Ole Jørgen Anfindsen

168    2030

Nytenkning om Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) har i flere år blitt sterkt kritisert for å mangle relevans til læreryrket. Nå varsler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at han vil endre studiet.

Publisert: 26. sep 2014 / 1136 visninger.

Ovenstående ingress er hentet fra Klassekampen 25.09.2014, side 8. Avisens reportasje handler altså om at det er kommet såpass mye kritikk mot PPU-studiet at kunnskapsministeren mener tiden er inne til å se på muligheten for å gjøre endringer.

Den aktuelle reportasjen innledes med å sitere Nina Hovland Moronski som i sin kronikk Praktisk-pedagogisk ulykke (Klassekampen 22.02.2014, side 34 - 35) skriver blant annet følgende: «Jeg orker ikke mer, det er nok, roper jeg mens jeg står utafor blokka mi på Tøyen og griner. Jeg er midt i andre og siste semester på Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), og det er i ferd med å klikke fullstendig for meg. Jeg er neppe den første.»

I samme kronikk skriver Moronski dessuten:

«Jeg kan takke meg selv, jeg visste hva jeg gikk til. PPU har i hele sin levetid vært utsatt [for] kritikk fra alle hold. Ikke minst tidligere studenter mener studiet er bortkastet.

    [...]

For å si det enkelt: Det er langt mellom liv og lære. Man lærer ikke å mekke bil av å lese ei bok, og man blir ikke lærer av å fôres med pedagogiske tåketeorier. Selv har jeg jobbet som ufaglært lærer i flere år, og har en omvendt følelsesladet opplevelse. La oss kalle den «Helga Eng-depresjonen». Dette er den tilstanden man umiddelbart kommer i når man befinner seg på forelesning i auditoriet på Helga Engs hus og på patroniserende vis belæres av en skrivebordspedagog med undervisningsplikt.

    [...]

Spørsmålet er om PPU ikke bare må gjennom en ansiktsløftning, men en grundig lobotomi.

    [...]

Pedagogikken, derimot, er et heksebrygg av den ene fabelaktige pedagogiske teorien etter den andre, og blir forbausende ofte presentert gjennom lettsidig bruk av teorier og på et så tynt empirisk grunnlag undertegnede aldri før har sett maken til ved et universitet.»

Les kronikken i sin helhet i Klassekampen.

Jeg mener det er gledelig at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nå varsler en gjennomgang av PPU-ordningen. Etter min mening bør han også lytte til Ole Martin Moen (utdannet pedagog med doktorgrad i etikk) som i Dagblad-kronikken PPU er verken praktisk eller pedagogisk (05.07.2013) tok til orde for å avskaffe praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), som han mener har begrenset verdi. Han avslutter sin kronikk slik (mine uthevelser):

«Hva kan vi gjøre for å komme ut av dette uføret? Snarere enn nok en gang å reformere PPU, foreslår jeg et grep som kan gjøres med et pennestrøk:

Tillat rektorer å gi fast ansettelse til lærere uten PPU.

Dette vil gi tilflyt av fagfolk til en utdanningssektor med akutt lærermangel. Mange potensielle lærere med master- eller doktorgrad ivrer etter å formidle kunnskap, men holdes utenfor skoleverket av kravet om PPU. De ha sjelden tid eller råd til å bruke et år på dette studiet. PPU er en flaskehals som alle med universitetsutdanning må gjennom for å bli lærere. Derfor har studiet lange ventelister trass i lav kvalitet og mange blir også nektet adgang.

Dersom det absolutte PPU-kravet fjernes, mister PPU sin monopolstilling. Da må landets høyskoler og universiteter tilby noe nyttig for å tiltrekke seg lærerstudenter.

Vi viser landets rektorer tillit ved å la dem avgjøre hva som skal veie tyngst ved nyansettelser på deres skole. I dag er det lovfestet at enhver søker med PPU skal gis forrang foran enhver søker uten PPU, uansett hvilke andre kvalifikasjoner søkeren har og uansett hvordan skoleledelsen bedømmer vedkommende.

Slik bør det ikke være. Vi må ta problemet ved roten og avskaffe det absolutte PPU-kravet.»

Les kronikken i sin helhet i Dagbladet.

Dette lyder fornuftig. Skolen har betydelig mangel på faglig kvalifiserte lærere, samtidig som et stort antall mennesker med relevant fagkompetanse og ikke minst med evner og erfaring i å formidle stoff på en god måte, utestenges fra skoleverket pga kravet om PPU.

  • På den ene siden har man folk som kan faget sitt, er begeistret for faget sitt, og liker å formidle dette til andre. Slike folk vil stort sett alltid være gode pedegager (med mindre de er nerder uten sosiale antanner og/eller uten evne til å formidle; slike folk bør rimeligvis ikke bli lærere). Folk i denne gruppen trenger ikke nødvendigvis PPU. Hva med å tilby et opplegg som kunne stimulere ingeniører, forskere og andre med realfaglig bakgrunn og erafring til å helt eller delvis komme seg over i læreryrket, uten at de må gjennom den ganske betydelige bøygen det er å ta PPU?
  • På den annen side har man folk som er faglig svake, og derfor mangler begeistring for et fag de selv ikke behersker skikkelig, og som derfor selvsagt heller ikke har forutsetninger for å kunne formidle faget på en ordentlig måte. Å sende sistnevnte type folk på PPU er også bortkastet; de kan aldri bli gode lærere samme hva slags kurs man gir dem. Det eneste som evt kan hjelpe noen av dem, er om de får anledning til å bli faglig sterke, slik at begeistringen kanskje kan komme på plass etter hvert (samt at de også må ha det nødvendige 'lærergenet', som gjør at de kan formidle stoff de selv behersker).
  • Så finnes det selvsagt en del som ikke hører hjemme i noen av de to ovennevnte kategoriene. Mange av disse vil formodentlig kunne ha godt av å gjennomføre PPU. Men så spørs det da; er eksistensen av slike lærere et tilstrekkelig godt argument til å gjøre PPU obligatorisk, og dermed utestenge tusenvis av kunnskapsrike, etusiastiske og dyktige formidlere fra læreryrket?

PS, og for ordens skyld: Jeg er ikke nøytral i disse spørsmålene. Jeg er en høyt utdannet realist som mangler PPU, men som brenner for å formidle matte og andre realfag, og som dessuten kunne tenke meg å engasjere meg sterkere på dette området i årene som kommer.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2030 kommentarer

«Ingeniører bør heller bli lærere etterhvert»

Publisert nesten 3 år siden

Det utdannes flere økonomer og ingeniører enn det er bruk for fram mot 2030. — Med små grep kan de omskoleres til lærere, sier forsker.  Les mer om saken i Khrono-reportasjen med overskrift SSB: Ingeniører bør heller bli lærere etterhvert.

Bare 13 realister ved Universitetet i Bergen (UiB) vil bli lærer. - Elevene får amatører som lærere i matte og naturfag, mener Norsk Lektorlag. Les mer om saken i Bergens Tidende.

De kunne gått rett ut i høyt betalte jobber som ingeniører. Men valgte i stedet 
å lære bort realfag som matematikk og naturfag til ungdomsskoleelever i Groruddalen. Les mer om saken i Dagsavisen.

Svar
Kommentar #2

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2030 kommentarer

Matte er en del av allmenndannelsen

Publisert nesten 3 år siden

For tre dager siden, før jeg kjente til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens PPU-utspill, skrev jeg følgende her på VD: Manglende matteforståelse i befolkningen er et alvorlig samfunnsproblem. En av de sektorene der dette merkes, er innen helsevesenet. Flere pasienter dør hvert år fordi sykepleiere beregner feil dose av farlige medisiner.

Les mer om dette i VD-artikkelen Underdose matte kan gi overdose medisin.

Svar
Kommentar #3

Kjell Haugen

6 innlegg  1212 kommentarer

Behøver en skole fast ansatte?

Publisert nesten 3 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Tillat rektorer å gi fast ansettelse til lærere uten PPU.

I mitt hode bør man få undervisningen ut av klasserommet.

Som du er inne på er det kanskje ikke alltid nødvendig å vite hvordan man lærer noen å stille tenninga på en bil på en behavioristisk , fenomenologisk, humanistisk, psykoanalytisk, kognitivistisk, sosialpsykologisk eller konstruktivistisk måte.

Men "gamification" har kommet for å bli.  Vi lærer opp våre små håpefulle fra tidlig alder å betjene elektroniske duppeditter.  De blir fortrolig med dialogen og tar fort lærdom gjennom mulitmedia undervisning.  De fleste fag er nå blitt forsøkt digitalisert og selve undervisningen finnes etterhvert på youtube eller lignende lukkede fora.  Med bøkene på brettboka eller tilsvarende vil  tradisjonell tolking av Aristoteles, John Locke ,Jean Jacques Rousseau ,Johann Friedrich Herbart ,John Dewey ,Lev  Vygotsky ,Jean Piaget ,Abraham Maslow, Immanuel Kant, Johann Gottfried Herder ender man fort opp i tredje nivå av de didaktiske refleksjonsnivå ( kritisk ), når man egentlig skulle ha tenkte i føste nivå ( gjenomføring) . 

Derfor er det viktig å ha mest mulig praktisk arbeid i klasserommene og heller gi rom for ansvar for egen læring utenfor klasserommet gjennom elektronsik formidlet kunnskap.  Det er det unge er vant til idag utenfor skolen  ifra  rosablogger, facebook, youtube , osv..

På denne måten kan en ansatt håndtere 600 elever ikke 15 som idag.  Ansatte som idag ikke betjener godt elektroniske formidnings måter forstår ikke sine elevers hverdag og vil ikke kunne forvente respekt fra sine elver. Og ingen bør være ansatt lengre enn elevene på en skole.  Max 3 til 4 års avtaler..

Svar
Kommentar #4

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Kvasivitenskap

Publisert nesten 3 år siden

En hver som har gjennomført et studium i praktisk  pedagogikk vet til sist at det hele dreier seg om luftige utopier, kvasivitenskap, pedagogikkens hegemoni ser man i dag manifestert i den norske skolen. Et annet kjennetegn er at pedagogene skifter teorier "like ofte som andre skifter skjorte", dette har manifestert seg i utallige heller destruktive skolereformer og undervisningspraksis siden nitten syttitallet. Vi snakker om luftige teorier og lærerkorps som knapt har meniger eller substans, som lik et religiøst trosfelleskap nærmest bæljer Hallelujah hver gang et nytt dogme introduseres, det står lite repekt av lærerstanden vi i vår tid har,  "hel ved" kan man knapt snakke om i den konteksten. Hele studiet bør ganske enkelt legges ned og erstattes med et par måneders kurs i presentasjonsteknikk, resten av tiden bør være praksis, det er knapt vanskligere å undervise enn at man kan begrepene ; Hva, Hvordan og Hvorfor, hva skal jeg undervise i, hvordan gjøre det på en best mulige måte vis a vis målgruppen, og til sist refleksjonen om hvorfor man gjør det på nettopp den måten. Altså ingen hokus pokus og luftige teorier, men "sunt bondevett". Undervisning som krever mer dybdestudier, som speialundervisning av ymse slag, bør være sær utdanninger, ikke del av en konvensjonell praktisk-pedagogisk utdanning. Det er de luftige teoriene som har ødelagt norsk skole, som har resultert i metodenes hegemoni over fagene.

Svar
Kommentar #5

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Luftige forslag

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
I mitt hode bør man få undervisningen ut av klasserommet.

Som du er inne på er det kanskje ikke alltid nødvendig å vite hvordan man lærer noen å stille tenninga på en bil på en behavioristisk , fenomenologisk, humanistisk, psykoanalytisk, kognitivistisk, sosialpsykologisk eller konstruktivistisk måte.

Men "gamification" har kommet for å bli. Vi lærer opp våre små håpefulle fra tidlig alder å betjene elektroniske duppeditter. De blir fortrolig med dialogen og tar fort lærdom gjennom mulitmedia undervisning. De fleste fag er nå blitt forsøkt digitalisert og selve undervisningen finnes etterhvert på youtube eller lignende lukkede fora. Med bøkene på brettboka eller tilsvarende vil tradisjonell tolking av Aristoteles, John Locke ,Jean Jacques Rousseau ,Johann Friedrich Herbart ,John Dewey ,Lev Vygotsky ,Jean Piaget ,Abraham Maslow, Immanuel Kant, Johann Gottfried Herder ender man fort opp i tredje nivå av de didaktiske refleksjonsnivå ( kritisk ), når man egentlig skulle ha tenkte i føste nivå ( gjenomføring) .

Derfor er det viktig å ha mest mulig praktisk arbeid i klasserommene og heller gi rom for ansvar for egen læring utenfor klasserommet gjennom elektronsik formidlet kunnskap. Det er det unge er vant til idag utenfor skolen ifra rosablogger, facebook, youtube , osv..

På denne måten kan en ansatt håndtere 600 elever ikke 15 som idag. Ansatte som idag ikke betjener godt elektroniske formidnings måter forstår ikke sine elevers hverdag og vil ikke kunne forvente respekt fra sine elver. Og ingen bør være ansatt lengre enn elevene på en skole. Max 3 til 4 års avtaler..

Galt er det i dag, men ti ganger verre vil det bli med ditt forslag. Men når vi en gang er inne i avdelingen for luftige forslag, hva angår videregånde allemennfag og undervisningspraksis og metodikk vil vel heller rådet være at man ser på universitetens undervisningspraksis, med sine auditorier og sine forleningspraksis som et ideal. Og tar ikke elevene en slik arbeidsmåte, som de før eller senere vil møte, så har de heller ingen ting på en allmenfaglig studieretning å gjøre. For dagens problem er at våre politikere har gjort de videregående skoler om til "varmestuer", ikke arenaer for kunnskaps formidling, og ikke minst refleksjonsdyrking.

Svar
Kommentar #6

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2030 kommentarer

Spissformulert, men likevel viktig

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.
Det er de luftige teoriene som har ødelagt norsk skole, som har resultert i metodenes hegemoni over fagene.

Ja, her tror jeg Aarsund er inne på noe viktig. At norsk skole er «ødelagt» er etter min mening å ta vel hardt i. At norsk skole sliter med en del alvorlige problemer, tror jeg mange vil være enig i. Og en viktig del av forklaringen er formodentlig det Aarsund så treffende kaller «metodenes hegemoni over fagene». Svært godt sagt, spør du meg!

Svar
Kommentar #7

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2030 kommentarer

Elever trenger å bli sett

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
På denne måten kan en ansatt håndtere 600 elever ikke 15 som idag.

Haugens forslag vil etter min mening føre helt galt av sted, og jeg tviler sterkt på at en slik modell har særlig støtte blant lærere, forskere, byråkrater, politikere eller andre som har skole og kunnskapsformidling som sitt område. 

Elever trenger å bli sett og tatt på alvor som enkeltindivider, i hvert fall ut videregående. En god lærer må ha evnen til å se elevene, og til å skape engasjement/entusiasme, samt motivasjon til å jobbe med noe som i utgangspunktet er krevende og kanskje til og med lite lystbetont.

På universitetsnivå forventes det at man er voksen nok til å takle ganske enkelt å være én av hundrevis eller tusenvis av studenter ved det aktuelle lærestedet, men slik bør vi ikke behandle skoleelever.

Svar
Kommentar #8

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Disse dakkars, dakkars små med sertifikat og stemmerett

Publisert nesten 3 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
På universitetsnivå forventes det at man er voksen nok til å takle ganske enkelt å være én av hundrevis eller tusenvis av studenter ved det aktuelle lærestedet, men slik bør vi ikke behandle skoleeleve

Dakkars , dakkars små, disse dakkars små "keisere og keiserinner" ødelagt av velstandssyke og foreldre med manglende evner på til ovjektiv refleksjon på avkommets vegne, ja disse dakkars små som når de er skoleelever får førerkort og stemmerett, ja disse må vi så klart behandle som kjempebabyer. Vi lever i en forskrudd sivilisasjon og kulturtilstand som avspeiler seg i skoleverket og vårt syn på kunnskap og modning !

Jeg er ingen olding, det er ikke mange årene siden at når man var ferdig med syvende klasse så ventet arbeidslivet, de voksenes verden, og ikke mange årene før min tid så betydde dette også  å reise til sjøs. Og de som ville fortsette skolegangen var tvunget til å ta modne valg, ønsket man teori var alternativet realskolen, ville man ha et yrke så var yrkesskolen alternativet. Valg måtte tas i en etter måten ung alder, samfunnet forventet modenhet. Men i dag kan ikke disse dakkars , dakkas små i den samme alder tåle eller takle det presset det vil være å forholde seg til auditorier og forelesninger, eller fraværet av sosialarbeiderne(vår tids lærere) kontinuerlige oppmerksomhet, nei de må få være dakkars små "keisere og keiserinner" til de er tredve år, og politikerne bøyer seg opportunistisk for kravene fra røkla, senker abstraksjons nivåer og krav, oppretter "varmestuer" for at alle skal være fornøyde, og griper til luftige pedagogiske teorier for at det hele skal kunne fungere. Joda, skolen og kvasivitenskapen er til sist produkter av den videre kulturelle utvikling, som jeg noe ironisk har prøvd å skissere. Skolens falitt skyldest nettopp at den har bøyde seg for kravet fra røkla, som et resultat av velstandsutviklingen eller rettere velstandssjuka.

Svar
Kommentar #9

Kjell Haugen

6 innlegg  1212 kommentarer

Det er noe av poenget...

Publisert nesten 3 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Elever trenger å bli sett og tatt på alvor som enkeltindivider, i hvert fall ut videregående.

I en tradisjonell klasseromsituasjon snakker folk til hverandre og ikke med hverandre. 

Derfor er det viktig å få undervisningen ut av klasserommet og få oppgavene tilbake - slik at læreren kan få tid til å snakke med unga - ikke bare til dem.   Det er en del "jobprotection" som hindrer en slik utviklig fra inngrodde lærere som bare liker å snu overheadarkene hver sommer å ikke driver med tilpasset opplæring. Denne overhead/PPT undervisningen burde vært automatisert i en gamification modell og prosjektorene / tavlene burde vært fjernet fra klasserom .. Monter hjul på stoller og bord slik at alle må snakke med alle i et felles mål.. å både lære og forstå hva som står på agendaen.

Og de 600 elevene jeg nevnte trenger kanskje ikke å være i samme klasserom. men kanskje spre seg over mange årskull.. Kanskje man trenger ett sett med undervisningvideoer pr fylke slik at alle fikk undervinsingen på sitt lokale språk og den lokale veilederen fulge opp oppgavene med de lokale elevene når de jobbet. På denne måten elevene slippe å velge mellom gode og dårlige VGSer siden bøkene / videonene er de samme...

Svar
Kommentar #10

Kjell Haugen

6 innlegg  1212 kommentarer

PPU lærere i almenfag ?

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.
Og tar ikke elevene en slik arbeidsmåte, som de før eller senere vil møte, så har de heller ingen ting på en allmenfaglig studieretning å gjøre.

Dette er en diskusjon om PPU udanning og det er ikke mye av det i almenfag...

Men når det er sagt må man jo huske på at på ungdomskolen hvor man ser at elevene ikke takler  som matte og engelsk vil de i mange tilfeller anbefalt å bli noe praktisk.  Som maler , snekker , bilmekanikker  --  der mener da veilederne på ungdomskole nivå at det er plass for folk som ikke har basisutdanning til å forstå regnskap, budsjett, tilbud , utenlandske fagbøker og reglemang skal begynne.    Etter min mening burdet det vært et opptakskrav over gjennomsnitt for å begynne på en yrkesutdanning .. det er tross at våre bremsesystem på biler og boligblokker de skal fikse om noen år..og kan de ikke å dele når de begynner på VGS er det for sent..Det gis ikke undervisnign i de fire regneartene på VGS.

Svar
Kommentar #11

Kjell Haugen

6 innlegg  1212 kommentarer

Hva er bra med den..

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.
Men når vi en gang er inne i avdelingen for luftige forslag, hva angår videregånde allemennfag og undervisningspraksis og metodikk vil vel heller rådet være at man ser på universitetens undervisningspraksis, med sine auditorier og sine forleningspraksis som et ideal.

Hva skal man med en overbetalt professor som bruker 35 minutter av tildelte 45 å forsøke å få en youtube video til å fungere forran  14 av de 360 forsatt gidder å møte opp ? 

De fleste av oss hadde sett vidoen på telefon før han fikk det til på storskjermen ...

Svar
Kommentar #12

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Kunnskap i seg selv er ikke viktig, den er kun et steg på veien

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Hva skal man med en overbetalt professor som bruker 35 minutter av tildelte 45 å forsøke å få en youtube video til å fungere forran 14 av de 360 forsatt gidder å møte opp ? De fleste av oss hadde sett vidoen på telefon før han fikk det til på storskjermen ...

Du lever i din egen postmoderne virkelighet, erkjennelse kan knapt formidles via You Toube eller lesebrettene dine, erkjennelsens vei som jo utdanning egentlig skal være finner man i bøker, og i at faget levendegjøres for elevene via læreren som formidler la oss si historien om den franske revolusjonen, dens aktører og ideologer, skaper en hermenautisk kontekst og et indre bilde av epoken og begivenhetene for elevene, det er det sammen med det leste pensum og debatten eller meningsutvekslingene, og i ettertid refleksjonen over det innlærte som legger grunnlag for erkjennelsen, den "sterile kunnskap" er i seg selv uvesentlig, en verdi av en lavere orden, erkjennelsen er målet, målsettingen må ikke være kunnskapsbygging men erkjennelsesbygging der eleven via års utdanning skal dras opp på et metanivå, og læreren er den som bygger stillasene på veien. Nå kan dette så klart variere, naturvitnskapelige fag kan så klart mer vektlegge den rene kunnskapsakkumulasjonen, skjønt kun opp til et visst nivå, da vil også slike fag kreve erkjennelse, det å kunne se kausalitet og koblinger til andre fagområder og slik sett få et helhetsbilde. Men her snakker vi om den teoretiske delen av skolen, ikke yrkesutdanningene som også er viktige men som krever helt andre tilnærminger og helt andre lærertyper.

Svar
Kommentar #13

Kjell Haugen

6 innlegg  1212 kommentarer

Ta det opp på video...

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.
historien om den franske revolusjonen, dens aktører og ideologer, skaper en hermenautisk kontekst og et indre bilde av epoken og begivenhetene for elevene

Debattene og utdypingen er det du skal bruke til på i klasserommet. Ta opp de "sterile kunskapene" og det kjedelige stoffet på en video , bruk det som hjemmelekse.. da kan du la elevene være med å bygge stilasene sammen med deg.  Man har først lært noe når man kan formidle det til andre...elevene må slippe til med sitt fra sin postmoderne virkeliget.. Det er viktig å få undervisnignen ut av klasserommet og fylle den med dialog hvor alle blir sett.

For 30 år siden tok vel ca 15-20 % artium.. idag er vel ca 40% som klarer VGS det på første forsøk. Resten har kanskje brukt  10-18 timer i døgnet i en postmoderne virituel virkeliget inne i et dataspill / såpe-serie i døgnet.  Spiller spill - ser på "walkthrough" lærer av dem - før de selv prøver seg på rollene i spillene. NÅr de har lært av disse spillvideoene lager de dem selv .  Denne omvendte formen for klasserom er vanlig hetl ned i ungdomskolenivå - hjemme hos undommen.   Husk at 70% av ungdomen sitter hjemme hele kvelden og var 30% har noen uteaktivitet.  Da er de vell kjent med å lære  hvordan en video kan skape emosjoenlle følelser og gjennom det bli husket..

Selv prøver jeg å få lest en bok i uka-- nå er det mest e-bok streaming det går på. Det er så fullt i bok-skapet.. Men inni disse e-bøkene blir det også laget de beste bildene inne i hodet mittt.  Det trenger ikke å være trykt på papir for å bli bra..  Noen papirutgaver har jeg scannet inn i et pdf dokument for å ha med meg inne i lesebrettet mitt - der jeg ferdes.

Svar
Kommentar #14

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Et kompromiss

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Debattene og utdypingen er det du skal bruke til på i klasserommet. Ta opp de "sterile kunskapene" og det kjedelige stoffet på en video , bruk det som hjemmelekse.. da kan du la elevene være med å bygge stilasene sammen med deg. Man har først lært noe når man kan formidle det til andre...elevene må slippe til med sitt fra sin postmoderne virkeliget.. Det er viktig å få undervisnignen ut av klasserommet og fylle den med dialog hvor alle blir sett.

Det hele lar seg ganske enkelt ordne ved at staten oppretter eliteskoler. Kunnskap er som pianospill, noen kan lære å klimpre på et piano, noen kan pedagogiseres til å oppnå tålelige habile ferdigheter, men virotuoser kan de aldri bli, det krever talent, medfødte evner ! Så for all del opprett eliteskoler der kunnskap kan formidles i dybde og teori for en motivert forsamling, så kan man la "sosialarbeidene" med sine luftige pedagogiske teorier" leke onkler og tanter i varmestuene". La meg legge til når jeg snakker om eliteskoler så er det av vesentlig betydnng at disse er statlige, for ingen skal kunne kjøpe seg plass, slike steder bør talentet ha det totale hegemoniet, ikke sosial tilhørighet. Og så blir alle fornøyde og "sosialarbeiderne" og den folkelige røkla kan få leke seg med pedagogikken sin i den erkjennelsesmessige kloakken som norsk skole er.

Svar
Kommentar #15

Kjell Haugen

6 innlegg  1212 kommentarer

i og for seg ok.

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.
La meg legge til når jeg snakker om eliteskoler så er det av vesentlig betydnng at disse er statlige, for ingen skal kunne kjøpe seg plass, slike steder bør talentet ha det totale hegemoniet, ikke sosial tilhørighet.

Det er i Norge et langt pliktig utdanningsløp.. Ett år med noe som heter familie. - så 14 år i kommunal omsorg,  3-5 år i fylkeskommunal omsorg, 3-7 år i statlig omsorg.  Så kan du få en job. Du ender opp med en gjeld som tilsvarer en årslønn.   Er du heldig blir studiet du har tatt akseptert av noen som er villig til å betale deg for å gjøre noe.   Men slik har vi designet samfunnet vårt.   Du ser familene første året , ser du tantene i barnehagen, førknene i barneskolen, lærerlinna i undomskolen og vidregående før du møter en støvete professor på universitetet..  Nærmeste sosiale tilknytting du har  til noen er kassadama på Kiwi og Nav kontakten - resten er dine virituelle venner  i et sted på jorden.. Ferier har blitt brukt på å besøke sine V-venner i real life på lan i Australia og Spaina, men dem har du kjent hele veien fra du spilte med/mot dem på playstation i stua når den var barnevakt når du bodde hjemme hos de du delte postkasse med i en fjern fortid.

Slik har vi skrudd sammen vårt samfunn... Oppi dette skal - i real life - ta oss tid til hverandre.  Se hverandre.. snakke med hverandre..  Lære noe

I inn i dette trengs det som - tråstarter sa.. Nytenking om praktisk pedagogisk utdanning. 

Tørr skolen å gå inn i den virituelle verden som mange lever i ?

Svar
Kommentar #16

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Kunnskap ikke pedagogikk

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
I inn i dette trengs det som - tråstarter sa.. Nytenking om praktisk pedagogisk utdanning.

Nei, det trengs knapt noen praktisk-pedagogisk utdanning, bortsett i fra i barne og ungdomskolen. I videregående skole SKAL læreren undervis i kraft av sin akkumulerte kunnskaper ! Har elevene vansker med det så får de finnes seg anndre steder å fordrive tiden, for fordrive tiden er hva de langt fleste gjør i dagens skole, de er ofre for den postmoderne populærkulturen. En lærer i for eksempel historie SKAL ha det meste av verdens og norgeshistorien i hodet. Han eller hun skal på 10 minutters varsel kunne gå inn å holde en forelening på to timer sammenhengende ut fra sin oppakkumulerte kunnskap, gå i detaljer fremheve kausalitet i utviklingen, påpeke konvergenser, synteser etc. Det samme bør gjelde for lærere i andre teoretiske eller yrkesfag. Det eneste redskapet som trengs utover dette er retoriske evner og et kurs i presentasjonsteknikk. Trenger en lærer tid tid omfattene forberedele i form av å lese seg opp på kunnskap i for eksempel historie på forhånd så bør han elle hun finne seg noe annet å gjøre ! Hva det står på er ikke pedagogikk men hvor vid kunnskapsformidlerne er kunnskapsmennesker eller ikke.

Svar
Kommentar #17

Kjell Haugen

6 innlegg  1212 kommentarer

Nytenking..?

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.
En lærer i for eksempel historie SKAL ha det meste av verdens og norgeshistorien i hodet.

Dette var krav som ble stillt til ansatte ved latinerskolen på 1600 tallet. Vi lever nå i et informasjonssamfunn hvor tenknisk kunskap er lett tilgjenelig, men den mellommenneskelige kontakt nermest er borte.. Vi behøver ikke disse skaldene som gjenforteller gammel visdom lengre. Det lærte vi når vi leste om Astrix og Oblix og når Trubadurix ble hengt opp i et tre på siste side.

Svar
Kommentar #18

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Tilbake til latinskolen !

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Dette var krav som ble stillt til ansatte ved latinerskolen på 1600 tallet

Hva er galt med latinskolen, jeg har i utallige innlegg påpekt at vi må få latinskolen tibake. Jeg har skjellt ut Kristin Halvorsen jeg akter å fortsette med Rød-Isaksen og hans etterfølgere, uansett parti, og jeg akter fotsatt utøse min forakt over dilletantene, den norske lærerstand, svikere overfor tradisjonen fra Agora , istedet for å vise lojaltitet overfor tradisjonen , overfor kunnskapen, "sleiker de ukritisk en hver skolereform som måtte komme fra politikerne". Den som tror på kunnskapen har ikke sin lojalitet hos politikerne, han har sin lojalitet til kunnskapstradisjonen, og bare den.

Svar
Kommentar #19

Kjell Haugen

6 innlegg  1212 kommentarer

Godt sagt...

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.
Den som tror på kunnskapen har ikke sin lojalitet hos politikerne, han har sin lojalitet til kunnskapstradisjonen, og bare den.

Dette høres ut som en gammel religions debatt mellom gnostikere og kirke tro hvor Gnostikeren trodde på sin Gud gjennom Sofia mens de kirketro trodde på sin Gud i kirkesystemet.. 

Stå på for din sak.. er litt uenig i didaktikken. Det er det eneste..

Men nå må jeg ut på by'n med mine real-life venner.. 

Svar
Kommentar #20

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  690 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Hva skal man med en overbetalt professor som bruker 35 minutter av tildelte 45 å forsøke å få en youtube video til å fungere forran 14 av de 360 forsatt gidder å møte opp ?

De fleste av oss hadde sett vidoen på telefon før han fikk det til på storskjermen ...

Du må ha vore særs uheldig med dine utdanningserfaringar. Eg kjenner meg ikkje igjen i dette i det heile teke, med seks års utdanning.

Svar
Kommentar #21

Gunnar Lund

0 innlegg  6281 kommentarer

Moody Blues

Publisert nesten 3 år siden

Synes Moody blues beskriver det bra her, møt menneskenes behov og lindre smertene. Og glem kirke politikk.

En avsnitt fra sangen: "Lost in a lost world"

Everywhere you go you see them searching
Everywhere you turn you feel the pain
Everyone is looking for the answers
Well look again, come on my friend
Love will find us in the end
Come on my friend
We've got to bend
Down on our knees and say a prayer.

Svar
Kommentar #22

Kjell Haugen

6 innlegg  1212 kommentarer

Virkelighets kløft ?

Publisert nesten 3 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Du må ha vore særs uheldig med dine utdanningserfaringar. Eg kjenner meg ikkje igjen i dette i det heile teke, med seks års utdanning.

Virkeligheten består av digitale innbyggere (født etter 1985) og digitale romvesen (født før 1985) .   Digitale romvesen forsøker å forlare fargeblinde innbyggere de forskjellige fargene på livet i deres fysiske verden. De digitale innbyggerene forstår ikke konseptet med den virkelige verden siden de er oppvokst i den digitale verden uten virkelige problemer som mygg, kulde , smerte , lengsel , savn og tørste.  Man har sett alle verdens 7 underverker og utforsket verdens høyste fjell og dypeste hav, sloss med dinosaurer og kjempet mot Cæsar før man har opplevd 7 virkelige sommre fra soffaen.  Derfor finnes det mange skrømt i den virkelig verden - som her beskrevet - som forsatt etter 30 år med PC i landet ikke har den fjerneste anelse om den digitale virkeligheten mange er oppvokst i. 

Disse digitale romvesenene som har levd hele sitt liv i den virkelige verden forstår ikke at filmen fra en god bok inne i hodet kan de digitale innbyggerne lett gjenskape som de pro+sumerere de er. For de er både pro-dusenter også kon-sumenter av digitale drømmer. 

Derfor er det viktig å finne en ny vei innen pedagogikken.  Inn i hodene til våre digtale innbygerne på deres hjemmebane.  Vi må ta på alvår John Dewey sine ord "Hvis vi underviser idag slik vi tenkte igår , raner vi våre barn morgendagen" .  Dewey fokuserte på motivasjonen - men den virkelige verdens kunnskap og status har ingen motivasjon for de digitale innbyggerne.  Vi må innta det globale digitale klasserom og la de digitale innbyggerne oppleve historien i Google-history-earth-i-3d istedenfor fra en gammel historiebok hvor side 236 er revet ut. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Blokhus kommenterte på
Venstre og KrFs sjel
2 minutter siden / 2562 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
2 minutter siden / 4104 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Internett gjør oss dummere
7 minutter siden / 4104 visninger
Rune Holt kommenterte på
Internett gjør oss dummere
14 minutter siden / 4104 visninger
Sigmund Svarstad kommenterte på
Er universet evigvarende?
18 minutter siden / 182 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
35 minutter siden / 4104 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 8 timer siden / 4104 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 9 timer siden / 1483 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 9 timer siden / 4104 visninger
Robin Tande kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 9 timer siden / 1483 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 9 timer siden / 4104 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Mot til å håpe
rundt 9 timer siden / 306 visninger
Les flere