Verdidebatt

Contralto

Et musikalsk sammentreff

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
 

Hva er likheten mellom så vidt forskjellige artister som Alison Moyet og Irina Sabyjaka(Irina Bøllersen på godt norsk)? Det er ikke mange likheter, den ene er født i 1968, den andre i 1981. Den ene synger på engelsk, den andre på sitt hjemlige standardrussisk, selv om hun er født i Ukraina. Men selv om det ikke er mange likheter, skal jeg våge meg på å dra visse paralleller. Man merker mange forskjeller, både på musikkvideo og produksjon. Den engelske produksjonen er velprodusert og direkte proff, mens den russiske virker litt mer amatørmessig, man merker at de ikke er helt tørre bak øra. En annen ting man biter seg merke i er at i den britiske videoen har de tatt seg råd til å ta en tur til tørre Sahara for å filme en video som overhodet ikke har noenting med teksten å gjøre. I mitt hode kobler jeg det med at dette er en gammel stormakt, det er ikke for ingenting australierne kaller engelskmennene for «The Whenwee's», altså «when we had that colony, when we had that dominion».

Så hva har dette med saken å gjøre? Jo, la meg fortelle ferdig: Sist sommer har jeg hatt mange samtaler med en latvisk gutt på puben(dere vet jo meg da), og det han kan berette fra sitt hjemland er følgende: Folk er engstelige, folk er redde pga. den siste krigen i Ukraina, sikkert for at det fins mange som husker hva som skjedde i Riga i januar 1991, og de vet at mot storebror Russland har de ikke sjans hvis de sistnevnte skulle finne på noe tull. Jeg er selv så gammel at jeg husker det som foregikk på NRK i disse dager, og den latviske gutten som jeg pleier snakke med er på min alder, så jeg fikk bekreftet at det var ganske spesiell stemning i Riga i de dager; folk var usikre, de var redde, siden ingen visste sikkert hva som kom til å skje.

Når det snakkes om Riga: en gammel hansaby, strategisk viktig den gangen som et bindeledd mellom stormaktene. Men det som er poenget er at det her er folk som vet hvordan det er å være lus mellom to fingernegler, i skvis mellom stormaktene, mellom datidens supermakter(en gang var Baltikum svenskt). Og man må ikke glemme å se ting fra den andres perspektiv: Hvor mange mistet det som i dag kalles Russland(den gang Sovjetunionen) under siste verdenskrig? 25 millioner, ifølge det jeg har hørt. Onde tunger som kjempet den gang sa at hvis du skjøt en russer, kom det 10 nye. Det er godt mulig at Amerika er stort, men Russland er nok enda større. For øvrig syns jeg den norske betegnelsen Russ-land er en gedigen feilbeskrivelse. Russland er ikke et land, det er helt kontinent. For øvrig har vi grunn til å være stolte over at det var forfedrene våre som fikk æren av å gi navnet til et helt kontinent(Rus’ – et gammelt slavisk ord for de som ror, altså Ro-folkene, derav ordet Rus’). Vikingland bokstavelig talt :)

Helt til slutt: det er mange forskjeller på ei engelsk syngedame og ei  russisk syngedame. Men i det fallet over er det én likhet: Begge er contralto.

(Han med det krøllete håret er ingen hvemsomhelt. Han heter Erik Zhanturia, en kjent russisk musikkprodusent).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt