Mangel på 38.000 lærere i 2025

[ HER ER RØE ISAKSENS SVAR TIL JORDELLS FORRIGE INNLEGG ]

[ HER ER JORDELLS FØRSTE INNLEGG ]

Det kommer nye opplysninger om dramatisk lærermangel i 2025, og svak søkning til lærerutdanningen for trinn 1-7.

Mangel på 38000 i 2025? To uker etter at regjeringen i strategidokumentet Lærerløftet uten nærmere forklaring har nedjustert lærermangelen i 2020, fra 9000 (ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå, 2012/18), til 4000, kan det virke som byrået slår tilbake, for så vidt som man anslår mangelen til 38000 i 2025 (bl a NRK og Klassekampen 16.10.) . Dette skulle innebære at lærermangelen øker med 6-7000 i året i perioden 2020 til 2025.

Slik er det selvfølgelig ikke. Anslaget på 38000 omfatter antagelig hele skoleverket, mens de mindre tallene omhandler allmennlærere. Dessuten vil en stor del, antagelig ca halvparten av de 38000 stillingene, bli besatt med lærere som har gjennomført sine fagstudier, men mangler pedagogisk utdanning. Men det kan godt være at det netto vil mangle 15000 allmennlærere i 2025; det er en økning på ca 1000 i året fra 2020, noe som samsvarer så noenlunde med utviklingen fra 2010 til nå.

Detaljene i dette bør byrået og departementet kunne klare opp i selv. Men lærermangelen er uansett så stor at det blir helt meningsløst å skru ned lærerproduksjonen med ca 70 % fra opptaket i 2016, slik departementet legger opp til, ved å innføre krav om 4 i matte for opptak, også for de lærere som ikke skal undervise i matte! Departementet må nå innstille seg på at det bare er et årlig tilsig på ca 10000 som har 4 eller bedre i matte, og at disse primært må brukes til realfag og økonomi, herunder mattelærere på ungdomstrinnet.

Kravene må senkes for opptak til lærerutdanning for trinn 1-7. Hva angår barneskolen (trinn 1-7), er ikke begavelsesressursen stor nok til at kravet om 4 kan innføres. Her må man opprettholde kravet om 3, og faktisk senke kravet til gjennomsnittskarakter, fra 3,5 til 3,4 eller 3,3, for å fylle opp studieplassene. Den rødgrønne regjeringen lot seg svinebinde av statsråd Clemets krav om 3,5 og justerte det ikke i lys av de reelle opptakstall; slik gikk vi glipp av ca 1500 lærere i de åtte årene SV bestyrte opptaket. Den nåværende statsråd har heller ikke justert.

Ifølge Utdanningsforbundets blad Utdanning nr 17 står mange plasser allerede tomme i lærerutdanningene for trinn 1-7. De årsaker som trekkes fram, er knapt de viktigste.

Dels skyldes de mange ledige plasser at man har tviholdt på kravet om 3,5 i gjennomsnitt fra videregående for å bli lærer, jfr ovenfor. Hadde man senket kravene med en tidel eller to, hadde plassene blitt fylt opp; det er svært store grupper som har snitt på 3,3 og 3,4. Det er helt utenkelig at en lærer ville bli vesentlig dårligere selv om hun hadde et par tideler svakere resultat fra videregående. Man står overfor søkere som har søkt innen fristen, men som så faller gjennom ved opptaket, fordi det går litt dårligere til eksamen enn ventet.

Obligatorisk matte kan være hovedproblemet. En hovedårsak berøres i oppslaget, nemlig at studenter velger utdanning for trinn 5-10 fremfor utdanningen for trinn 1-7, fordi førstnevnte utdanning har 'mer valgfrihet'. Men dette er en ufullstendig beskrivelse. Det som først og fremst skiller, er at studenter på utdanningen for trinn 1-5 må ta obligatorisk matematikk og norsk. Norsken kan nok mange leve med. Men etter to år med til dels svært teoretisk matte på videregående, er det store grupper som vil betakke seg for mer. Så velger de altså utdanning for trinn 5-10 i stedet, hvor de slipper matte.

Ved å heve mattekravet fra 3 til 4 vil dette problemet i en viss forstand falle bort, på den dramatiske måte at det vil være så få søkere at begge utdanninger vil få svært mange tomme plasser. Jeg har sett at statsråden i denne sammenheng viser til at det var motstand mot skjerpede krav også da Clemet innførte det for snaue ti år siden. Det er et håpløst argument, kanskje preget av at statsråden i et intervju har innrømmet at han selv ikke tok to år matte på videregående, og angret på det da han kom på universitetet. Hadde han tatt mer matte, hadde han kanskje sett at et krav på 4 er dramatisk forskjellig fra et krav på 3. Et krav på 3 innebærer at ca 70 % av årskullet kan bli lærere, et krav på 4 reduserer andelen til ca 30 %, fordi så mange møter veggen det siste året, og får relativt dårlig karakter.

Inspirasjon fra Finland tømmer Finnmark for lærere. Satt på spissen er det nå slik at regjeringen, inspirert fra Finland, tømmer Finnmark for lærere. Den massive lærermangelen i grunnskolen i 2025, hvor det ser ut til å bli slik at hver fjerde stilling er besatt med vikarer som bare har videregående skole, vil, som i 70åra, gå ut over elevene i utkantene. Regjeringen må besinne seg på realitetene: med mindre man mener det er fordelaktig at en del elever får relativt skoleflinke lærere på bekostning av de som får lærere som mangler utdanning, må man ikke bare senke opptaksgrensen, men også gå bort fra den finsk-inspirerte ideen om masterutdanning for lærere: Elever med ca 3,5 i snitt kan ikke slippes inn på masterstudier hvor det ikke foreligger silingsmekanismer av den art som man alltid har hatt ved universitetene, nemlig en viss karakter på mellomfag/bachelor for å kunne gå videre. Det vil da oppstå et massivt press for å gi bestått på svært svake oppgaver.

Tid for anger og bot. Fra min smule bakgrunn i teologi mener jeg å huske at til rett anger hører bot. Statsråden har allerede angret på sin egen matte-innsats. Vi nærmer oss adventstiden, som er en botstid. Før jul må statsråden angre på nytt og gjøre bot – trekke sitt meningsløse forslag om 4 i matte, senke opptaksgrensen til 3,3 for opptak til lærerutdanning for trinn 1-7, og gå bort fra planene om 5årig master for lærere.