En herremanns manifest

Samfunnet er forpestet med noenslags navnløs sykdom på sjelen. Vi har blitt leketøyet til selskaper som har til hensikt å gjøre denne verdenen om til et gigantisk kjøpesenter. Høflighet og kutyme er i ferd med å bli avfeid som en verdiløs døgnflue fra en forgangen tid - en tid hvor menn leverte hattene sine til damene ved ankomst, og smågutter kunne bli betrodd å passe Jack Russell-terrieren sin, mens en tok seg en drink på den lokale puben.

Istedenfor lever vi i en verden hvor barn er digre hettekledde vesener snikende i skyggene. Den lokale puben har blitt overtatt av en storkjede som spesialiserer seg i kald lagerøl hvis hovedfunksjon er å forstyrre nervesystemet. Unødvendig å føye til, men terrieren er ikke lenger der når en vender tilbake.

Herremannen lover å sto opp mot denne vulgærkulturen. Vi må vise barna våre at de tingene som er verdt å kjempe for ikke er de siste plastikk-plimsollmerkene, men et skinnende par sko. Vi må venne dem av fra alkopopdrinkene og lære dem hvordan en martini skal blandes. Ikke la ungene være flaue over sine hengemager, som de prøver å skjule bak nylontreningsdressene. Vi skal vise dem hvordan en skreddersydd dress kan skjule de mest ruinerte kropper. Til slutt, la oss utnytte oss av ungdommens kjærlighet til stemte D'er, det er bare å bytte ut pidgin-ghettoengelsken deres med fruktige replikker og vittigheter.

Det er tid for damer og herrer av alle aldre og bakgrunner å stå opp og bli regnet med. Men frykt ikke, Eder passive og Eder tiltaksløse! Vår revolusjon er ikke basert på å stå opp tidlig og utøve fysiske anstrengelser. Men en revolusjon som kan oppnås med et enkelt hevet øyenbryn over en monokkel. Eller å bestille et glass portvin i en vulgær kjedepub. Å ha på seg en spesielt fangende genser når en besøker bookmakeren sin. Med andre ord, en revolusjon av

pryd

.

Vi skal forfjamse massene med buksepress så skarp at den kan skjære i papir, med trilbyhatter som får trafikken til å korke seg; og ved å forkaste de bleike, vasne substansene som presses på oss av ansiktsløse konglomerater.

Vi skal bringe etablissementet på kne,

tiggende

om et skreddertips og en slurk av våre lommelerker fylt med deilig konjakk.

[ http://thechapmagazine.co.uk/ ]