Ingen generasjon å miste

Konflikter gjør det vanskelig for barn å gå på skolen, og hemmer og reverserer positiv utvikling mot tusenårsmålene. Heldigvis finnes det løsninger.

Norge har støttet tiltak som sikrer skolegang for syriske flyktninger i Libanon og Jordan. I Libanon har løsningen vært å bruke eksisterende skoler både i et dagskift og et kveldsskift. Løsningen er enkel, men den krever finansiering som Norge har kunnet bidra til. Kronprinsparet og utenriksministeren har nylig besøkt Jordan for å støtte opp om arbeidet med å bistå sine ­syriske naboer.

Lokale krefter. I konfliktsituasjoner er fysisk tilgang til områder og mennesker ofte hovedutfordringen. Her er det behov for nytenkning. I samarbeid med fungerende nasjonale eller ­lokale myndigheter må sam­funnets ­egn­e ressurser utnyttes bedre. De lokale kreftene må støttes opp av FN, giverland, ­sivilsamfunnsorganisasjoner, privat næringsliv, akademia og filantropiske aktører.

Dette var mitt hovedbudskap på et stort møte i FNs generalsekretærs pådrivergruppe for Tusenårsmålene i New York i slutten av september.  Jeg tok til orde for at innsats for å nå tusenårsmålene – inkludert utdanning og helse – må være en integrert del av all humanitær bistand.

Mindre enn 2 prosent av den globale humanitære støtten går i dag til utdanning. Vi må gjøre alt som står i vår makt for å sikre at generasjoner av barn og unge som vokser opp som uskyldige ofre for konflikt, får sin rett til utdanning oppfylt. I slike situasjoner er jenter svært utsatt. Marginaliserte grupper som minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne har aller mest å tape. Dette må vies særskilt oppmerksomhet i internasjonal innsats.

Ambisiøse. Som Vårt Land har omtalt (20. oktober) skal Tusenårsmålene som går ut i 2015, erstattes av nye bærekraftmål frem mot 2030. Norge har ikke bundet seg til et bestemt antall mål, men vi har støttet arbeidet for å redusere antallet slik at innsatsen styrkes rundt dem. Bære­kraftmålene skal bygges rundt det som har gjort Tusenårsmålene til en suksess: De skal være ambisiøse, men også konkrete, realistiske og målbare.

Verden har aldri vært bedre å leve i enn nå, men vi kan ikke slå oss til ro med gode gjennomsnittstall. Så lenge menneske­rettigheter krenkes, folk lider og konflikt nekter millioner å ta del i den positive utviklingen, må vi jobbe for å fornye og forsterke arbeidet med Tusenårsmålene.

Fire kriser. Nylig konstaterte FN at verden nå opplever fire humanitære kriser av verste kategori. Det dreier seg om Syria, Irak, Sør-Sudan og Den sentral­afrikanske republikk. Disse krisene skyldes i stor grad væpnet konflikt. Vi ser nå også at en ebola-epidemi brer om seg i andre land preget av mangeårig konflikt og påfølgende mangel på gode institusjoner.

Konflikter kan blusse opp raskt men tar år å stanse. Norge ­bidrar i det tidkrevende arbeidet for at parter i konflikt kan finne en vei til fred. For å oppfylle menneskerettighetene, tusenårsmålene og bærekraftig utvikling må vi gjør enda mer.

Skoler kan redde liv og beskytte barn og unge mot overgrep og misbruk. Eksisterende skoletilbud må opprettholdes, også i konfliktsituasjoner. For å oppnå dette vil Norge arbeide mot militarisering av utdanningsinstitusjoner. Skoler normaliserer hverdagen i en ekstrem situasjon og gir håp for fremtiden. Utdanning kan også bidra til at liv blir spart i en krise, gjennom helseopplysning, beskyttelse mot ­rekruttering til væpnede grupper og menneskehandel.

Bærekraft. Grunnleggende helsetjenester og ernæring er også sentralt for å kunne skape bærekraftige samfunn tuftet på fred og utvikling. Humanitære aktører i felt ansetter og lærer også opp lokale felt- og helsearbeidere. Slik blir kunnskap om helse tilført lokalsamfunnene. Lokale ressurser må i krise­situasjoner utnyttes så godt som mulig for primærhelsetjenester, så vel som i helserespons knyttet til spesielle epidemier som for eksempel Ebola.

Vi har ingen generasjon å miste. Barn og unge kan ikke vente til konfliktene legger seg. I kriser må barns utdanning og helse prioriteres av myndigheter, FN og andre aktører. Norge skal b­idra til at minst én million flere barn i krise- og konfliktsituasjoner skal få sin rett til utdanning oppfylt. Dette dreier seg ikke bare om en menneskerettighet, men også om å styrke mulighetene for fred og utvikling.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 24.10.2014