Marita Synnestvedt

51

Märthas spøkelser

Hva jeg vil frem til er at kommunikasjon med døde er et gjennomgangstema i den kristne kristne religion. Hvor mange er det ikke som er blitt kallet av Jesus?

Publisert: 16. sep 2014

Nok en gang har Märtha Louise Louises interesse for livet hinsides døden skapt en viss furore. Denne gang blant europeiske hoffreportere, som mener at hennes interesse for engler og spiritistiske mediers (påståtte) evne til å kommunisere med avdøde har gått altfor langt. De hevder at hun er til skade for kongehuset og ber om at hennes far, Kongen, må snakke henne til rette. De overser glatt det faktum at Märtha Louise er blitt en voksen kvinne, på godt over førti, som vet å kunne snakke for seg selv. Enn videre ståre Märtha Louise langt bak i rekken hva tronfølgere angår. Hun arver ikke tronen før både hennes yngre bror, kronprins Haakon Magnus, og alle hans legitime biologiske etterkommere er gått bort eller abdisert. Det er dermed temmelig usannsynlig at Märtha Louise noensinne vil sitte på den norske trone. Derfor bør vi behandle henne mest mulig som en vanlig norsk borger - med all den handlefrihet det innebærer.

Tidligere har Märtha Louise også fått pes fra kirkehold for sin lemfeldige omgang med den luthersk-kristne tro. Det til tross for at hun er blitt oppdratt i den luthersk-kristne tro - og også anser seg som kristen. Hun synes imidlertid å være et nysgjerrig menneske, også hva angår det religiøse. Det kan ha sammenheng med at hun selv skal ha evner det er vanskelig å forklare. Eller også at selvsikkerhet og tillit til seg selv kan bygges opp gjennom en åndelig religiøs søken. På den måten tar hun bare tilbake det som psykologer, coachere og andre mentale terapeuter har rappet fra prestene. Den norske kirke burde således heller omfavne hennes virke enn å si at det ikke har noe med norsk religion å gjøre. Både mennesker og religioner utvikler seg over tid. Og skal religionen bestå, trenger den kunder. Hvilke befinner seg der ute i hopetall, bare de blir motatt med åpenhet, forståelse og imøtekommenhet. Dommedags- og tordentaleprestenes tid er forbi. Nå må de først og fremst virke som omsorgsmennesker. 

For øvrig er det ikke bare det amerikanske kjendis-mediet Lisa Williams som kan snakke med de døde. Min mormor ble tidlig enke. Hun la ikke skjul på at hun snakket med morfar når hun besøkte graven hans. Det samme gjør andre jeg kjenner som har mistet personer som stod dem nært. Noen mener også at de kan kjenne et nærvær eller høre stemmen til den avdøde. Hva som virkelig skjer, vet jeg ikke. Men både Märtha Louise og jeg er opptradd til å tro på Gud, den hellige ånd (The Holy Ghost ), et liv etter døden og gjenoppstandelse. Alle disse eksistensene må nødvendigvis befinne seg i en annen dimensjon enn vår, alternativt utenfor universet. Religionshistorien er full av beskrivelser av mennesker som har hatt åpenbaringer. De har snakket med Gud, Jesus eller blitt forsøkt lokket med av Djevelen. Hvorfor skal ikke hvem som helst av oss kunne oppleve det samme som f eks helgener har gjort? Hva jeg vil frem til er at kommunikasjon med døde er et gjennomgangstema i den kristne kristne religion. Hvor mange er det ikke som er blitt kallet av Jesus? 

Selv har jeg opplevd hva som ville blitt beskrevet som en åpenbaring, dersom den hadde vært av religiøs natur. Det var den ikke. Men følelsen av en inderlig klarhet, en opplevelse av at alle brikker med ett falt på plass og at fremtiden med ett ble staket ut, er den samme. «Åpenbaringen» førte til at jeg ble drevet og hjulpet frem gjennom et 7 år langt studium som av en usynlig kraft. Jeg hadde ikke klart det uten ved hjelp av denne kraften. Senere har jeg opplevd lignende forklarelsens øyeblikk. Det går utvilsomt an å forklare hva som skjedde både psykologisk og religiøst. Svært mange (ikke bare nødvendigvis søkende mennesker) har hatt opplevelser som ikke umiddelbart lar seg forklare rasjonelt. Etter min mening burde Den norske kirke ta slike mennesker på alvor, ikke bare stemple dem som New Age eller det som verre er og på den måten avvise menneskets naturlige søken og dragning mot det uforklarlige og ukjente; hva skjer etter døden? Hvorfor kan jeg i enkelte situasjoner kjenne min avdøde mormors nærvær? Prøver hun å fortelle meg noe? 

marita.synnestvedt@gmail.com

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #101

Kjell G. Kristensen

125 innlegg  13843 kommentarer

Da er det mulig jeg har vært en profet?

Publisert nesten 6 år siden

Marita Synnestvedt:

Det at jeg er en heks, holder jeg for meg selv. Det fordi jeg har levd et tidligere liv, i hvilket jeg også var heks, og da ble jeg brent på bålet. Derfor er jeg pr i dag livredd for branner.
________________________________________________________________

Ok! Det høres reelt ut i følge Forkynneren;

Alle ting går sin strevsomme gang, menneskets ord strekker ikke til. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen.
Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel hendt i tidligere tider, lenge før oss.

Marita: Dessverre består Bibelen ikke av en rekke øyenvitneskildringer. Ingen av bibeltekstene er skrevet av personer som kjente Jesus, de hadde bare hørt om ham og ble begeistret over hva de hørte.

Svar: Dessverre er det akkurat det Bibelen består av, derfor er den så uhyre nøyaktig, Luk.1.1ff.: Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet.
I neste vers fortelles det at Bibelen ikke er forfattet i sammenheng, men er fremstillinger fra øyenvitnene (seerne i 1.Sam.9.9).

Når vi snakker om oppstandelsen har nok dette også en sammenheng med Fork. og at du har vært heks i ditt forrige liv, her har nok Jesus samme intensjon som deg om å komme igjen. Oppsandelsen foregår visstnok på den siste dag sier Marta. (Joh.11.24) Og døden er den siste fiende som skal bekjempes (1.Kor.15.26), så det er en umulighet at den allerede skulle har vært for vår del. (1.Kor.15.51-52)

Om det ikke finnes noen tvil om Jesus har levd før, så forteller altså vår historie ingenting om dette. Hvis en bruker Israels historie sammen med Bibelen, står det i Matt.1.17 at det gikk 14 ættledd (490år) mellom bortføringen til Babel inntil Jesus. -
Under Israels historie står det at bortføringen til Babel skjedde i år 586 fvt.

http://israelshistorie.dk/history/time_line.php

Og det passer jo aldeles ikke med historiske personer som man hevder levde på Jesu tid. - En så kjent historisk person som levde på Jesu tid i følge bibelen var Claudius* i Apg.11.28 hvor en verdensomspennende hungersnød skulle ramme hele verden under hans regjeringstid. Claudius fremstår da dog i historien både med fødselsdato, dødsdato og årstall slik at det ikke skulle være noen tvil, men det har aldri vært noen verdensomspennende hungersnød på denne tiden, og heller ikke siden, så det skulle en vel ha til gode? Jesus skulle også ha ridd gjennom palmebyen Jeriko, men den har jo ikke eksistert annet enn som en ruinby for over 1300 år før Jesu fødsel er påstått, så her spriker enigheten i alle retninger?

(* http://no.wikipedia.org/wiki/Claudius )

Det går heller ikke an å lese Jesu fødsel ut i fra Bibelen rent tidsmessig, om man da ikke forstår Guds kalender da? Det som lar seg gjøre er å beregne dette ut fra hendelser som skriften selv beretter om, som f eks i Åp.12.1-6, eller Heb.1.5-6 : For aldri har Gud sagt til noen engel:Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Eller, som det også står: Jeg vil være far for ham,og han skal være sønn for meg. Og når han på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han: Alle Guds engler skal tilbe ham.
Eller man kan sikte seg inn på Apg.13.33 som direkte henviser i verset til den 2. Salme; det har Gud oppfylt for oss som er barna deres, da han reiste opp Jesus. Slik står det også skrevet i andre salme: Du er min Sønn,jeg har født deg i dag.

Så da spørs det hvilken dag dette er da? Det finner man ut om man leser Salme 2 v1-7, eller 2.Tess.2.2-3 i forståelse av Apg.2.20.

Da har jeg oppklart en masse som alle som er interessert i profetisk tid burde være glade i, men det er de selvsagt ikke.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere