Er Bibelens Gud, Jahve, ond ?

            Til stadighet ser vi i dag, at Israels Gud, Jahve blir spottet på det groveste, og tillagt egenskaper som: tyrann, psykopat, krigshisser, beregnende massemorder og mye mer.  Bakgrunnen for slike påstander er hentet fra GT, særlig beretningene om syndefloden, og om hendelsene under Josva og Israelernes overtakelse av Kanaans landområder.                                                                                                                                                                                                                         Dersom vi har et usant og naivt gudsbilde, om en slags gammel bestefar, som sitter på sin trone og dirigerer alt på jorden, da kunne en tenke slik.   Men dette er naivitet og overfladisk tankegang uten grenser.                                                                                                                                                                                                                                                                                                 Er det slik Israels Gud i virkeligheten er, og hvordan ER han, egentlig ?                                                                                                                         Ingen mennesker kan svare på dette. Det kontekstuelle bildet i GT og NT av ham, er at han er ufattelig i alt sitt vesen. Han er rettferdighet, og rettferdigheten kan ikke være Ond.

Denne forunderlige lille betegnelsen, «ER»  rommer  både tid, evighet, og hele Guds vesen. .   Jesus sa om seg selv: «Før Abraham var; «ER jeg»   det betyr at han regnet seg som ett med Gud, fra evighet til evighet.  Noe som han også sa i klartekst:  « Jeg og Faderen, er ett»

Han ER : rettferdighet, han ER: lys, han ER: liv, han ER: kjærlighet, han ER: skaperen av universet, og ER: livets kilde, for å nevne noe.                                                                                                                                                  Å kunne ane helheten og konteksten, er i dette en forutsetning for å kunne nærme oss sannheten om Gud.».   Altså:  «sannheten om alt»                                                                                                                            Likevel kan vi aldri fatte helheten og storheten i Guds vesen fullt ut.  Gud ER i mange dimensjoner på en gang, men også alle steder på en gang.  Innen kvantefysikken opererer en med et begrep som heter «superposisjon». Dette minner jo unektelig noe om Bibelens Gud, som kan være over alt, i alle posisjoner og dimensjoner på en gang.

«Gud ER  Ond ! », blir det sagt og skrevet. Men Gud kan ikke være både ond og god. Han er ingen dobbeltagent, for da kommer han i strid med seg selv. Men hvorfor kan Gud da gjøre «vonde» ting -?   Vi tenker her på Syndefloden, Sodoma og Gomorra, og på de kriger som Gud tillot, for å føre frem sin historiske frelsesplan.

For å få klarhet i dette må vi forstå distinksjonen mellom Ondt og Vondt, mellom det Onde og det Vonde. Her er en begrepsforskjell som er større enn den ser ut til i første omgang.  Det er jo slik at ikke alt Ondt er vondt, og heller ikke alt vondt er Ondt.  I for eks. medisinsk behandling er det mye som kan være vondt og smertefullt, men behandlingen er ikke dermed Ond. Så lenge hensikten er god, er det ingen ondskap i det, tvert om.

Jes38,17 «Se, til fred blev mig det bitre, ja det bitre, og kjærlig drog du min sjel opp av tilintetgjørelsens grav; for du kastet alle mine synder bak din rygg».

Syndefallet er bakgrunnen, både for det Onde og det Vonde . Dette er viktig for forståelsen, av dette for oss, uforståelige som Gud har måttet gjøre, eller tillate mot mennesker gjennom historien.                                                                                                                                            Syndefallet var ikke bare en katastrofe for mennesket, men også like mye for Gud. Han elsket de menneskebarn han hadde skapt, men på kort sikt hadde han ikke noe valg.

Satan, Guds fiende, det Onde vesen, som Gud en gang, når tiden er moden, skal tilintetgjøre i Ildsjøen, ( Åp.b.), hadde fått makt over mennesket.                                                                      Gud har makt over Satan, men Satan hadde altså greid med sluhet og list, å få makt over det mest dyrebare i Guds øyne, nemlig mennesket.                                                                                     Dersom Gud umiddelbart hadde sendt Den onde i ildsjøen, ville derfor også mennesket gå samme vei.   Dette kunne, og ville ikke Gud tillate. Derfor ble Guds frelsesplan for menneskeheten en langvarig prosess gjennom historiens gang, og som i følge Bibelen snart skal avsluttes                                                                                                                                         Det er i kontekst av denne langvarige prosessen vi må forstå Guds, for oss tilsynelatende Vonde handlinger. Menneskenes ondskap eskalerte fra generasjon til generasjon. Derfor måtte Gud gå til den dramatiske handling, som f.eks. syndefloden. Den onde utviklingen måtte nullstilles på et gitt tidspunkt. Hvor mange som druknet i denne flommen er det ingen som har tall på, men det var mange, og bare noen få sparte han.                                                                  Likevel var dette en bedre løsning, enn at han gjorde det av med Satan og hans engler,der og da, en gang for alle, for da ville alle mennesker gå fortapt, som nevnt tidligere.

Det er nemlig slik at menneskene som der og i andre sammenhenger mistet livet, ikke automatisk gikk fortapt.  Gud, som har gitt livet, har også makt til å gjenkalle det på den ytterste dag.  Da får disse sin sjanse til frelse, før dommen. Det er dette det står skrevet om i Åp.b: «Og havet gav tilbake sine døde»  Dette betyr altså atdisse også hører inn under Guds store frelsesplan.

Det betyr også at når Gud gjør noe «vondt» mot menneskene, så har han alltid en god plan med det hele.  Her ligger også forklaringen på Guds rettferdige strenghet overfor menneskenes onde syndenatur.  Han ville føre menneskeheten frem til et gitt tidspunkt i historien, der han selv ville gå ned og gjøre opp for syndefallet, og frelse menneskeheten fra evig fortapelse. Det var dette som skjedde på korset, frelses og verdenshistoriens nullpunkt.  Noe nytt hadde skjedd.  En, hadde dødd for alle, og Satan kunne ikke lenger med rette opptrå som anklageren, Hans makt over mennesket var brutt, og Gud kan fra nå av tilintetgjøre satan og alle hans demoner, uten at mennesket automatisk følger med.  «Ildsjøen (helvete) er beredt for Satan og hans tilhengere»                                                                                                                                                Guds stedfortredende død på korset ble en triumf over Satans makt over mennesket, og Gud, som vil at alle mennesker skal bli frelst, Han frelser fullkomment de som tar imot denne gaven, og tror på Ham.  Gud sørger ennå over mennesker som ikke vil ta i mot denne redningen, men menneskets frie vilje gjelder fortsatt, og vil alltid bestå.

Evangeliet, det glade budskap forkynnes ennå, inn til videre, men før eller senere kommer det til et tidspunkt da det ikke nytter lenger. Når ingen lengre tar imot Guds redningsplanke, når menneskets ondskap når sitt toppunkt, da blir det satt strek. Da er fortapelsen et faktum for alle som da fortsatt fornekter og avviser Guds frelse.