Verdidebatt

Når feminismen ekskluderer

Det er paradoksalt at så mange feminister trives med å være en slags undergrunnsbevegelse

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Feminister trenger flere allierte. I stedet skyver vi for mange bort.

Da skuespiller Emma Watson nylig introduserte FNs likestillingskampanje He For She, holdt hun en sterk tale som er blitt både hyllet og angrepet. Talen handlet om hvorfor hun var feminist, og hvorfor flere, også menn, burde være det.

Etterpå ble hun kritisert av andre feminister: Hvorfor snakket hun så mye om menns rolle, når det er kvinner som er mest undertrykt? Hvorfor skal menns inntreden i likestillingsarbeidet hylles som så viktig, når sterke kvinner har båret frem endring gjennom mange tiår?

Eller som en av skribentene i bloggkollektivet «Black girl dangerous» skrev i en lang, dels skuffet bloggpost etterpå: «Hva vet Watson om misogyni? Forstår hun ikke at rike, hvite kvinner som henne, ofte undertrykker verdens fargete og fattige kvinner?»

Jeg vet ikke hvorfor hun skrev misogyni, og ikke bare «hat mot kvinner», som det jo betyr. Kanskje var formålet å vise at hennes engasjement for kvinners rettigheter var mer sofistikert. Selv har jeg ingen grunn til å trekke i tvil Watsons forutsetninger for å vite noe om dette. Som mangeårig offentlig eksponert person har hun nok sett hvilke skyggesider en slik status kan ha for kvinner.

En ideologi. Ifølge Store Norske leksikon er feminisme en kritisk ideologi som kan legges til grunn for politisk handling, hvor målet er å endre skjev maktfordeling mellom kjønnene.

Det sier seg dermed selv at det er grenser for hvor langt feminismebegrepet kan tøyes uten at det fullstendig blir blottet for innhold. Det er for eksempel ikke å «heie på andre jenter, uansett hvilke valg de måtte ta», slik det ble hevdet i vår hjemlige debatt da Tone Damli Aaberge eksponerte hud i en musikkvideo.

Feminisme er et tankesett, et verktøy for samfunnsanalyse og en vilje til å handle på basis av den analysen. En samfunnsanalyse forutsetter at man erkjenner at det foreligger strukturell diskriminering, og at den må fjernes.

Feminisme er ikke et selvrealiseringsprosjekt. Det er et solidaritetsprosjekt. Med andre ord handler feminisme aldri bare om hva hver enkelt kvinne kan få til hver for seg, men om hva slags samfunn vi kan skape sammen.

Lavere terskel. Da trenger vi allierte: I kirken, i moskeen, i tempelet, på ungdomsskolen og på fotballaget. Emma Watson gjør terskelen lavere for flere til å være feminister.

Dessverre later mange feminister til å trives med å være en slags undergrunnsbevegelse, en motstrøms og eksklusiv gruppe der bermen ikke har adgang. Det holder ikke for dem å identifisere diskriminerende strukturer, slik Watson gjør. Det holder ikke å kreve handling, slik hun også gjør. For å bli godtatt av en del feminister må man bevege seg helt i ytterkanten av det som finnes av skeiv teori.

Etterpå lurer vi på hvorfor så mange 14 år gamle jenter sier at de ikke er feminister.

Skeivt bilde. For to år siden ble popartisten Taylor Swift intervjuet av amerikanske nettavisen The Daily Beast. Da var hun 22, og avisen spurte om hun var feminist. Hun svarte: «Jeg tenker ikke egentlig på ting som gutter versus jenter. (...) Jeg ble oppdratt av foreldre som oppdro meg til å tenke at hvis du jobber like hardt som gutter, så kan du komme deg langt i livet».

Au. Feminisme handler jo ikke om gutter versus jenter. Vi trenger gutta på lag. Det handler heller ikke om verdien av hardt arbeid. Selvsagt skal også jenter som vil opp og frem jobbe hardt.

Popstjernen illustrerte slik hvilket bilde av feminismen mange sitter igjen med. Bildet er ikke bare skapt av folk som vil feminismen vondt. Bildet er også skapt av feminister som skyver fra seg mulighetene til å inngå bredere allianser.

Heldigvis har Swift skiftet mening i ettertid. Nå understreker hun at feminisme er nødvendig for at menn og kvinner skal oppnå like rettigheter og muligheter.

«Jeg skulle ønske at jeg, da jeg var 12 år gammel, hadde hatt muligheten til å se en video med min favorittskuespiller som forklarer på en så intellektuell, vakker og rørende måte hva feminisme betyr», sa hun, da hun fikk høre om motbøren Watson hadde møtt hos andre feminister.

Jeg er ikke sikker på om Swift vet hva ordet misogyni betyr. Men jeg er sikker på at det ikke spiller noen rolle.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 6.10.2014

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt