Kjell Haugen

6

Hvordan er Norsk kirkehistorie ?

I Romertiden lenge før Kristus var det Keiseren som stod for forvalting av inntekter og utgifter til militær, infrastruktur, rettsystemet mens Paven hadde ansvar for forvaltning til skole, helse og fattigomsorg.

Publisert: 12. okt 2014

For at keiseren og paven skulle rendyrke sitt romerske samfunn ble det innført strenge lover når det gjald politikk og religion.  Alle som hadde avvikende politikk / religiøs tro måtte hjemme seg, flykte eller dø.   De avvikende troende ble kalt for kjettere og flyktet utenfor Rommerrikets grenser.  Sydover , Vestover , Østover og Nordover.   Der la de grunnlaget for en ortodoks kirker med sine uttryksformer og tradisjoner.   Deler av Spania, Norde del av de Brittiske øyer, Norge , Sverige , Rusland , India,  Sudan, Eritrea var utenom romerkse pavens inflytelse.

I England var det Kristne helt tilbake til før år 100. Her i Norge hadde vi fra 700 tallet et god samarbeid med nord brittiske kirker som ikke hadde blitt overtatt av den romerske religon.  På Moster var det bare brittiske biskopper.  Våre vikinger reiste hyppig i vesterled og til Myklagard hvor den ortodokse kirkens overhode bodde. I Hamburg satt den Romerske biskop Adam av Bremen og skrev nidviser om våre Konger og kalte dem kjettere fordi de var på den andre siden av det store "skidsma".  På Nordfjordeid ble det produsert høykors og satt opp rundt om kring i landet på "tynne steder" som ble kalt noe med "kors".  Rundt disse korsene kunne legmenn fortelle sine søndagskolehistorier og bed til sin kvitekrist.  Vår konger som var oppdratt i Engelsk eller Russisk ortodoks tro ville ikke nødvendigvis ønske den romerske paves menn velkommen.  Sigurd Jordsalfar reiste til Jerusalem uten å være innom Rom - men var innom i Myklagard og fikk med seg hjem nok til å starte å bygge Nidarosdomen fra patriarken der. Bygget ble desigent med alle hellige matematiske beregningsmodeller og symboler.  Kong Inge sendte avsted Reidar for å bli biskop i dette bispesetet til Konstantinopel - han overlevde ikke turen og isteden kom et følge fra den romerske kirke å insatte biskop Øystein isteden.  Den Romerske kirke var ikke sen om å annerkjenne de ortodokse helgenene  Olav , Halvard og Sunniva som romerske helgener også. Og fra 1152 gikk vi over fra en ortodoks til en romerks katolsk periode i Norsk historie. På den samme tiden ble også de britiske ortodokse systemene romersk katolske.

Har vi noe igjen av denne arven fra den norske ortodokse perioden ca 700--> 1151 ?  Annet enn kjøttfaste med  fisk på onsdag og fredag og en noen stavkirker, kirkeruiner på øde steder?  En innbygd vilje til å tjene sin Gud på sin måte, og klore seg fast til en knaus her og der som en eneboermunk ?   Var solkorsene fra Nordheimsund noe mer enn et landemerker ? ( Bærbare solkors kan brukes som "sekstant" eller et instrument som bestemmer lengde og breddegrader på havet)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Hmm ?

Publisert rundt 6 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
I Romertiden lenge før Kristus var det Keiseren som stod for forvalting av inntekter og utgifter til militær, infrastruktur, rettsystemet mens Paven hadde ansvar for forvaltning til skole, helse og fattigomsorg.

Paven (e) eksisterte lenge før Kristus -  Ja-vel - -  ?

Kommentar #2

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Selvsagt.

Publisert rundt 6 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Paven (e) eksisterte lenge før Kristus

"Statskirken" i Romerrike var en pavekirke.. Den byttet hovedperson fra Mitra til Kristus og beholdt 80% av teologien og de fleste administrative rutiner.  Den romerske kirke var der hele tiden - det var bare hovedpersonen som skiftet navn mellom år 312 og 325.   Religionsforfølgelsen var der hele tiden - før  312 flyktet "Kjetterne"  de fra Mitraismen - etter 325 flyktet de fra "de Kristne".  Men uansett utenfor/rundt  romerrike dannet det seg en kristen religion basert på Johannesevangeliet og tilbedelse av Skaperen og skapelsen.  Restene av det finner vi i idag i de ortodokse miljøene øst og syd for gamle romerrike. 

Kommentar #3

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Interessant ?

Publisert rundt 6 år siden

Dette må du fortelle mer om !    F.eks.: Hva har en østasiatisk gudeskikkelse i Rom å gjøre i den tiden solguden og keiseren var på tronen ?

Har det noe med profilbilde "alltroende kristen" å gjøre ?

Kommentar #4

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Myklagard "Hvor er vel det"?

Publisert rundt 6 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Våre vikinger reiste hyppig i vesterled og til Myklagard

Om du Googlar på Myklagard ,kjem du ikkje stort lenger enn til Hamar-traktene!

Prøv heller Miklagard, av gamalnorsk mikill-stor. Vikingane segla om Norvasund,

jfr. nørvasund ved Ålesund)det tronge sundet, ved Gibel al Tarik- Tarik-fjellet, Gibraltar,

gjerne innom Jorsalaborg- Jerusalem og kom til Miklagard.

Kommentar #5

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Fra Mitraisme til Kristendom...

Publisert rundt 6 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Hva har en østasiatisk gudeskikkelse i Rom å gjøre i den tiden solguden og keiseren var på tronen ?

Vi kjenner godt Saulus fra Tarsos og hans virke som Apostelen Paulus.  I Tarsos finner du det mithraitiske menighetsfakultet på den tiden.  Der ble det undervist i på vegne av  PaterPapas(pave) om det hierarkiske prestesystemet.  om  prestenes sølibatet , Guds moder dyrkelsen  , bønn til Helgner , Feiring av Soldagen istedenfor Sabatten , Udødelige sjeler, Rettferdiggjørelse gjennom mithras død , Sjærsild teorier ,Himmelnøklene , Bruk av Relikvier , Dyrking av soloppgagen ( øst) , Tidspungt for Vårfesten ( påske) ,Barnedåp , Nattverd , Pavehattens betydning som heter en mitra , Kirketårnene obelisk og dets betydnign i   soltilbedelse , Krusifikset er korset et symbol på Mithra ,   symbolet  allseende øye et symbol på Gud fader , Bruk av Glorie i alle bilder , Rosenkransen viktighet for bønnelivet og en del andre ting vi kjenner igjen i vår variant av kristen gude tilbedelse.

Derfor lurer jeg på hva som er igjen av vår kristendom om vi luker vekk slik påvirkig av andre gudesystemer opp igjennom tidene. Hvilken kristendom var det som Olav den hellige og Sigurd Jordsalfar trodde på som ikke inneholdt disse Mithraitiske tankene som den romerskse mitraisktiske kirke tok med inn i kristendommen.

Kommentar #6

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Den store byen - med 500.000 inbyggere...

Publisert rundt 6 år siden
Per Einar Sønnesyn. Gå til den siterte teksten.
Prøv heller Miklagard, av gamalnorsk mikill-stor.

Det jeg tenkte på var en by litt nedenfor Gardarrike som Hellig Olav sin sønn Harald Hardråde tjenestejorde i.  Keiseren i Miklagard hadde jo neste en Norsk livgarde på 500 mann hvor Harald var Oberst (Spatharo Kandidates) før han tok med seg Eilisv Jaroslavdatter og ble konge i Norge.  Det var en del trafikk nedover landeveien gjennom Gardarike også.  Langs den veien var det på den tiden en del ortodoks kristen aktivitet også - som ikke hadde vært så mye influert av Romersk mithraisme.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere