Lærerløftet er et matteløft på bekostning av næringslivet og utkantnorge

Regjeringen har nylig publisert strategien Lærerløftet, hvor man bl a går inn for å kreve 4 i matematikk fra videregående skole for å bli lærer, og 5årig masterutdanning for lærere. I forordet sier kunnskapsministeren at han i arbeidet med strategien har tenkt på vardene som vi går etter på fottur i fjellet (den nåværende regjering går vel ikke etter de mer moderne røde merker). Det synes imidlertid som det har vært mye tåke underveis i arbeidet. Men som det heter i fjellvettreglene – det er ingen skam å snu.

Når en går i fjellet, er det greit å vite noe om hvor mye krefter man har. Kravet om 4 i matte viser at regjeringen feilvurderer hvilke personalressurser kongeriket besitter. Riktignok er det nå over 50 % av jentene som søker høyere utdanning, men det er ikke så mange gutter, slik at statsråden ikke kan regne å ha med seg flere enn ca halve årskullet på turen inn i høyere utdanning. Det vil si drøye 30000.

Så skulle man tro at kravet om 4 i matte ville tilsi at ca halvparten tilfredsstilte det, nemlig at halvparten får 1-3, og halvparten får 4-6. Men slik er det ikke. Gjennomsnittskarakteren er så lav at det er fare for at under 10000 tilfredsstiller kravet (dessverre kan ikke Samordnet opptak beregne det nøyaktige antallet, men slik bestilling kan vel regjeringen komme med).

Disse 10000 må man forvalte med omhu. Hvis Norge skal være eller bli en teknologinasjon, slik statsministeren har hevdet, kreves det innen næringslivet kompetanse i informasjonsteknologi (1500 studieplasser som skal fylles hvert år), realfag, herunder mattelærere (2500) , ingeniørutdanninger (5800), gjerne også økonomi (5600). Dessuten er det noen helseutdanninger (1000) hvor et godt grunnlag i matte er viktig. I sum gir dette godt over 15000 studieplasser. Da blir det helt meningsløst å kreve 4 i matte for de mange søkere til lærerutdanning for trinn 5-10 som ikke har til hensikt å velge å studere matte som del av sin lærerutdanning, og det er de fleste. Det ville være fint om vi hadde begavelsesressurser nok til stille kravet til dem som skal undervise i matte på trinn 1-7, hvor faget er obligatorisk, men det har vi altså ikke. Og her må man huske på at det er relativt elementær matte man skal undervise i, og at disse studentene tross alt har hatt faget i fem år ut over sjuende klasse. Om de får 3 etter andre året av videregående skole, hvor faget mer er et forkurs for ingeniørutdanning enn allmenndanning, må det være til å leve med. Antagelig burde man kutte kravet om to år matte i videregående skole, for de som ikke skal bli realister og liknende. Og man bør vurdere å gå bort fra at faget skal være obligatorisk for alle i lærerutdanningen for trinn 1-7, og utdanne faglærere i matte for f eks klasse 4-7, som kunne supplere de lærere som valgt matte.

Regjeringen er innforstått med at det skjerpede kravet vil innebære drastisk nedgang i søkningen til lærerutdanning – det antydes en nedgang på 70 %. Verre er det at man gjengir et anslag for lærermangel som det er vanskelig å se at det er dekning for – 4000 i 2020, økende til 7000 i 2035. Dette er tall jeg ikke har kunnet finne i den rapporten man viser til. Her heter det at det kan «…bli en underdekning på omtrent 13 700 årsverk fra allmennlærere i 2035. Under-dekningen er i 2020 er beregnet til å være 9000 årsverk …» (SSB rapport 2012/18, s. 26). Det ser ikke ut som dette kompenseres ved bedre tilgang på lærere med fagstudier pluss praktisk-pedagogisk utdanning, og uansett forbereder denne utdanningen sjelden for de laveste klassetrinnene. Det er altså fare for at nesten hver sjette lærerstilling i grunnskolen blir stående uten kvalifisert lærer i 2020. Det vet vi vil gå ut over elevene utkantnorge – tvilere kan lese en NOU 1978 om lærersituasjonen i NordNorge. Da er det uansvarlig å stille opptakskravene så høyt at lærerproduksjonen synker drastisk.

Forslaget om 5årig masterutdanning for alle lærere bør man også besinne seg på. Det vanlige har vært og er at studenter siles underveis i løpet, og ikke få ta master uten et visst karakternivå på bachelor. Lærerstudenter er som gruppe svakere enn de som på denne måten har blitt silt, men det legges ikke opp til siling underveis – med mindre man kan bli førskolelærer med ufullført lærerutdanning? Det vil oppstå et massivt press for å gi bestått til svake masteroppgaver. Departementet har allerede uttrykt bekymring for at man gir for gode karakterer på små universiteter og en del høyskoler.

Så – snu i tide, lytt til erfarne fjellfolk.