Kjell Arne Norum

59

Om teologi

Publisert: 16. sep 2014

Hva er teologi? Teologi er en akademisk disiplin – og samtidig noe mer. La meg bruke et bilde fra et annet fag for å forklare hva jeg mener. Botanikk er også en akademisk disiplin. Samtidig er det noe alle kan drive med. Hver gang noen går en tur i skogen og studerer blomstene langs stien, driver de med botanikk. Og om noen skulle finne på å telle støvbærerne for å bestemme arten, driver de også med botanikk. På tilsvarende måte er det med teologi: Hver gang noen leser i en bibel for å skjønne innholdet, er de i gang med et aldri så lite teologisk studium.

Alle kan studere teologi – ateister også. Bibelen, troslæren, kirkehistorien – alt ligger åpent til undersøkelse for alle slags mennesker. Hvem som helst kan si sin mening om teologiske spørsmål.

Samtidig vil den som er kristen, ha noe å si i tillegg til dette. Man kan være teolog på to forskjellige nivåer. Vi tror nemlig at Den hellige ånd kan skape liv i ordene for oss og gi oss en dypere forståelse av evangeliet, slik at teologien ikke bare blir en intellektuell øvelse. Sagt på en annen måte: Det er Ånden som får evangeliet til å gløde og lyse, og som får oss mennesker til å se at det er talt til oss. Da blir det kristne budskapet noe som rammer og former hele personligheten. En kristen teolog vil derfor ikke se på troen og Bibelen bare kjølig fra utsiden, men som et budskap fra den levende Gud.

Vi erfarer da det som en afrikansk bibelleser skal ha sagt: ”Det er så rart med denne boken. Det er ikke jeg som leser den – det er den som leser meg.”

Slik blir også Martin Luthers ord forståelige, når han sier at det som skaper en teolog er bønn, meditasjon og prøvelse.   

Jesus sier: ”De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.” Den dypeste mening med teologien er å utforske dette livet i dybden og formidle videre det man finner. Da først er man teolog i ordets dypere betydning. Med dette sprenger man rammene for et vanlig akademisk studium.

I dette arbeidet står teologen sammen med hele den kristne kirke.

Likevel er det slik at når en buddhist eller en materialistisk marxist fremmer sine meninger om Bibelens budskap, så kan vi ikke bare svare ”dette forstår ikke du”, men vi må svare med vanlige ord og fornuftig tale. Og da er det smart om vi har tenkt gjennom tingene på forhånd.

Jeg har registrert at en del som ikke er kristne, blir overrasket når teologer byr på innfallsvinkler som de ikke hadde tenkt seg. Når de ikke kjenner igjen det de har tenkt og trodd om den kristne troen, så sier de kanskje ”jammen det står jo i Bibelen at…” Noen ganger beskylder de teologene for feighet, fordi de etter sigende ikke tør å ta Bibelens ord på alvor. Jo, det hender nok at det er riktig, men ofte sitter slike beskyldninger altfor løst. Man tror da uten videre at alle skriftord i Bibelen har samme vekt og kan stilles på samme linje, eller man tar seg ikke bryet med å se på bakgrunnen og sammenhengen som et skriftord står i, eller man misforstår betydningen av ordene fordi man mangler kunnskap.

Noen kristne sier at de klarer seg uten teologer. Det tror jeg nok at de gjør – på sett og vis.

Kanskje de sier at det er tilstrekkelig å lese i Bibelen, under Åndens veiledning. Men det er flere ting disse har lett for å glemme. Det ene er at teologene har gjort et kjempearbeid gjennom århundrer - nettopp for å skaffe dem en pålitelig bibeloversettelse. Det andre er at de flyter på teologers arbeid helt fra oldkirken av, uten at de er klar over det selv. Da snakker vi om grunnleggende kristen innsikt som vi i dag tar som en selvfølge. Det tredje er at teologer som fagfolk kan formidle både kunnskaper og refleksjon i en verden som skriker etter begge deler.

Jeg ønsker å leve med den holdning at jeg kan lære noe av alle mennesker. Derfor forundrer det meg at noen så lettvint avviser at de kan lære noe av oss teologer. La meg nevne noe som nettopp teologene kan bidra med: Kjennskap til hebraisk og gresk språk, som kan gi innsikt i de bibelske skriftene. Bakgrunnskunnskap om tiden da disse skriftene ble til, om kultur og tenkemåte blant datidens mennesker, og om hvordan skriftene ble skrevet ned og samlet. Refleksjoner om sammenhenger i Skriften som ikke er så lette å få øye på for den uerfarne - eller for den som vil tenke ut alt på egen hånd. Kunnskaper om kirkens totusenårige historie, om dens triumfer og tragedier, og om mennesker som levde et kjempende kristenliv i vekslende tider før oss. Og så har vi den praktiske teologien, som handler om forkynnelse og misjon, diakoni og menighetsliv og om hvordan vi best kan utføre vår kristne tjeneste. Stakkars den som vil finne ut av alt dette alene og fra et nullpunkt, bare med sin bibel i hånden. Og dersom et helt trossamfunn velger å styre utenom den faglige teologien, kan man jo håpe på å styre unna en del avsporinger som teologer har skapt, men man skaper også nye avsporinger – både ved at man går glipp av kunnskaper og ved at man ikke får den nødvendige hjelp til den refleksjonen som kan gi gjennomtenkte svar til tidens utfordringer.

Teologer kan riktignok komme aldeles ut på viddene. Dette er det mange eksempler på, og det er ikke spesielt overraskende. De er heller ikke alene om det. Også ulærde mennesker kan komme ut på viddene, og det samme kan filosofer, historikere og samfunnsforskere. Det er nok av eksempler på alt dette også. Jeg mener uansett at legfolk ikke trenger å være redde for å si fra til teologene når de mener at de drar i vei i feil retning.

Kirken har alltid arbeidet grundig med teologi og verdsatt dette arbeidet høyt. Nå snakker jeg om den grundige gjennomtenkningen av Bibelens budskap, av den åndelige arven fra tidligere kristne, om utfordringer som nye tider gir, og om formidlingen av troen. Uten en slik gjennomtenkning blir man i det lange løp stående uten gjennomtenkte svar. Derfor er dette arbeidet helt nødvendig for den kristne kirke.  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Erik J Augestad

7 innlegg  250 kommentarer

Teologi er tull

Publisert rundt 6 år siden

Teologi kan like gjerne hete magilære. Den har, i likhet med magi, ingenting å gjøre som fag på en vitenskapelig institusjon som et Universitet.

Det finnes intet grunnlag for påstandene som fremmes og det vil jeg heller kalle for tullologi.

Det verste med dette tullet er at det er godkjent av Staten og betales av mine skattepenger.

Derfor er det viktigere enn noen gang a skille religion fra Staten; også økonomisk.

Kommentar #2

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Kjell Arne Norum. Gå til den siterte teksten.
Jeg har registrert at en del som ikke er kristne, blir overrasket når teologer byr på innfallsvinkler som de ikke hadde tenkt seg. Når de ikke kjenner igjen det de har tenkt og trodd om den kristne troen, så sier de kanskje "jammen det står jo i Bibelen at…" Noen ganger beskylder de teologene for feighet, fordi de etter sigende ikke tør å ta Bibelens ord på alvor. Jo, det hender nok at det er riktig, men ofte sitter slike beskyldninger altfor løst.

Takk for flott innlegg!

Ikke tvil om teologer nok har god oversikt og kan sette ting i sammenheng.

Jeg har selv interesse av teologi. Jeg leser en del teologiske bøker for å skjønne hvordan kristne tenkere resonerer. Jeg mistet selv min tro pga at jeg ikke kunne få det til å "gå opp". Menneskers spor er å finne igjennom det hele. De skrev bibelen, og de utviklet dogmene. Jeg ser derfor lite spor av GUd, men mye spor av mennesker.

Teologer legger f eks ut om en treenig Gud. Man kan da se hvordan kristologien utviklet seg. Til slutt måtte Jesu natur stemmes over på et kirkemøte, og de endte opp med den Nikeianske trosbekjennelse. Teologer kan jo basert på skriftene forklare treenigheten, selv om den ikke eksplisitt blir beskrevet i bibelen. Nesten som en motvekt kan historikere da vise hvordan man gikk fra en dommedagsprofet som ble korsfestet for oppvigleri mot statsmakten, til læren om Jesus som Guds sønn. Når ble han Guds sønn? Om man ikke later som at bibelen er en helhetlig bok, men at den består av flere unike skrifter forfattet av ulike forfattere, ja så har bibelen flere svar. 

Hvem Jesus var er altså uttenkt og formet av mennsker. For å få enighet  måtte man faktisk stemme over spørsmålet etter press fra keiseren. 

Selv om jeg er interessert i teologi, så tror jeg historie er en viktig faktor for å ikke komme på avveie. Hvem var Jesus? Teologisk kan man komme med svulstige utleggelser. Seriøst historie arbeid kan da moderere dette. 

Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

122 innlegg  13843 kommentarer

Læren om Guds ord

Publisert rundt 6 år siden

Kjell Arne Norum:

Alle kan studere teologi – ateister også. Bibelen, troslæren, kirkehistorien – alt ligger åpent til undersøkelse for alle slags mennesker. Hvem som helst kan si sin mening om teologiske spørsmål.

Samtidig vil den som er kristen, ha noe å si i tillegg til dette. Man kan være teolog på to forskjellige nivåer. Vi tror nemlig at Den hellige ånd kan skape liv i ordene for oss og gi oss en dypere forståelse av evangeliet, slik at teologien ikke bare blir en intellektuell øvelse. Sagt på en annen måte: Det er Ånden som får evangeliet til å gløde og lyse, og som får oss mennesker til å se at det er talt til oss.
________________________________________________

Takk for interessant innlegg om teologi.

En teolog var en som studerte læren om Gud til omkring 1700 tallet. Begrepet teolog stammer fra det greske ordet theos (gud) og logos ord (læren om ordet)

Kristen teologi er den vi har mest med å gjøre, og er en akademisk disiplin som læres opp av universiteter. (Teologi Wikipedia)

Teologer som studerer kristen teologi får sjelden anledning til å studere theos logos (læren om Gud) men er underlagt kirkelig tradisjon og teologisk tradisjon ved hjelp av universiteters akademiske lærere som sørger for at læren blir i sin tradisjon. De går som regel hånd i hånd.
Bibelsk bevis på at læren om Gud ikke = tradisjoner (menneskelig visdomslære) er Kol.2.8 og 2.Pet.1.20-21.
Når det gjelder de Åndlige krefter er de spart til Herrens dag. (Apg.2.17-20, Åp.1.9-10, Rom.8.23- Ånden er første frukt av høsten som kommer > høsten: Matt.13.39: verdens ende)

Evangeliet bør få ligge foreløpig, det er rikets barn som skal forkynne dette når de kommer ut av mørket (1.Pet.2.4 til 9 og 10, snublesteinen og Guds utvalgte slekt (et folk) skal forkynne hans storverk)

Det var egentlig disiplene dette, de skulle gå ut i hele verden og forkynne alt som Gud har skapt… (Mark.16.15) så langt kom de nok ikke slik teologene tolker dette. Det hører vel også med til når evangeliet forkynnes at: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige? (Matt.11.5) - For det heter jo i 1.Kor.15.13 at dersom de døde ikke er stått opp er heller ikke Kristus stått opp. - Dette er sikkert lett match for teologer å finne ut av, men de er vel bundet til den kirkelige forkynnelse som inneholder en masse feilinformasjon. ( Eks. Apg.2.17-18...når DHÅ deles ut til alle - og mine slaver, de skal tale profetisk - dette bør lede dem til Esek.37.1-6, 11-14 de tørre knokler blir levende igjen ved at profetordet tales  når Herren setter dette i verk )

Kommentar #4

Kjell Arne Norum

59 innlegg  670 kommentarer

Sentrale spørsmål om Jesus

Publisert rundt 6 år siden
Sverre Olsen. Gå til den siterte teksten.
Hvem Jesus var er altså uttenkt og formet av mennsker. For å få enighet måtte man faktisk stemme over spørsmålet etter press fra keiseren.

Fint at du likte innlegget mitt.

At keiseren sammenkalte kirkemøtet i Nikea og ønsket en avstemning, er helt riktig – men forsamlingen stemte motsatt av det keiseren ønsket.

At denne avstemningen fant sted i år 325, betyr jo ikke at innholdet i trosbekjennelsen var noe man fant opp først da. Man ønsket å finne formuleringer som svarte til det man hadde fått overlevert fra apostlene, og det mener jeg at de klarte – til tross for og gjennom alle stridigheter underveis.

At Jesus ble korsfestet for oppvigleri mot statsmakten, mener jeg er en påstand som ikke kan belegges ut fra de kildene vi har.

Ettersom du liker å lese teologi, vil jeg anbefale pave Benedicts første bok om Jesus fra Nasaret. Her tar han et dypdykk i evangeliene og viser til momenter som ikke er så lette å få øye på for en vanlig norsk bibelleser, men som trer frem når man kjenner Jesu jødiske bakgrunn. Det handler om ”når Jesus ble Guds sønn”, som du spør om. Det handler om at han fremtrådte med en bevissthet om å være Gud.

Dette ble bare et lite svar om store saker. Helst burde vi ha tatt en kaffekopp sammen.

 

Kommentar #5

Kjell Arne Norum

59 innlegg  670 kommentarer

Ikke så dumt å prøve

Publisert rundt 6 år siden
Erik J Augestad. Gå til den siterte teksten.
Teologi kan like gjerne hete magilære.

Jeg tenker at du kunne ha nytte av å sette deg mer inn i faget teologi, selv om du ikke tror. Da kunne du lære mye om røttene for vår kultur. Du kunne stifte nærmere bekjennskap med det kristne menneskesynet, og du kunne utforske den revolusjonen som skjedde i antikken, da kirken ble årsak til at tanken om det allmenne menneskeverd fikk et gjennombrudd. Du kunne videre lære mer om kirkens mange svikt – skjønt det vet du kanskje mye om allerede? – og om kirkens enorme innsats for fattige og syke gjennom to tusen år. Bare for å nevne noe. Kanskje du ville få deg noen andre overraskelser også.

Kommentar #6

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Kjell Arne Norum. Gå til den siterte teksten.
Dette ble bare et lite svar om store saker. Helst burde vi ha tatt en kaffekopp sammen.

Takk for svar og boktips. Enig i at det er store temaer. En kaffekopp hadde ikke vært dumt. Det er vanskelig å utrykke seg presist om temaer som dette i bare noen få settninger. Ha en fin kveld!

Kommentar #7

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Kjell Arne Norum. Gå til den siterte teksten.
At Jesus ble korsfestet for oppvigleri mot statsmakten, mener jeg er en påstand som ikke kan belegges ut fra de kildene vi har.

Bare utdype hva jeg mente med dette.

At Jesus drev med oppvigleri er nok satt på spissen. Josephus beskriver hvordan påske utartet seg i Jerusalem på denne tiden. Jødene feiret jo sin løsrivelse fra Egypt. Romerne pleide da å marsjere tropper inn til Jerusalem for å kunne slå ned evt opprør. Det kom ellers tusenvis av pilgrimer for å feire påske og for å ofre i tempelet.

Jesus laget i følge bibelen en tummult i tempelet. Han fikk da autoritetens øyne rettet mot seg. Judas skulle peke ut Jesus, men er det sannsynlig at myndighetene ikke kunne skygge å finne Jesus? Flere historikere mener da at Judas fortalte myndightene om hva Jesus lærte dem når de var alene. DVS at han så på seg selv som Messias, jødenes konge.

Å kalle seg Messias var en alvorlig sak. Også i følge bibelen er det dette Pilatus spør han om. ER du jødenes konge? Å kalle seg Jødenes konge ble ikke tatt lett på av Romerne. Derfor forteller også (jeg tror alle evangeliene) bibelen at innskripsjonen av annklagen mot ham var «Jødenes konge».

Derfor skrev jeg at han ble dømt for oppvigleri mot statsmakten.  

Ble Jesus jødenes konge? Ironisk nok forkastet vel de fleste jøder hans kongedømme, mens hedningene tok i mot budskapet om Jesus.

Teologisk funker nok budskapet om at Jesus tok på seg våre synder, selv om jeg syns det er ulogisk. En treenig Gud sender en bit av seg til jorden og lar denne biten dø på et kors, mens rest essensen av Gud sitter i himmelen og vekker den delen som døde opp fra de døde. Hvor er offeret som måtte til? Hva offret Gud? Sin egen sønn? Jesus sier jo til røveren på korset at «I dag skal du være med meg til paradis». Når opplevde Gud tap og savn av sin sønn? 

Ellers skriver du at treenighets læren ble forkyt også fra apostlene. Du vet sikkert dette bedre en meg, men for meg ser det ut som at Paulus holder til en noe lavere kristologi. Han har en høy kristologi, men likevel lavere en den som ble definert i Nikea. De la jo til et tillegg som Arius tilhengere skulle lese. De formulerte da at om noen hevdet at det var en tid da Jesus var av en annen substans eller essens en Gud, så ble de fordømt av kirken. 

Paulus sier noen ord om Jesus i filip 2. Han skriver at Jesus var i Guds skikkelse. Senener skriver han at Gud etter at Jesus hadde fornedret seg opphøyde han til det høyeste, og gav han navnet som var over alle navn. Om Jesus fra begynnelsen var samme essens og substans som Gud, hvordan kunne han da opphøyes til en høyere ære og storhet? 

For meg ser det da ut som at Paulus holder til tanker som kirkemøte forkastet. Om man er GUd i essens og substans så kan man vel ikke opphøyes. 

Ellers bærer vel feks Markus evangeliet tegn på en enda lavere kristologi. 

Mulig dette var utenfor temaet. I så fall, beklager!

Kommentar #8

Kjell Arne Norum

59 innlegg  670 kommentarer

Noen svar

Publisert rundt 6 år siden
Sverre Olsen. Gå til den siterte teksten.
Mulig dette var utenfor temaet. I så fall, beklager!

Jo, vi er vel litt utenfor temaet, men litt slingring må det være lov til. 

Derfor bare helt kort: Evangeliene forteller at Pilatus ikke skjønte hva galt Jesus hadde gjort, men han ga etter for presset og dømte ham. Skiltet på korset var nok en hån mot jødene. 

Det er jo ingen tvil om at Jesus led og døde. Det var et reelt offer for ham. Slik ga Gud sin sønn. Det handler vel ikke først og fremst om Guds følelser av sorg og savn.

Jeg mener ikke at treenighetsløæren er fullt utviklet i noen av Bibelens skrifter, og derfor er det misvisende å si at disiplene ”forkynte treenighetslæren”. Den formulerte læren er en senere sammenfatning, men jeg mener at den svarer til det samlede bilde som apostlene tegner for oss.

Å si at Gud sendte ”en bit”, er et uttrykk jeg ikke vil bruke. Da heller det bildet de brukte i oldkirken: Vår gode far i himmelen har to armer – Jesus og Den hellige ånd. Disse armene har han strukket ned på jorden for å trekke oss inn i sin farsfavn.

Jeg mener at opphøyelsen som skildres i Fil 2 står i kontrast til fornedrelsen han opplevde som menneske. I tillegg tenker vel Paulus på den ære Jesus vant ved at han ville bøye seg så langt ned som han gjorde.

Angående kaffekoppen: Jeg bor i Drammen. Ta gjerne kontakt om du er i nærheten. 

Kommentar #9

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Kjell Arne Norum. Gå til den siterte teksten.
Angående kaffekoppen: Jeg bor i Drammen. Ta gjerne kontakt om du er i nærheten.

Jeg bor dessverre noen titalls mil fra drammen. Forstår at det er bedre med en dramm i timen .... :-) Uansett takk for tilbudet! Noe jeg hadde hatt oppriktig interesse av å realisert. 

Du er jo teolog og vet nok bedre en meg hvordan tekstene skal forstås teologisk. Jeg ser det likevel slik at teologien må korigeres etter hva som er historisk troverdig. Om man bygger teologiske poeng på noe som er usannsynlig historisk, så står ikke byggningen særlig stødig. 

Kanskje burde jeg lese Pavens bok om dette, men leselisten er for tiden overfylt. Vi får se. 

Først er det nå Kristen tro - oppådatert som står på listen. Har også fått en rekke andre anbefalinger der flere bøker er bestilt inn, så får vi se.

Ha en fin helg!

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3713 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
17 dager siden / 1251 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
23 dager siden / 904 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
15 dager siden / 859 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
15 dager siden / 659 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
27 dager siden / 572 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 546 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere