Verdidebatt

Krenkelse av menneskekroppen

Barn og ungdom trenger hjelp til å forstå hvor fantastisk kroppen er.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kjønnsoperasjoner og spørsmål om kjønnsidentitet ble et hett tema i media etter at serien «Født i feil kropp» dukket opp på TV 2. Temaet er omstridt og vanskelig fordi det er sammensatt og berører enkeltmenneskers liv.

Subjektivt sett handler det om menneskets følelse av identifisering med det motsatte kjønn. Denne følelsen er så sterk hos noen at de ønsker å forandre sitt fysiske kjønn.

Dramatisk. Det er dramatisk, fordi det fysiologiske kjønnet er nedfelt genetisk i mennesket og innebærer at man er enten gutt eller jente. Dette bestemmer hvilke kjønnskjertler vi ­utvikler, de ytre kjønnsorganene vi får, og hvilke kjønnshormoner kroppen produserer. Objektivt er dette de viktigste kriteriene for kjønn, siden menneskets bevissthet i stor grad kan påvirkes av omgivelsene eller være preget av traumer.

Det fysiske kjønnet er ikke noe mennesket bestemmer selv. Det er gitt oss, og ingen kjønnskorri­gerende operasjoner er i stand til å forandre dette fysiske kjønnet helt.

I praksis snakker vi om amputasjon av fungerende kjønns­kjertler og kjønnsorganer, og ­erstatning av disse med ufruktbare etterligninger av et kjønnsorgan. Dette, sammen med hormonbehandling som varer livet ut, kan gjøre at et menneske i det ytre ser ut som en person av det motsatte kjønn uten å være det fullt ut. Vi snakker her også om en irreversibel prosess. Etter at kjønnskjertler og organ er fjernet, kan man ikke gå tilbake og være en fruktbar mann, hvis man ønsket å bli kvinne, eller omvendt.

Amputasjoner. Kan kjønns­korrigerende operasjoner virke­lig­ gi et tilfredsstillende svar på problemet, siden de kun delvis­ løser det? Disse inngrepene innebærer dessuten amputasjoner av friske organer, og det er derfor høyst nødvendig å spørre om det er moralsk forsvarlig å utføre dem. Et viktig og grunnleggende spørsmål er også hvilke ideologiske strømninger som ligger bak tanken om at mennesket skal kunne endre sitt eget fysiske kjønn.

I kampen for likestilling mellom kjønnene har i liten grad mannens og kvinnens likeverdighet blitt poengtert. Den ­likestillingen som skulle kjempes frem, var en ytre likestilling, lik lønn for likt arbeid og så videre.

Overfladisk. Det er selvfølgelig viktige saker, men uten den dypere refleksjonen om likeverdighet er det en overfladisk kamp som reduserer kjønnene til betydningsløse ikke-verdier.­ Dessuten har man i denne kampen­ heller gått i motsatt retning, spesielt med tanke på å bekjempe­ sosiale og kulturelle kjønnsroller.

At kjønn ikke skal spille en rolle ved søknad om jobb er en selvfølge, men tanken om like­stilling og bekjempelsen av ­kulturelle kjønnsroller har bikket over til å bli likegyldighet for menneskets fysiske kjønn. Trenden er at mennesket skal selv få definere sitt kjønn, selvfølgelig kun ut fra det subjektive emosjonelle kjønnet, for man skal være fri fra alle kulturelle og sosiale kjønnsroller, ja, til og med fri fra sitt eget fysiologiske kjønn.

Nedvurdert. Det er mange f­ilosofiske retninger som deler mennesket i to, det indre og det ytre, og hvor den ytre og fysiske delen av mennesket har blitt nedvurdert. Den katolske kirke, som jeg tilhører, har også vært påvirket av en slik tankegang på grunn av en sterk tilknytning til ny-platonismen i tidligere tider.

Menneskets sjel har vært viktigere fordi den er udødelig, i motsetning til kroppen. Men selv om det finnes et skille mellom ånd og materie, så er mennesket først og fremst en helhet, en person skapt i Guds bilde med sjel og legeme. Dessuten er vi skapt med to ulike, men likeverdige og komplementære kjønn, som utfyller hverandre og som sammen er fruktbare.

Ut fra denne tanken om mennesket kan ikke betydningen av kropp og kjønn nedvurderes. En operasjon som har til hensikt å forandre de ytre tegnene på kjønnstilhørighet, slik at man framstår som en person av det motsatte kjønn, er en nedvurdering av menneskekroppen og en alvorlig krenkelse mot den.

I programserien på TV 2 ser vi at det blant annet er forakt for egen kropp som er utløsende for det sterke ønsket om å skifte kjønn. Må da ikke samfunnet heller finne andre løsninger som kan hjelpe mennesker som sliter med å akseptere sin egen kropp og sitt fysiologiske kjønn?

Ikke fange. Mennesket er ikke en sjel fanget i kroppen. Mennesket er person, og nettopp gjennom kroppen kan vi eksistere i relasjon til andre. Kroppen knytter oss til fortiden, til våre foreldre, og gjennom fruktbarhet knytter den oss til fremtiden.

Samfunnet trenger derfor foreldre, lærere, leger og sjelesørgere som evner å se mennesket som helhet, som person. Barn og ungdom trenger hjelp til å forstå hvor fantastisk kroppen er, hvilken gave den er, slik at de kan trives med seg selv og kroppen de har fått.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 13.10.2014

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt