Kyrre Kolvik

5

Kvinnene kommer i kirken

Kjønnsargumentet må komme sist, ikke først.

Publisert: 3. okt 2014

Takk og pris for dynamikken mellom kjønnene, den er en grunnfaktor i livet, og gir spenninger også i den kirkelige utviklingen. Men alt til sin tid.

Vårt Land kommenterer på lederplass 27. september hvordan Nord-Hålogalands bispevalg vil være styrende for Sør-Hålogalands bispevalg om et års tid. Her argumenterer avisen for at en mann til stillingen som biskop i Sør-Hålogaland nærmest vil være utelukket. Lederen slår fast, uten å gjøre krav på profetiske evner, at neste mann inn vil være en kvinne. 

Diskriminert. I så fall kjenner jeg meg diskriminert på vegne av mitt kjønn, mennene. Vi skal vel ikke ende opp der, at fordi vi ser verdien av jevnere kjønnsbalanse på alle nivåer i kirken, så skal to tredjedeler av landets prester allerede i utgangspunktet være utelukket til en lederstilling, fordi vi altså har «feil» kjønn? Det må heller være sånn at når kandidatene ut fra øvrige kriterier veies likt, så kan behovet for kjønnsbalanse være utslagsgivende for hvem som blir valgt. Kjønnsargumentet må komme sist, ikke først.

Det er neppe grunn til bekymring for kjønnsbalansen i kirken. Kvinnene kommer, og de er velkomne. Men de, og vi alle, må ikke være altfor utålmodige i det godes tjeneste her.

Fordelingen på kjønn i presteyrket, på alle nivåer, vil jevne seg ut om noen år. Det som i dag gir grunn til bekymring er at det blir stadig vanskeligere å rekruttere både kvinner og menn inn i presteyrket, og kanskje særlig de unge menn. Resultatet av det vil etter hvert være at yrket blir mer og mer et kvinneyrke, slik de fleste andre kirkeyrkene allerede er blitt. Derfor har kjønnsbalansen i mange menighetsstaber i løpet av få år blitt mer skjev enn noen ønsker, med kvinnene i flertall.

Ikke låse oss. I Sør-Hålogaland, som i alle andre bispedømmer, er det viktig å ha gode ledere. Vi ønsker oss de beste, uavhengig av kjønn. Og vi ønsker den beste, uavhengig av kjønn, neste gang det skal utnevnes biskop. Vi ønsker oss ledere som inspirerer oss som kirke og arbeidsfellesskap, som viser vei og går foran, som har fagkunnskap og format til å være lokomotiv i utviklingen. Da kan vi ikke låse oss til ett kjønn, og utelukke storparten av kandidatene før de er vurdert på kompetanse og egnethet, bare på grunn av deres kjønn. 

Kirken er ikke tjent med at kjønnsbalansen i ledersjiktet forseres. Og det er vel heller ikke ønskelig for kvinner å få jobben på grunn av sitt kjønn, og ikke fordi de er veid og vurdert og sett på som den best kvalifiserte?

Det kan ikke være stas å vite at du ble dyttet forbi andre kandidater med sterkere kort på hånden, bare fordi du hadde det foretrukne kjønn. Hadde vi snudd dette og argumentert med motsatt kjønnsfortegn, ville vi blitt klubbet ned og sett på som sjåvinistiske og udemokratiske. Hvem vet, om noen år kan vi være i den situasjonen at det er mennene som er i undertall. 

Ikke kritisere. Det er ikke grunn til å kritisere Kirkerådet for deres valg av biskoper til nå. De har gjort akkurat det man ønsket fra kirkens side, nemlig at vi skulle ha kirkelig myndighet til å vurdere kandidatene ut fra skikkethet, lederegenskaper og kirkelig votum. Slik har Kirkerådet handlet.

Så har vi fått gode ledere til stillingene hver gang. Det ble menn disse gangene, og kanskje også neste gang. Men de dyktige kvinner kommer. For det fins mange av dem i den tredjedelen av presteskapet som er kvinner i dag. Det er bare et tidsspørsmål før flere av dem konkurrerer seg fram til første linje i tilstrekkelig antall.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 30. SEPTEMBER 2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Trond Hans Farner Kverno

19 innlegg  248 kommentarer

Ikke har jeg

Publisert rundt 5 år siden

noe med bispeembetene i Den norske kirke å gjøre, eller kandidatene til dem. Egentlig. Men dersom kvotering skulle tas i bruk, var det mange kriterier jeg ville ha stilt først, før kjønnskvotering.

Varme. Medmenneskelig respekt. Medlidenhet. Omsorg for den kristne tro slik den er overlevert fra de første kristne av. 

Teologisk skarpskoddhet er viktig, men ikke viktigere enn punktene ovenfor. En biskop har selvsagt sin(e) teologiske og liturgiske rådgiver(e) som blir lyttet til.

Dette var en kommentar til Kyrres innlegg, ikke til aktuelle utnevnelser i nåtid og fremtid.

 

Kommentar #2

Trond Hans Farner Kverno

19 innlegg  248 kommentarer

Og for å holde

Publisert rundt 5 år siden

elementene fra hverandre, er det ingen grunn til å stikke under en stol at den nordiske kvoteringspraksis er i ferd med å akkumulere et gedigent økumenisk problem, ettersom man ikke har fått hele resten av kristenheten med på å tenke på samme måte. Jeg bare tillater meg å nevne dette i all stillhet. Det blir så fort glemt i den nasjonale kirkelige enigheten. (Og vær snill ikke tøy dette lenger enn akkurat hva jeg sier.)

Kommentar #3

Kyrre Kolvik

5 innlegg  3 kommentarer

Viktige nyanser om likestilling

Publisert rundt 5 år siden

 

Takk til Gry Friis Eriksen og Kristine Sandmæl for responsen i Vårt Land 3.oktober. Kirkerådet har utpekt menn i de tre siste bispeutnevnelsene. Hver for seg er det ikke så mye å si på det. Men de har samtidig hver gang valgt bort en kvinne til stillingen. Samlet sett er dette ikke bra. Dermed har de nå satt oss i en knipe, som det skal bli vanskelig å komme ut av uten en kvinne som biskop neste gang. Kanskje er det som Vårt Land hevder på lederplass, at Kirkerådet har låst seg og er nødt til å utnevne en kvinne da. Det er dette jeg har reagert på, kanskje med for store og spissformulerte ord.

 

Derfor er det opplysende å lese og ta inn over seg modne og nyanserte refleksjoner fra Friis Eriksen og Sandmæl. De setter fokus på viktige mekanismer, som fortjener større oppmerksomhet enn jeg gav dem i mitt innlegg like før. Det er forstemmende å bli minnet om at virkeligheten er som den er, at kvinner i prestetjeneste opplever nedlatenhet, hersketeknikker og tilsidesettelser fra mannlige kolleger – som Idun Strøm Sefland forteller (Vårt Land 3.oktober). Sånt skulle vi slippe å se i 2014.

 

Jeg har aldri tvilt på at vi har kompetente kvinner til alle typer stillinger i kirken. De har jeg kjent og samarbeidet med i alle år, helt fra studietiden. Faktisk så vi allerede der, at de kvinnene som gikk inn i presteyrket, på noen måter stilte særlig sterkt. Motstanden som fortsatt fantes mot kvinners prestetjeneste, gjorde vel at de som likevel gikk inn i det, ofte hadde evner og styrke som mange av oss mannlige studenter kunne misunne dem.

 

Vi kommer nok ikke utenom, når utviklingen fremdeles går relativt sakte, å ha en viss kvotering enda ei tid, slik at bredden i sammensetningen sikres på alle nivåer. Jeg tror Friis Eriksen og Sandmæl har rett i det.

 

Det er lærerikt å debattere, og temaet fortjener oppmerksomhet fortsatt. Slik får vi lys på saken fra flere vinkler. Jeg tvinges til å lytte og lærer av det. Takk for gode innspill.

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
20 dager siden / 1794 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1568 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
21 dager siden / 1563 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 1457 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
11 dager siden / 1374 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1338 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
9 dager siden / 1224 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1156 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere