Verdidebatt

Ottosen, Wisløff, MF og Fjellhaug

C. F. Wisløff er ingen mal på god bibeltroskap, heller ikke i spørsmål om homofili og samkjønna ekteskap. For Bibelen gjør vel mer enn å fordømme? Har den ikke også ord og bilder som tillater og inkluderer?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mange har Carl Fredrik Wisløff som mal for god bibeltroskap. Selv om Wisløff var god i mye, var han ikke alltid god mot Bibelen, knapt nok mot sine utvalgte tekster.

Som ungdom beundra jeg ham, men ble etter hvert skuffa over at han ikke ville forklare når Skriften sier noe anna enn det han hevda, f.eks Salme 150 og Salomos Høysang (se nedenfor). Når jeg spurte om dette og andre bibelsteder, svarte han: det kommer ikke på tale å svare. Jeg lar meg ikke utspørre! At han som professor dr theol vred seg unna var for lettvint. En så lettvint utvei har ikke jeg som misjonsprest. En så lettvint hverdag har heller ikke lærerne på MF, Misjonshøgskolen, Anskar eller Lærerakademiet. Både de og jeg er nødt til å svare åpent og ærlig på alle spørsmål.

Hva med Fjellhaug?

Våger lærere og studenter å utfordre forkynnelse, kirke og personal-politikk når det strider mot Guds ord? I 1993 var jeg sammen med Wisløff på Misjonssambandets leirsted Laberget. Et skremmende oppslag lyste mot oss: «Dans må ikke forekomme!». En leder forsvarte forbudet med henført røst: Hvor herlig det er når Guds folk synger uten rytmer og uten at noen beveger kropp og fot! - Når og hvor skal vi da praktisere oppfordringa i Salme 150? spurte jeg. - den om å prise Herren med pauker og dans?! Den bibelske oppfordringa vakte stor harme blant lederne. I et forsøk på å nå fram til dem spurte jeg skriftlig, men Wisløff kasta arkene på golvet og trampa på dem. Tradisjon og vanetenking var viktigere enn Guds klare ord. Skriften alene var bare et tomt slagord.

C. F. Wisløff er derfor ingen mal på god bibeltroskap, heller ikke i spørsmål om homofili og samkjønna ekteskap. For Bibelen gjør vel mer enn å fordømme? Har den ikke også ord og bilder som tillater og inkluderer? Selv om det var dødsstraff for både homofili og brudd på sabbaten, gjorde Jesu ord og frelsesverk straff umulig og frihet fra Loven mulig. La meg derfor spørre videre:

Jesus var prøvd i alle ting slik som oss, men uten synd. Er det da urimelig å tro at han også var prøvd i skeive følelser?

Johannes skriver ikke om seksuelle handlinger, men at han var den disippel Jesus elsket. Tør vi tro ham på hans ord? - at dette var en unik kjærlighet ingen av de andre disiplene opplevde? Jesus elsket ikke Maria Magdalena slik, selv om noen hevder det. Hun var ikke den disippel Jesus elsket. Når Johannes gjentar gang på gang at han var den disippel Jesus elsket betyr det at dette er viktig. Han vet dette bedre enn oss. Det var han som opplevde denne sida av Jesu kjærlighet, ingen andre.

Åpner Johannes for seksuelle handlinger i Åpenbaringen kap 19 – 20?:

  • Det nye Jerusalem kommer ned fra himmelen med gater og bygninger pyntet som en brud for sin brudgom. Betyr det at kristne med erotiske følelser for mektige bygninger har noe godt i vente? Eller er det nye Jerusalem et klosterkompleks uten plass for seksualitet? Er vårt kristne håp å bli kastrerte, munker og nonner, eller gjort til intetkjønn, slik som mange tror og forkynner?
  • Lykkes Satan eller er Jesu frelsesverk sterkt nok til å gjenopprette det tapte Paradis med kjønn og seksualitet slik det ble skapt?
  • Betyr ikke ethvert bryllup, også Kongesønnens / Lammets; et løfte om kommende sex?
  • Hvem eller hva er bruden? En enkelt kvinne eller hele menigheten / den frelste skare? Har kristne med skeive seksuelle legninger rett til å synge med i sangen: «han er min brudgom, jeg er hans brud»? Hvis bruden inkluderer både kvinner og menn, kan vi da være imot samkjønna ekteskap?

Salomos Høysang, Sangenes Sang, skildrer de vakre og gode kjønnslige detaljer Gud har gitt oss. Erotikken munner ut i fri sex utenfor ekteskap. Alt dette selv om mannen allerede har flere kvinner i sitt harem. Hvordan forstå og praktisere dette?

  • Jødiske lærde, kirkefedre og bibelselskaper sier Høysangen beskriver forholdet mellom Gud/Kristus og menigheten. Hvis de har rett er Åpenbaringsboka ei bekreftelse på at forholdet mellom Kristus og de frelste også dekker det seksuelle. Er det slik?
  • Hvis det ikke er slik, når skal troende da kunne praktisere fri og utenomekteskapelig sex slik Guds ord beskriver det i Høysangen?  Når kan vi følge predikantens ord: Les som det står, tro som det står, gjør som det står, så får du det som står?

Må vi ikke bruke det Gud har gitt oss av vett og forstand også når vi leser Bibelen?

Jeg er takknemlig for kommentarer, korrigeringer og motforestillinger.

Mvh Hans Birger Neergård

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt