Åpen folkekirke undergraver kirkedemokratiet

Kort tid etter at det ble kjent at Kirkerådet i Den norske kirke hadde utnevnt Olav Øygard til biskop i Nord-Hålogaland bispedømme, sendte lobbygruppen Åpen folkekirke ut en pressemelding der de kritiserte utnevnelsen. I pressemeldingen etterlyser Åpen folkekirke en kirkelig ledelse som kan ta et helhetlig ansvar for utnevnelsen av nye kirkelige ledere. Det nevnes to konkrete kriterier: Kjønnsbalansen som har blitt dårligere etter kirkemøtet fikk utnevnelsesmyndighet og spørsmålet om likekjønnet samliv.

At det finnes grupper som jobber for likestilling i Den norske kirke, er helt legitimt. I en kirke som utad oppleves som mangfoldig i sitt syn på kjønn og samlivsformer, må det nødvendigvis være pressgrupper som ønsker å påvirke resultatet. Åpen folkekirke har et uttalt mål om å implementere reformen Felles ekteskapslov i den norske kirke, og det er de i sin fulle rett til. Det som er påfallende i Åpen folkekirkes retorikk er de gjentatte forsøkene på å undergrave kirkens demokrati.

Etter at Kirkemøtet ble opprettet ved lov i 1985, har norske kirkeledere lovprist dette demokratiske organet som kirkens generalforsamling. Nettopp fordi Kirkemøtet er Den norske kirkes høyeste demokratiske organ, var det knyttet stor spenning til hvordan kirken skulle forholde seg til den nye ekteskapsloven, og de tilhørende endringene som fratar barn grunnleggende menneskerettigheter.

I etterkant av kirkemøtet foregikk det som virket som en velregissert kampanje for å svekke kirkemøtets vedtak. Det ble argumentert for at kirkemøtet ikke fikk flertall for noe vedtak – heller ikke for stadfestelse av ekteskap mellom mann og kvinne. Flere av initiativtakerne til Åpen Folkekirke fremmet disse synspunktene, og kort tid etterpå ble organisasjonen dannet.

Partipolitikere truet etter kirkemøtet med å endre den delen av ekteskapsloven som binder kirkens vigselspraksis til vedtak i Kirkemøtet. Til og med enkelte av biskopene bidro til forvirringen om hva som egentlig ble bestemt i kirkemøtet, og Laila Riksaasen Dahl anklaget kirkemøtet for å «ha avstått fra å gjøre bruk av sin liturgimyndighet i denne omgang.» Alle festtalene om kirkedemokrati og appellene til styringsivrige politikere om at ”kirken selv” skal bestemme, er blitt verdiløse.

Åpen folkekirke er den kirkelige organisasjonen som nå sterkest fremmer en slik kritikk mot kirkens demokratiske organer. I pressemeldingen fra forrige uke skriver de: «Knappe flertallsavgjørelser som gang etter gang går i en bestemt retning, er åpenbart ikke heldig for det kirkelige felleskapet.» I Dagsnytt atten på torsdag ble det hevdet at Kirkerådet nå best kan betegnes som et «flertallstyranni». Det er en grov påstand.

Åpen folkekirke kritiserer nå det kirkelige demokratiet for ikke å være gode nok til å fremme likestilling i kirken. Enda mer pussig er det at Kirkerådet beskyldes for ikke å utnevne biskoper som deler aksjonsgruppens syn. Som kjent er det Kirkemøtet som er kirkens generalforsamling, og det må da være helt legitimt at Kirkerådet utnevner biskoper ut fra den plattform Kirkemøtet har gitt sitt mandat.

Sturla Stålsett hevdet i en kronikk på NRK Ytring ved opprettelsen at Åpen folkekirke «har tatt initiativ for på demokratisk vis å få igjennom en vigselsliturgi, slik at Den norske kirke kan åpne opp for vigsel av likekjønnede par.» Åpen folkekirkes kritikk mot de åpent valgte organer i Den norske kirke bidrar til å undergrave kirkens demokrati. Vi vil oppfordre Åpen folkekirke til å påvirke Den norske kirke gjennom de demokratiske kanalene. Det de gjør nå, er i realiteten det motsatte.

Morten Dahle Stærk
Jan Halvor Harsem

Leder og nestleder, 
Verdialliansen