnes ingen kirkeleder som vil si det er slik det er og bør være. De vil si at alle ansatte er like viktige. I praksis oppleves det annerledes. Nå har kirken en anledning til å rydde opp i et system med et A, B, C og D-lag som har visse fellestrekk med det indiske kastesystemet.

Departementets notat er kjemisk fritt for teologisk argumentasjon; man vet hva man ikke skal prøve seg på. Men når den ordinerte presten trekkes fram, klinger den lutherske embetsteologi i bakgrunnen: For at en menighet skal eksistere, er det kun én ansatt man trenger, det er en prest. Alt annet er fint å ha, men det konstituerer ikke en menighet. Den slags minimumsløsninger har jurister sans for i en tid da en ikke vet hvor mye ressurser en menighet vil rå over i framtiden.

Departementet har ingen mening om en prest skal lede en menighet eller hvilket organ som skal ansette dem. Det vepsebolet unnlater man klokelig å stikke hånden inn i.

 FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 27. OKTOBER 2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Ønsketenkning

Publisert nesten 6 år siden
Magne Lerø. Gå til den siterte teksten.
Statskirken skal senkes i glemselens hav og en sprell levende folkekirke skal oppstå.

Folket = kirken. Kirken= folket. Hva er det for noe?

Det minste problemet er hvordan de ansatte skal rangeres.

Kommentar #2

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Magne Lerø. Gå til den siterte teksten.
Samtidig har andre yrkesgrupper fått del i det kirkelige embetet, praktisk talt på lik linje med prestene. Derfor blir både diakoner, kateketer og endatil kantorer vigslet og kan skilte med eget tjenestebrev fra biskopen. Vi har altså fått et nivå to i menighetene under prestene, men bare prestene er både statsansatte og ordinert.

Her er du nok misinformert. I Dnk vert ikkje diakonar, kateketar og kantorar ordinert, men vigsla, og dei har ikkje del i det same kyrkjelege embetet som prestar, prostar og biskopar. Det kan vere at nokon trur dette i Dnk, men det er ikkje fakta. Det er berre prestar og biskopar som vert ordinert i Dnk, og bispeordinasjonen er forstått i forlenginga av presteordinasjonen (med eit særleg ansvar for kyrkja sin einskap og bevaringa av den apostoliske læra).

Diakonar, kateketar og kantorar har del i ei anna teneste, i si teneste. Men det betyr ikkje at dei (eller andre som verken er ordinert eller viglsa) er mindreverdige.

Det smått ironiske her er at du seier at fordelinga i Dnk “har visse fellestrekk med det indiske kastesystemet.” I dette kastesystemet er du mindreverdig om du har del i ein annan kaste enn visse andre. Dersom du skal kunna samanlikna dette systemet med systemet i Dnk (og i så og seie alle andre lutherske kyrkjer), må du fyrst etablere den fylgjande premissen: Du er mindreverdig om du ikkje er prest eller ikkje har del i det kyrkjelege embetet. Det er premissen som ligg bak, og utan den premissen dette argumentet ditt saman.

Og sidan det er DU som hevder dette argumentet, må det jo bety at det er DU som meiner at du er mindreverdig om du ikkje er prest eller ikkje har del i det kyrkjelege embetet. Eg kjenner i alle fall ingen prest eller biskop som meiner det.

Kommentar #3

Magne Lerø

96 innlegg  22 kommentarer

På lik linje

Publisert nesten 6 år siden

Jeg har ikke misforstått noe som helst. Har fulgt embetsdebatten flere tiår. 

Kjenner ingen organisasjoner som har så mange nivå på ansatte. Noen er tydeligvis viktigere enn andre.

Mitt syn er at det kun er en prest en menighet trenger for å være menighet. Presten er en tjener, ingen overordnet. Menigheten må ha en leder. Som regel er det mest praktisk at det er en prest. Alle ansatte bør være på lik linje, samme arbeidsgiver, få brev fra biskopen når en bli ansatt og tatt med i forbønn på gudstjenesten.

Kommentar #4

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Igjen: Når du bruker slik tendensiøs språkbruk viser det at du er misinformert. Eg trur du bør ta deg ein tur til India, og kanskje spesielt India før Storbrittanias inntog, for å sjå kva eit kastesystem faktisk er.

Meiner du verkeleg at eg som prest er meir verdt enn andre i Den norske kyrkja, eller at eg trur det sjølv?

Men når det er DU som dreg samanlikninga, så er det DU som hevder at presten er meir verdt enn andre i Dnk.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere