I Bibelen beskrives skapelsen (om enn billedlig og ikke bokstavelig) som en hendelse som fant sted med Jorden som sentrum for begivenhetene. Menneskene ansees for å være "kronen på verket" i Guds perfekte skaperverk. Jesus, Guds eneste sønn, ble sendt nettopp til Jorden for å frelse menneskene. I Bibelen snakkes det mye om israelitter og fariseere og telthelligdommer og duft av dyrefett og forskjellige folkegrupper her på Jorda, men ingenting om Universet forøvrig.
Så da kommer det et naturlig spørsmål: betyr dette at vi er den eneste kloden og den eneste arten i Universet som eksisterer eller i det minste som Gud bryr seg om? Kan Gud ha sendt milliarder av "sin eneste sønn" for å frelse kloder med liv i Universet vårt, eller er Jorden virkelig den eneste planeten dette har skjedd? Er hele Universet skapt for oss?
For de som tror at hele Universet er skapt for oss eller at Gud har skapt alt men at vi er Guds hovedpersoner, er ikke dette en svært arrogant og egosentrisk holdning som først og framst viser en manglende forståelse av Universets størrelse og omfang?
Jeg kan forstå denne troen for noen tusen år siden, da det kjente Univers i Bibelen strekker seg omtrent fra Iran til Roma (vi er godt utenfor noe som er beskrevet i Bibelen). Men at folk i dag kan få seg til å tro at Jorden og menneskeheten er sentrale i Universet Gud har skapt, er for meg ubegripelig.