Harald Hauge

7

Om det store kjønnsargumentet

Følgende tekst ble publisert i dag på min egen blogg. Ettersom teksten stort sett består av lenker til Verdidebatt-innlegg legges den nå også ut her.

Publisert: 3. okt 2014

Nord-Hålogaland har fått ny biskop, og den nye biskopen er mann. Ettersom Tunsbergs nye biskop også ble en mann som på sin side erstatten en kvinne, var det mange som både håpte og sa høyt at Herborg Finnset burde foretrekkes framfor Olav Øygard i finaleheatet i nord.

Nå ble det slik det ble. Selv kommenterte jeg utnevnelsen slik på Facebook:

I dag gleder jeg meg over at Nord-Hålogaland får en biskop med solid kunnskap om og kjennskap til samisk kirkeliv. Og så siterer jeg det Merete Thomassen skriver på tidslinja si:

«Gratulerer Den norske kirke og Nord-Hålogaland bispedømme med en flott biskop! Så gleder meg jeg til Kirkerådets tre neste bispeutnevnelser, for da vil de selvsagt ivareta kjønnsbalansen og utnevne flotte kvinnelige biskoper.»

Dette er aldeles seriøst ment. I en alternativ virkelighet kunne hvert bispedømme hatt råderett over sin egen bispeutnevnelse. Men vi er nå engang i den situasjonen at vi har et sentralt organ (Kirkerådet) som foretar bispetilsettinger, og da må vi – det store fellesskapet – også kunne forvente at nevnte organ over tid legger helhetlige hensyn inn i sine valg. Det kan ikke være tvil om at det å sikre kjønnsbalanse i bispekollegiet er et slikt helhetlig hensyn. Med de tre siste utnevnelsene har andelen gått ned fra 4/12 til 3/12. Dette er en trend Kirkerådet må sørge for å snu.

Sier nå jeg.

Andre sier noe helt annet. Kyrre Kolvik, for eksempel, i en tekst som ligger ute på Verdidebatt.

En underlig tekst, tenker du kanskje? I så fall tenker vi likt, du og jeg. Og vi er ikke alene. Her er noen utvalgte reaksjoner, hentet fra dagens publiseringer på Verdidebatt:

Kyrre Kolvik er sentralstyremedlem i Presteforeningen. Kan hende er det flere enn meg som erlittoverrasket over at det kommer slike holdninger fra akkurat den kanten. Jeg håper virkelig ikke dette er noe som vil få ytterligere gjennomslag i PFs ledelse, for å si det forsiktig.

Heldigvis viser punktlista over at det er mange kloke ledertyper i kirka vår. For å parafrasere Kolvik: Det er bare et tidsspørsmål før vi finner flere av dem i første linje i tilstrekkelig antall.

Jeg gleder meg.

=======

Opprinnelig publisert på Haralds strøtanker.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Kaosvelde i folkekirken

Publisert over 5 år siden

Hva er viktigst i folkekirken? Jo, sosialismen helt klart.

Kommentar #2

Harald Hauge

7 innlegg  113 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Det var en pussig respons, Lilli Spæren. Hvordan skal jeg lese den kommentaren?

Her er en mulig lesning: Du mener den likhetstanken jeg forfekter er et uttrykk for sosialisme, og (igjen, dersom jeg forstår toneartsbruken din riktig) at denne tanken er forfeilet. Med andre ord, at kvinner og menn ikke nødvendigvis er like og at de derfor ikke har (og heller ikke skal?) ha like muligheter. Kan hende mener du også at kvinner ikke skal være prester? Ikke vet jeg, men ut fra andre kommentarer jeg har lest av deg her på Verdidebatt synes dette å være en rimelig lesning. Du får korrigere meg om jeg tar feil.

Mitt syn er - ikke overraskende, vil jeg tro - et annet. Jeg både tror og erfarer at det viktigste i folkekirken ikke er "sosialismen", enten dette begrepet nå viser hit eller dit, men troen på Den treenige Gud og hvilke konsekvenser denne troen får for livet i Guds verden. Anvendt på spørsmålet om kjønn og kirkelig tjeneste: Guds rike er et rike som omfatter mennesker av alle slags støpninger uavhengig av kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn og status og andre mer eller mindre tilfeldige kjennetegn. Vi er alle ett i Kristus. Derfor - og dette tror jeg faktisk er viktig - er vi alle i stand til å vitne om Kristus for verden. Vi kan alle på et eller annet nivå representere Kristus. Dette gjelder faktisk også på det nivået vi kaller prestetjenesten, altså den tjenesten som liturgisk representerer Kristus overfor menigheten. Det betyr ikke at hvem som helst kan ordineres til prestetjeneste, for denne tjenesten krever visse kvalifikasjoner. Men det betyr at kjønn eller etnisitet eller sosial bakgrunn i seg selv ikke er diskvalifiserende. Det er faktisk et poeng for kirka å rekruttere bredt til prestetjeneste. Slik kommer fylden i Kristus til uttrykk.

I en sum: Troen på Gud som har blitt synlig i Kristus, den troen som skapes og næres og styrkes av Den hellige ånd, denne troen leder helt (over)naturlig(!) til en kirke og til en kirkelig tjenestegruppe med et stort mangfold av medlemmer. En like naturlig side av et slikt mangfold er at begge kjønn representeres i presteskapet, helst i samme forholdstall som i kirka for øvrig. Det skulle vel bety 50/50, sånn omtrent. Dette er ikke sosialisme, det er kristendom og Kristus-tro.

Kommentar #3

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Politiske forhold preger oss mer enn vi aner

Publisert over 5 år siden

Jeg ser konturer av det i mange forhold, både i helsevesenet, skolen, familiene og barneoppdragelsen og folkekirken. Likeledes ser jeg det i Ibsens diktning som i f.eks "En folkefiende", der majoriteten ikke tåler annerledeshet. Dette ble også Børre Knudsen et offer for. Jeg ser det videre i kampen mot reservasjonslegene som truer den sosialistiske ideologien. De ofres gjerne for flertallstyraniet.

Alt skal være likt fordi vi er så utrolig like og spisse upassende kanter skal slipes bort.

Jeg mener dette også påvirker kirkens teologi og moralforestilling ved at Guds kjærlighet misforståes og blir haltende. Uten bakgrunn i Guds hellighet blir kjærligheten og nåden ikke en dyrebar skatt til å leve og dø på. Istedet blir den en billig forsikring om at alt er ok og at det ikke finnes hverken noe som kalles synd eller noe som kvalifiserer for fortapelse da disse begrepene er avskaffet.

Dette er både et uttrykk for den sosialistiske ideologien, samtidig som det er forførende teologi fordi det er et sterkt ønske om å inkludere alt og alle og i tillegg sikre kirkens posisjon og økonomi.

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
9 dager siden / 2966 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1705 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
6 dager siden / 1580 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
7 dager siden / 1122 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 1062 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
17 dager siden / 643 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere