Et mørkt sinn forsvinner ikke med skatt

FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble ratifisert av Norge i juni 2013. Norge skulle ha økt forkus på funksjonsnedsettelser, herunder psykiske lidelser. Ved utgangen av 2013 snakket statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale om hvor viktig det er at mennesker med psykiske lidelser ikke blir stigmatisert, og at også mennesker som sliter psykisk bør gis en ny sjanse i arbeidsliv og utdanning. Hun lovet at regjeringen ville prioritere feltet i året som kom. Hun uttalte også at det finnes mange kompetente og arbeidsvillige menneske som lengter etter en ny sjanse. Vi tenkte: Yes, endelig. Erna leverer.

Året som har gått har også vist at det har vært økt fokus på psykisk helse særlig i media.  Lene Marlin og flere andre kjentfolk har bidratt til å kaste lys på problemstillingen rundt unge og selvmord, og andre psykiske lidelser. Vi har også lest om og sett film om såkalte "flinke piker" som stresser seg syke, hver fjerde student sliter psykisk, og NRK meldte nylig at det tar opp til et år å få psykologtime ved moderate depresjoner.

For noen dager siden ble regjeringens forslag til statsbudsjett sluppet. Der kan man lese at regjeringen ved helseminister Bent Høie faktisk har hørt på sin sjef Erna, og valgt å prioritere psykisk helse. Det skal fremover satses på pårørende- og brukerperspektiv når det gjelder psykisk helse og rus. Pasienten skal være i fokus i helsetjenesten, og det bevilges endelig penger til dette arbeidet. Prioriteringene ble godt mottatt av brukerorganisasjonene og andre som har erfaring fra psykisk helsefeltet, enten som bruker eller som pårørende.  Dette var gode nyheter å få bare få dager før markeringen av verdensdagen for psyksisk helse. "So far, so good" eller hva? Joda, helt til man kommer til regjeringens forslag om at uføretrygden skal skattelegges som lønn fra 1.januar 2015.

Dette forslaget legger en veldig stor demper på feiringen. Det er vanskelig å tolke forslaget som noe annet enn at dagens regjering med Robert Eriksson i spissen, har en oppfatning om at folk som går på uføretrygd er late mennesker som er fullt i stand til å jobbe og betale skatt. Gjennom forslaget hører vi ham si "De gidder bare ikke og derfor må vi få de tilbake i jobb". Regjeringen mener det ikke bør lønne seg å være utenfor arbeidslivet. Det regjeringen glemmer i sin iver etter å få folk tilbake i jobb, er at mennesker i Norge som mottar uføretrygd som oftest ikke gjør det fordi de har lyst, men fordi de ikke har noe annet valg.

Ofte er dette mennesker som har en psykisk sykdom i form av depresjon, angst etc. Dette er sykdommer som ofte er så tyngende at arbeidslivet i store og små perioder av livet fremstår som umulig. Verdens helseorganisasjon (WHO) har i en kampanjevideo  "The black dog" beskrevet depresjon og angst som en følelse av å ha en svart hund hengende over seg uansett hvor man er. Hunden påvirker deg til å tenke negativt og selv de enkleste ting blir tungt grunnet  hundens nærvær. Hunden vokser seg større, og den blir ikke mindre før man søker profesjonell hjelp. Videoen om den svarte hunden er god i den forstand at den hjelper folk å forstå hvordan hverdagen til en person med psyksisk sykdom, herunder depresjon og angst, arter seg, og hvordan man kan få hjelp,

Det er selvsagt mulig å bli frisk fra psykiske sykdommer. Det finnes nok av eksempler på folk som har kjempet seg tilbake i arbeid etter psykisk sykdom med stort hell. Det som imidlertid er viktig i denne sammenheng, og som gjør regjeringens forslag så usosialt og grunnleggende feil, er at psykisk syke mennesker ikke blir friske av å bli presset ut i arbeid fordi de ikke har noe annet valg. For mange er det dette regjeringens forslag vil føre til.

Regjeringens forslag vil også føre til at fordommene og stigmatiseringen av uføre forsterkes. Det sendes et signal om at man bør få dårlig samvittighet dersom man ikke er i jobb. Jobber man ikke, og mottar penger fra staten bør man skamme seg. Jeg tviler på at det var dette Erna Solberg så for seg da hun på nyttårsaften 2013 uttalte at psykisk syke må få en ny sjanse.

Istedenfor å legge frem et forslag som straffer de uføretrygdede, burde regjeringen satset på et inkluderende arbeidsliv som tilrettela for de som trenger det mest. På samme måte som Høie burde Eriksson hørt på sin sjef og innført tiltak som bidro til å fjerne stigmatiseringen av psykisk syke og uføretrygdede.

Tilrettelegging, lavterskeltilbud og gode ordninger som gjør det mulig å komme tilbake i arbeid  etter psyksisk sykdom og annen sykdom er det samfunnet trenger. Da hjelper det ikke at regjeringen innfører noe som oppfattes som et pressmiddel i form av skatt. Et forslag som vil føre til at mange vil føle at de må tilbake på jobb fortest mulig fordi man ikke har råd til å være syk. Vi har forstått at regjeringen ønsker at folk skal ut i arbeidslivet, men et mørkt sinn forsvinner ikke fordi det skattlegges.