Verdidebatt

Hvem var Jesus fra Nasaret?

Vi som tror at Skriftens Ord i Bibelen er Guds budskap til oss, er også overbevist om at Paulus ikke farer med skrømt, men lærer og underviser oss opp i Jesu Kristi bud og befalinger. Altså hva det vil si å gå etter i Jesu Kristi fotspor.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utkåret til å forkynne Guds evangelium, som han forut lovte ved sine profeter i hellige skrifter, om hans Sønn, som efter kjødet er kommet av Davids ætt, som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved opstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre, ved hvem vi fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blandt alle hedningefolkene til hans navns ære, (Romerne 1:1-5)

Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel,... (1 Korinter 1:1)

Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel,... (Kolosserne 1:1)

Paulus, Kristi Jesu apostel efter befaling av Gud, vår frelser, og Kristus Jesus, vårt håp (1 Timoteus 1:1)

Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus (2 Timoteus 1:1)

Paulus utrykker dette enda sterkere, når han skriver:
på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus. (Romerne 2:16).

Gud har ikke gitt andre så stor spalteplass i sitt eget samlingsverk av skrifter i Det nye testamentet som vår bror og apostel Paulus fra Tarsus. Derfor blir det han skriver særdeles betydingfullt for oss med hensyn til å få opplyste øyne, så vi kan forstå hvilket håp det er han har kalt oss til, og hvor rik på herlighet hans arv er iblant de hellige, og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror. Les Ef. 1:15-23!

Paulus formaner sine lesere å etterfølge seg, likesom han etterfulgte Kristus. Derfor kan vi trygt gå til Paulus og lære av ham, når vi har spørsmål om hvordan vi skal kunne etterfølge Kristus på den indre veien inn i Det aller helligste.

Jesus banet den nye og levende vei som gikk gjennom forhenget som var hans kjød. Dette leser vi om i Heb. 10:19-21.

Han var den første til selv å leve og praktisere sine egne bud og befalinger. Han var den som innvidde den veien som er dannet av de befalingene han har overgitt oss.

Det er i særdeleshet Paulus som har fått som oppgave å lære oss hedninger disse Jesu Kristi bud og befalinger. Derfor er det godt å våkne opp for den kjennsgjerning at det er Jesu Kristi fotspor som legges frem for oss, når vi leser Paulus sine brever. Slik han legger det frem, slik var det. De bud han gir oss, er ikke hans bud, men Jesu Kristi bud og hans evangelium om Hans Sønn, som etter kjødet kom av Davids ætt.

Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunde gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid.

For engler tar han sig jo ikke av, men Abrahams ætt tar han sig av; derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder. For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet. (Hebreerne 2:14-18)

For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. (Hebreerne 4:15)

Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunde frelse ham fra døden, og han blev bønnhørt for sin gudsfrykt, og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led, (Hebreerne 5:7-8)

Vi skjønner av det vi leser over her fra Hebreerbrevet, at det er en gigantisk strid Jesus har stridt for å bli bevart hellig, ren og ulastelig i Guds øyne i alle ting. Det står tindrende klart her at vi må se på oss selv, for å forstå hvem han var.

Med en gang vi søker å få vite mer om Jesus Kristus når han var her i sitt kjøds dager, så henviser Skriften oss til oss selv. Han ble oss lik i alle ting. Han ble til og med fristet som oss. Altså var det på samme måte med ham som med oss.

Nei, ikke på samme måte som synderen, selvfølgelig. For Jesus hadde aldri syndet. Men vi er jo renset fra alle de gjorte syndene, og er født på ny ved Guds Ord og Ånd. Vi står der hellige og rene. Ja, faktisk like rene som det lille Jesusbarnet i krybben. Når synden er renset bort, så er den borte. Den finnes ikke mer.

Nå er det meningen at vi skal vandre i Kristus i den uskylden vi har fått. Vi har mottat læren om korset - om vår død med ham. Vi har ved tro korfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Gal. 5:24. Nå skal vi leve med ham i etterfølgelsen av han eksempel. Vi skal nå betre hans fotspor og leve hans liv. Det er klart det blir kamp og strid i oss.

Noe av det første apostelen Paulus opplyser oss om at han opplever når han begynner å vandre i Jesu Kristi fotspor, er at han merket og registrerte at han hadde et kjød som det ikke bodde noe godt i. Når han så på sitt kjød på denne veien, så kunne han ikke finne noe godt.

Paulus opplyser oss om at det i brytningspunktet mellom Guds lov i sinnet og syndens lov i kjødet, oppsto en veldig strid mellom Guds lov, som hadde totalt herredømme i hans sinn og syndens lov som enda ikke var drept i hans kjød.

For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden; for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god; men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke; for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden; for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske, men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.

Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. (Romerne 7:14-25)

Her får vi grundig undervisning av Paulus hvordan hvert menneske med kjøtt og blod som etterfølger Guds lov opplever det. Lyset - Guds lov dømmer syndens lov som tar meg til fange.

I det jeg tjener Guds lov med hele sinn og hjerte, så tvinger allikevel syndens lov i legeme seg frem på en slik måte at Guds lov dømmer den for mitt indre blikk, etter at den har kommet ut av legemet. Jeg så ikke syndens lov i lemmene før den kom ut av legemet, men da så jeg den og kunne si meg enig i Guds fordømmelse av den.

for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve. For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. (Romerne 8:13-14)

Når vi nå får se denne syndens lov, som bor i vårt legeme, så er det fordi Guds lys gjennom sin lov, belyser og dømmer den. Ved å tro og erkjenne slik som Paulus gjorde i Rom. 7, så dømmer og hater vi syndens lov i oss.

Det onde som kom frem uten mitt sinns samtykke, var ikke mine gjerninger. Nei, det var det ikke jeg som gjorde, vitner Paulus. Like fullt var det mitt legeme som utførte gjerningene. Derfor blir det også min oppgave å gi Guds fordømmelse av syndens lov rett. Når jeg gir Guds dødsdom over legemet gjerninger rett, så dødes disse gjerningene ved Ånden. Dette kan vi bare gjøre ved tro, ved å gi dommen full medhold - til døden. Da gir Paulus meg løfte om at jeg skal få leve. Rom. 8:13.

Så kommer det store spørsmålet: Denne strid og denne vei vi har blitt kjent med her, gjennom Guds Ånds veiledning og praktisk erfaring? Er det en annen vei enn den vei Jesus gikk?

Når vi oppglødes til å døde legemets gjerninger, formanes vi da til å gjøre noe Paulus fant på og begynte med, men som ikke Jesus holdt på med?

Eller er det å døde legemets gjerninger ved Ånden, nettopp å etterfølge Jesus i hans fotspor?

Var den vei Jesus banet til Faderen, på noen som helst måte eller områder en annen, enn den vi skal gå til Faderen?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt