Helge Simonnes

928

Tilslørende bønner til allmaktens Gud

Hvorfor ordner ikke Gud opp i Syria og Irak når vi ber ham om det?

Publisert: 13. sep 2014

Det ligger dypt i meg. Jeg sender et sukk oppover når jeg eller mine nærmeste er i nød og trenger hjelp, men jeg forsøker å øve meg til ikke å be på denne måten. Det er vanskelig. Jeg er oppfostret på en kristendom der følgende trospostulat har stått som en påle: Gud er den som beskytter meg mot alt vondt, sterkest uttrykt i barnesangen «Ingen er så trygg i fare».

Men dessverre er det ingen påle. Snarere er det et rekkverk som kan bryte sammen når det blir utsatt for den minste påkjenning. I forrige uke fikk vi igjen innblikk i hva som skjer når både grunn og rekkverk går i knas. Jostein Sandsmark mistet datteren i en trafikkulykke. Han er ikke alene i å streve for igjen å finne et trosmessig fotfeste.

Personlig assistent. At Gud skal verne meg mot sykdom, ulykker eller en brå død er ikke en kristendom jeg ønsker å bli assosiert med. Gud som min personlige assistent og hjelper, er ikke et gudsbilde jeg ønsker å bygge opp om, fordi det skaper en så enorm fallhøyde. Før eller siden vil det rakne.

Skal jeg beholde troen, må jeg tenke annerledes om Guds allmakt enn det som synes å være den gjengse oppfatning i store deler av både norsk og internasjonal kristenhet.Når jeg ikke lenger vil påkalle den allmektige Gud som skal utrette noe for meg og mine nærmeste, vil mange mene at jeg er på vei bort fra troen. Kanskje er det motsatt. Det er da jeg kan finne en fast trosgrunn.

Trosfeste. Jostein Sandsmark har gitt ut bok. Han mistet sitt trosfeste da datteren Sara og en venninne omkom i en tragisk hesteulykke i fjor. Forlagsmannen i det kristelige Lunde forlag er rasende på Gud. «Gud og jeg er ikke på talefot», sier han i intervjuer. Å miste et barn er noe av det verste vi kan oppleve, og vi andre kan bare ane hva det gjør med oss. Sandsmark er ikke alene om å gå en vei i dypt, eksistensielt mørke.

Sandsmarks raseri mot Gud har for noen kristne vært tungt å svelge, men det er ikke Sandsmark det er noe galt med. I stedet for å kritisere en mann i dyp sorg, må vi stille spørsmål om hva vi har bygget opp av urealistiske forventninger til Vårherre. Lærde teologer og fromme kristne bør ta et oppgjør med et religiøst språk som er blitt til gjennom generasjoner.

Vi kritiserer såkalte herlighetsteologer for at de gjør Gud til en automat, men i neste øyeblikk kan vi uttale oss på en måte som bidrar til å skape et gudsbilde av en Gud som holder tak i alt. Når vi etablerer en slik fallhøyde, kan vi ikke bli forundret over at mange vender troen ryggen. «Det ondes problem» blir en barriere mot å nærme seg Gud.

Denne fallhøyden skapes tydeligst når bønn blir tema. Hvem har vel ikke hørt utsagnet «Det er nok en mening med det, vi skal be for deg». Et sterkt uttrykk for omsorg, men velger man å gå tankemessig inn i det, må det skape noen problemer.

Det er ikke bare de raske og umiddelbare kommentarene som blir intellektuelt vanskelig. Hver søndag kan vi i kirker og menigheter høre bønner og utlegninger som bygger opp om et bilde av en Gud som til stadighet griper inn, både i smått og stort.Her opplever jeg at den kristne kirke nekter å la seg korrigere. Vi fortsetter ufortrødent videre med vår bønnepraksis og vår ukritiske omgang med begrepet bønn.

Akkurat nå ber vi  for situasjonen i Syria og Irak. Tror vi virkelig at Gud ikke vet om at kristne utsettes for forfølgelse av verste sort? I alle år har vi i Den norske kirke bedt om «godt og tjenlig vær». Hvilket bilde av Gud tegner vi når vi holder frem med å be på denne måten?

Kjettersk? Kjetterske tanker, vil noen av våre lesere si. Er denne sjefredaktøren i Vårt Land blitt forrykt som setter spørsmål ved noe av det mest grunnleggende i et kristent liv? Svaret er at jeg tror på bønnens virkning, men på et helt annen måte enn mange tenker om bønn, nemlig at Gud skal ile oss til unnsetning så ikke ulykkene skal ramme.

Jeg er sikker på at jeg ber for lite. Bønn er en aktiv handling jeg gjør for å bli påvirket av Gud. Gudspåvirkningen kan vi aldri få nok av. Formuleringen i Fadervår om ikke å bli ledet i fristelse, er en påminnelse om at vi skal søke Guds rike for ikke å gjøre dumme ting eller skade andre. Bønn er også en påminnelse om hvilket ansvar vi har som medmennesker i en verden som byr på mye ubehag. 

Dette ansvaret har vi overfor dem som lider vondt både i Syria og Irak. Når kristenledere oppfordrer oss til offentlig bønn, er det dette ansvaret de ønsker å understreke. Bruken av ordet bønn er et uttrykk for avmakt. Men hvorfor kommuniserer de det i et bønneperspektiv? Uvilkårlig vil det hos de fleste melde seg et spørsmål om hvorfor Gud tilsynelatende ikke gjør noe.

Gud kan gripe inn. Vi skal ikke avvise tanken om en Gud som er stor og en Gud som også kan gripe inn i situasjoner i vår verden, men samtidig står det klart for meg at vi lever i en verden der Gud har overlatt mye ansvar til oss mennesker og vår frie vilje. Vi mennesker kan bli utsatt for store smerter påført av andre menneskers handlinger, som synes å ramme ganske vilkårlig. Vi har et godt bibelsk belegg for at vi skal vende oss til Gud i bønn både i gode og onde dager. Bønnen er ikke minst trøstens landskap. 

Men vi må være forsiktig med å formidle et gudsbilde som sier at Gud er på vår side og sikrer oss mot det som er ondt. Heldigvis har Gud lovet å være med oss uansett hvilke lidelser vi møter. 

Er det ikke da bedre at vi erkjenner at Gud har gitt oss denne verden, lagt den i vår hånd, og at det er opp til oss å gjøre denne verden til et best mulig sted å være? Denne jobben makter vi ikke som enkeltpersoner. Vi er avhengige av fellesskap som bidrar til å skape de gode synergiene.

Da gir det en stor mening å være med i påvirkning av mennesker som vil gjøre det gode. Det blir en storartet mening i å være redaktør for en avis som skal oppmuntre, gi innsikt og løfte fram det vesentlige.

Men jeg synes det blir for mye ukritisk omgang med begrepet bønn. Det er vi mennesker som trenger å bli beveget, ikke Gud. La oss be!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Litt kjettersk er du nok

Publisert rundt 5 år siden

Det er grunnlag for å tro at vi kan bevege Gud gjennom våre bønner. Jesus selv ber oss om å be uavlatelig. Han sier i en lignelse at vi ikke må gi opp, men mase når det er noe som er viktig for oss.

I bønnen overlater vi oss i Guds varetekt i verden. Vi vet ikke hva vi vil komme til å møte, men at Gud er nær og at bønnen er den mest virksomme måten vi kan overlate bekymringene våre på.

Kommentar #2

Mads Tore Tengesdal

41 innlegg  2421 kommentarer

Bønn = toveis kommunikasjon /dialog

Publisert rundt 5 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Det er ikke bare de raske og umiddelbare kommentarene som blir intellektuelt vanskelig. Hver søndag kan vi i kirker og menigheter høre bønner og utlegninger som bygger opp om et bilde av en Gud som til stadighet griper inn, både i smått og stort.Her opplever jeg at den kristne kirke nekter å la seg korrigere. Vi fortsetter ufortrødent videre med vår bønnepraksis og vår ukritiske omgang med begrepet bønn.

Takk for et godt og interessant innlegg.

Det er kanskje lett å ha meninger om bønn og Herrens inngripen generelt, men når noe mister sine kjære på en uventet og tragisk måte blir ting straks mer komplisert.

Slik lyder Herrens bønn: "La viljen din skje på jorden slik som i himmelen". Det er altså Guds vilje som bør skje i følge Guds Ord, og ikke vår egen vilje.

Så må vi heller ikke glemme at bønn er toveis kommunikasjon. Denne toveis kommunikasjonen er nok like forskjellig som der finnes troende, for der er ingen fasit for Guds "tale" til oss eller bønnesvar fra Ham.

Kommentar #3

Arne Danielsen

326 innlegg  5691 kommentarer

Takk!

Publisert rundt 5 år siden

Takk til Simonnes. Et godt og viktig innlegg – for de fleste av oss, vil jeg tro. For det er vel slik at de fleste av oss strever akkurat med disse spørsmålene?

Som supplement og i noen grad som nyanseringer (for intet er vel helt avklart i forhold til tro til Gud?), opplever jeg også at de to etterfølgende kommentarene er relevante.

Ellers kan jeg absolutt anbefale boken ”Kristen tro – oppdatert” (Kom Forlag) som teologibrødrene Nyhus ga ut i år.

Boken har fått gode anbefalinger fra Erling Rimehaug i VL og Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug.

I sin omtale skriver Henrik Syse: ”Takk og pris for bøker som denne. Både troende og ikke-troende vil ha glede av boken som er en oppdatert guide til hva krisen tro er og betyr, stilt overfor et moderne verdensbilde.”

 

Kommentar #4

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

"Skje din vilje - -"

Publisert rundt 5 år siden
Mads Tore Tengesdal. Gå til den siterte teksten.
"La viljen din skje på jorden slik som i himmelen".

Fine refleksjoner Tengesdal. Vi ber "skje din vilje", og mener ofte "skje min vilje". Men det står ikke det; og hvem kjenner Guds vilje? Guds vilje kan på kort sikt synes ond, men viser seg på lengre sikt å være det beste. Motgang kan avle mye godt. Det har jeg selv erfart. Ja uten motgang hadde jeg neppe selv funnet veien til Gud.

Det er en tredje kommunikasjonside også ved bønnen. I bønn tenker og taler jeg også til meg selv på en måte som gjør meg liten og det gjør uansett noe med meg. "Vi er hva vi tenker" sier moderne kognitiv psykologi. Slik er bønnen med på å forme våre tanker og vårt selvbilde og dermed hvem vi er. Og Gud ser mer på hvem vi er enn hva vi gjør etter min formening.

Og hva som er Guds vilje i Syria og Irak på lengre sikt i et tidsbundet menneskeperspektiv er det neppe noen gitt å vite. Man kan kun håpe. Kanskje vårt gudsbilde hindrer oss i å se hans finger i alle ting og i historiens gang?

Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

78 innlegg  13843 kommentarer

Urett tilhører denne verden

Publisert rundt 5 år siden

Helge Simmones:

Hvorfor ordner ikke Gud opp i Syria og Irak når vi ber ham om det?
____________________________________________________

Hvis man vil sette seg inn i Guds dagsorden, bør en nok sette seg inn i alle detaljer, dvs hele skriften. Hos Forkynneren hevdes det at alt som har hendt før i fjern fortid skal skje på nytt igjen. Og det kommer ikke noe i morgen som ikke har skjedd før. Sånn sett kan man altså ikke be Gud om å forandre på tidene, slik man er vitne til i Klag.5.21:Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

- Da må hele tidsløpet fullføres med alle menneskenes gjerninger.

Bibelen er jo sånn sett dagsaktuell, men den er ikke åpenlyst fortalt og forklart i detalj, for det ville ingen av oss være tjent med, vi kan ha nok med dagens plager om man ikke skal ta inn over seg hele Guds plan for hva han har bestemt for fremtiden. Men det kan en altså gjøre på kryptisk vis ved å se på hele skriften som lignelser/bilder og symbolikk, og med forklaringer til disse på steder man minst skulle tro å finne dem. Da får man en helt annen synsopplevelse for de kommende ting. Noen steder er det snakk om fødselsveer, andre steder igjen er det snakk om at krig er en del av oppfyllelsen før Guds rike kan komme, og at det må så skje. Gud ordner ikke opp i noe som berører planene hans, de er uforanderlige og er fastlåst til tiden de er inne i.

Det hele er som en tidsreise… hva som har hendt før må uvikelig komme igjen over verden med få unntak av forandringer for at Guds plan skal komme i mål, omtrent som i filmene ”Tilbake til fremtiden”

Og det er nok ikke våre bønner han vil lytte til, men sitt rikes bønner. (Esek.9.7-10) Dette for at han er Israels Gud.

Kommentar #6

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Godt sagt.

Publisert rundt 5 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
vi kan ha nok med dagens plager om man ikke skal ta inn over seg hele Guds plan for hva han har bestemt for fremtiden. Men det kan en altså gjøre på kryptisk vis ved å se på hele skriften som lignelser/bilder og symbolikk, og med forklaringer til disse på steder man minst skulle tro å finne dem.

Deler ditt syn her Kjell. I forhold til Guds gigantislke plan med sitt skaperverk er vi støv. Godt er det. Selv om vi kanskje lodder ulike dybder i de bibelske tekstene har vi samme måte å nærme oss den Hellige Skrift på slik jeg har lest deg her og ellers.

Kommentar #7

Kjell G. Kristensen

78 innlegg  13843 kommentarer

Takk for oppmerksomhet

Publisert rundt 5 år siden

Mons Henrik Slagsvold:

Deler ditt syn her Kjell. I forhold til Guds gigantislke plan med sitt skaperverk er vi støv. Godt er det. Selv om vi kanskje lodder ulike dybder i de bibelske tekstene har vi samme måte å nærme oss den Hellige Skrift på slik jeg har lest deg her og ellers.
________________________________________

Hyggelig å høre fra deg igjen Mons Henrik! Det er så stille på forumet nå i forhold til før, så jeg tror mange tar seg lange pauser, eller at vd er i ferd med skiftes ut med ny koster. Ja, vi har kanskje forskjellige måter å tilnærme seg tekstene på, men ser kanskje bibeltekstene under samme lys og da har man i grunnen et fundament å stå på. Skriftene er mer enn bare Bibelen, som jo ikke inneholder alle opplysninger, men det er sikkert en mening med det også.

 

Kommentar #8

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Har Simonnes glemt hvordan Gud handler i verden?

Publisert rundt 5 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Gud kan gripe inn. Vi skal ikke avvise tanken om en Gud som er stor og en Gud som også kan gripe inn i situasjoner i vår verden, men samtidig står det klart for meg at vi lever i en verden der Gud har overlatt mye ansvar til oss mennesker og vår frie vilje. Vi mennesker kan bli utsatt for store smerter påført av andre menneskers handlinger, som synes å ramme ganske vilkårlig. Vi har et godt bibelsk belegg for at vi skal vende oss til Gud i bønn både i gode og onde dager. Bønnen er ikke minst trøstens landskap. Men vi må være forsiktig med å formidle et gudsbilde som sier at Gud er på vår side og sikrer oss mot det som er ondt. Heldigvis har Gud lovet å være med oss uansett hvilke lidelser vi møter. Er det ikke da bedre at vi erkjenner at Gud har gitt oss denne verden, lagt den i vår hånd, og at det er opp til oss å gjøre denne verden til et best mulig sted å være? Denne jobben makter vi ikke som enkeltpersoner. Vi er avhengige av fellesskap som bidrar til å skape de gode synergiene.

De to regementene (som Luther kaller det) - to forskjellige måter å regjere verden på.

Det sekulære og det åndelige regimente.  De to forskjellige verdener.

Guds måte å styre verden (samfunnet)på, er slik Guds kraft virker i skapelsen.  Det er Guds måte - det er slik Han viser sin omsorg for den skapte verden.  Vår verden, våre samfunn og i vår tredimensjonale virkelighet.

Slik Gud skapte naturens lover, og mennesket med samvittighet - anger - rettsbegreper - morskjærlighet - foreldreansvar - fellesskap - kjærlighet.  Alt dette som vi har felles - om vi er troende eller ikke troende.  Ettersom alt dette, ettersom denne Loven er skrevet i alles hjerter.

Gud er virksom i alles hjerter - også ateistenes.  Kraften eller Loven Han har lagt ned i oss alle - bygger hjem og samfunn.  Lover og ordninger skapes for at vi skal respekteres og behandles rettferdig - domstoler, skoler, sykehus og fengsler.  For vi mennesker straffes og vi straffer de som synder mot Loven som er i oss alle og de lover som samfunnet har vedtatt.   

Alt dette viser Guds omsorg for verden, mennesket og samfunnet.  Det er del av kampen mot det onde.  Mot vold og urett, mot tyveri, mord og bedrageri, setter Gud politi, dommere og fengsler.

Det er dette som ligger i at Bibelen forteller oss at samfunnets myndigheter skal respekteres - fordi de er av Gud.  Myndighetene og samfunnet er Guds tjenere - også når myndighetene griper inn militært med kriger og skarpe våpen - når myndighetene må bruke militæret for å holde orden - for å slå ned på ondskapen. 

Slik vi nå ser det skjer, at en rekke land reagerer militært mot IS barbarer og myrderier.  Både i Irak og Syria.  Tar med det ettersom Simonnes benytter det i innlegget sitt om manglende bønnesvar.

Det andre regimentets (det åndelige regimentet eller det åndelige samfunnets) - grunnvoll og oppgaver:  

Hvordan styres det?

Her har Gud en helt annen oppgave.  Her gjelder noe helt annet - i noe annet enn verden.  

Den åndelige virkeligheten er noe helt annet enn verden.  I den åndelige virkeligheten gjelder ikke omsorgen for våre kropper - her eksisterer ikke samfunnets domstoler, fengsler osv.  

Alt i den åndelige virkeligheten bygger på evangeliet.  På Guds vilje til å frelse oss – gi oss evig liv i paradis.

Her gjelder ikke samfunnets lover, samfunnets rettferdighet og straff. Her finner vi den rene enorme Guds kjærlighet til sine og den sanne rettferdighet.

Vi finner og erfarer en kjærlighet så utrolig sterk - så sterk at Gud selv lot seg dømme av oss arme mennesker til døden - slik at de som tror får evig liv i paradis hos Gud.  Her gir Gud liv og frelse for ingenting - bare vi tror.

Den åndelige virkeligheten som er for gjenfødte, de døpte og troende - erfarer og blir sterkt grepet eller tatt av denne rene kjærligheten, de som erfarer denne kjærligheten begynner selv å tilgi.  

De har jo selv fått tilgivelse for ingenting - ettersom Jesus har gjort alt det vanskelige og betalt all straff for de som tror.  Derfor tilgir de troende og krever selv ingenting - ettersom de selv får frelse, nåde og barmhjertighet - for ingenting.

De to regimentene, de to forskjellige verdener hvor gud hersker - er fra begynnelsen helt atskilt.  Det verdslige (sekulære) regimentet skal skape orden - det åndelige regimentet gir frelse.  

Kommentar #9

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Rasjonalisering – psykologi

Publisert rundt 5 år siden

Ser vi her noe som er i slektskap med dette (intellektualisering; gjøre overdreven bruk av abstrakt tenkning, teoretiske overlegninger og generaliseringer):

Forsvarsmekanisme eller mestringsstrategi, som innebærer at man gir en akseptabel og tilsynelatende fornuftig forklaring på en handling for å dekke til det virkelige, uakseptable og ofte ubevisste motiv. Et eksempel er en person som under hypnose er instruert til å åpne et vindu etter oppvåkning fra transen og samtidig glemme instruksen, og som så åpner vinduet med den begrunnelse at «jeg trengte litt luft, det var så varmt».

Kommentar #10

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Personlig assistent. At Gud skal verne meg mot sykdom, ulykker eller en brå død er ikke en kristendom jeg ønsker å bli assosiert med. Gud som min personlige assistent og hjelper, er ikke et gudsbilde jeg ønsker å bygge opp om, fordi det skaper en så enorm fallhøyde. Før eller siden vil det rakne.

Jeg sliter også med det gudsbildet, fordi det stemmer ikke med virkeligheten og det stemmer heller ikke med bildet av en rettferdig Gud. Hvorfor skulle Gud gripe inn i mitt liv, fremfor andres?

Men dette gudsbildet er nok grunnen til at så mange mister troen. Menigheter og "herlighetsteologer" har forkynt om en Gud som beskytter oss mot sykdom og lidelse, eller som kan helbrede oss, dersom vi tror "nok", noe som helt åpenbart ikke stemmer.

Så jeg har endret mitt gudsbilde. Etter å ha sett at "herlighetsforkynnelse" og at "den som tror, blir helbredet" ikke funker, så tror jeg fortsatt på Gud, men jeg tror ikke at Han beskytter oss (kristne) mot sykdom og ulykker.

Jeg tror vi må akseptere at vi er under forgjengelighet og at kristen tro ikke dreier seg om "fritak" fra sykdom og lidelse, men håp om at Gud en dag skal gjenopprette alt det skapte.

Kommentar #11

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

En liten bekjennelse for anledningen

Publisert rundt 5 år siden

Den problematikken som drøftes her, ble jeg faktisk konfrontert med i mine aller første leveår, fra jeg begynte å lære og forstå noe som helst. Jeg lærte om en barmhjertighetsfull Gud, til og med en tredelt sådan, som elsket oss og ville hjelpe når vi kom i nød. Hånd i hånd med denne læringen fulgte nød og lidelse kloss inn på livet, og bønn både natt og dag i perioder. Men Gud var tilsynelatende falt i sin dypeste søvn. Han var like usynlig og fraværende som heksen i skogen og spøkelset som større barn skremte med. Må man være et lite barn for å ikke rasjonalisere, som jeg noe på kanten har antydet, og konkludere med at denne Guden rett og slett ikke finnes, og aldri mer komme til å se eller oppleve noe annet?

Noen har mentale opplevelser der de møter Gud rett og slett, blir det fortalt. Ja da så. Men da lever de i en personlige verden, i min oppfatning. Forklaring på slike opplevelser finner jeg psykologiske og biologiske teorier om, men jeg er ikke motivert til å plage de som har fått slike erfaringer, med disse teoriene. Tro på en Gud slik Anne Jensen forestiller seg - tror hun avviser sortering; alle møter sine kjære og får det godt etter døden - tror jeg kan være til god hjelp for mange. Det gjelder i disse dager min kristne søster og andre, som i morgen er i hennes kjære barebarns begravelse, der jeg dessvevrre ikke kan være tilstede. Han omkom i den tragiske spregningsulykken.

Jeg finner diskusjoner som her på tråden interessante.

Kommentar #12

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
I alle år har vi i Den norske kirke bedt om «godt og tjenlig vær». Hvilket bilde av Gud tegner vi når vi holder frem med å be på denne måten?

Syns du får sagt mye bra i innlegget. Jeg mistet min tro, og i den fasen der jeg sto på valg analyserte jeg mye av det som ble forkynt. Jeg så det ikke bare som læresettninger, men undersøkte hva det betyr. Når en forstander da oppfordrer til å be om pent vær til et arrangement, ja så veltet det seg inni meg. Enorme lidelser som Gud jo må vite om skjer hver dag, og så skal vi oppfordre Gud til å gi oss godt vær? Plutselig syntes ikke denne tanken så god lenger, men fremmsto som egoistisk og tankeløs. 

Det samme med bordbønn. Fremdels er det slik at noen sulter. Jeg leser at det heldigvis blir bedre i verden, men enda dør tusenvis hvert år av mangel på mat. Så sitter vi i rike Norge og takker Gud for maten. Jeg ser da for meg en far med to sønner. Den ene gir han alt. Mat, klær, lykke og velstand. Den andre nekter han det mest grunleggende. Sulter han, straffer han og lar han dø på ynkigste vis. Mens begge enda lever så takker den sønnen som fikk alt faren for at han er så god. Hvordan føles dette for den ulykklige sønnen som mangler alt?

Gud lovte jo oss å passe på oss dersom vi fulgte han. "Se på himmlens spurver" sa Jesus. "Dere er mer en spurvene". Hvorfor er dere bekymret for at dere mangler klær? Se på markens liljer. Gud kler jo dem! Vi trengte ikke be Gud om det mest grunnleggende. Vår far i himmelne vet at vi tenger det. Han lovet å gi sine alt dette i gave dersom man søker Gud.

Hva da når kristne sulter, mangler klær og blir slaktet på bestialsk vis? Hvor er den Jesus som i følge evangeliet med egne ord lovet å passe på sine? 

Jeg ser jo på denne tråden at mange kristne har tenkt de samme tankene som meg og havnet på et rasjonelt grunnlag for sin tro. Det har jeg respekt for. Jeg fikk ikke til dets samme, kanskje kan jeg si; beklagligvis. 

Kommentar #13

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Bønnens makt er stor

Publisert rundt 5 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Hånd i hånd med denne læringen fulgte nød og lidelse kloss inn på livet, og bønn både natt og dag i perioder. Men Gud var tilsynelatende falt i sin dypeste søvn.

I kommentar 8 skrev jeg litt om de to samfunn eller regimenter - en kortfattet kommentar om et svært emne.  Om hvordan jeg forstår Guds handling i verden og i den åndelige virkelighet.

Bønn og bønnesvar er også et stort emne.  Her en ytterligere kommentar fra min side.

Selv har jeg fått oppleve selv å bli helbredet og selv fått be for syke som er blitt friskere og noen helt friske.

Bønnens makt er stor er min erfaring.

Jeg påberoper meg ikke å kjenne Guds mysteriums alle irrganger. Men jeg har da gjort meg noen tanker. Jesus helbredet heller ikke alle på jorden i de årene han var på jorden. Vi vet at det var mange som trengte helbredelse og hjelp - da som nå.

Men slik jeg forstår det, så blir alle bønnhørt. Men en må å be skje din vilje. Ikke slik som jeg vil - men som du vil Gud. Da lærer en seg også å kjenne igjen bønnesvarene.

De som tror får bønnesvar. Enten i dette livet eller i det evige livet hos Gud.

For i det evige livet - der er det ingen sykdom, ingen bekymringer, ingen plager. Der er Guds herlighet - nåde barmhjertighet - den rene kjærlighet. Det er bønnesvaret for alle.

I Jak 4, 2-6 finner vi noe av svaret på at ikke alle får bønnesvaret de ønsker.

2 Dere begjærer, men får ikke. Dere myrder og misunner, men oppnår ikke noe. Dere lever i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber. 3 Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt. Dere vil sløse det bort i nytelser. 4 Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende! 5 Eller mener dere det er tomme ord når Skriften sier: Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han har latt bo i oss? 6 Men nåden han gir, er større. Derfor heter det:   Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

Det er en misforståelse at bønn om helbredelse alltid skal gi helbredelse.

1. Kor 12, 9-10. Der viser bibelen til at noen får nådegave til å helbrede. Altså en nådegave og en annen får nådegave til å gjøre under.

Bibelen sier ikke at alle som ber får det de de ber om. Men Gud hører alle bønner. Jeg viser til hva Bibelen sier om bønn og bønnesvar. I kjærlighet har Gud gjort alt det vanskelige og gitt de som tror en fantastisk og herlig gave. Han er svaret på alle bønner, for alle som ber blir bønnhørt. At de som tror er vasket rene i Jesu blod.

Det er ikke slik at alle får det de ber om. Men allikevel er Gud nær oss og hører alles bønner.

Det er ikke menneskene som er Gud - og skulle det være slik at alt menneskene ber om i milliarder av bønner hver dag - så blir det ikke en bønn om Guds rikes komme - men en bønn om at Gud lar oss danse rundt gullkalven.

Da blir mennesket gud - og Gud er ikke mer. For da tror vi på en menneskeskapt Gud - en avgud.

Og vi forstår vel alle rekkevidden av dette. Ville det skape et godt forhold til Gud for menneskene - og ville vi ha et samfunn verdt å leve i om alle alltid skulle få innfridd bønnene sine? Det er min overbevisning om da ville verden forandre seg til et absolutt forferdelig sted. Det ville være et sted hvor den onde ville regjere - et virkelig helvete.

For Gud forteller oss hvor Han bor - Han bor ikke hos de stolte og hovmodige - men Han bor hos de med nedbøyde og knuste hjerter. Jes 57, 15. Han gir hjertet liv hos dem som er knust.

Gud handler som Han selv vil. Og undere skjer.

Men ikke milliarder av undere hver eneste dag. Skulle det være slik, så ville vi få tilstander som beskrives i Jak 4, 3 at mennesket ville sløse det bort i nytelser. Og bort fra Gud.

Så hva forteller Bibelen oss om det Jesus forteller oss om bønn og bønnesvar - den vanlige bønn til Gud som kirken og troende ber? Vi må huske på Fadervår - bønnen som Jesus ber oss om å be. Det handler om den troendes nærhet til Gud og til Guds rike.

Jeg viser til Matt 7, 7-11 - til Matt 18, 19-20, til Matt 21, 22 og til Luk 11, 9. Dere får slå opp selv og sjekke hva som står der.

Ut fra sammenhengen alle disse versene forteller så forstår jeg det slik at det gjelder bønn og bønnesvar om vi ber rett. At vi ber om at vi greier å bedømme vår neste rett - bønn om å få kjenne Guds rike og Guds rikes rettferdighet. For Guds rike og troen må en søke først.

Jesu løfte om bønnhørelse betyr ingen automatikk i forholdet mellom bønn og bønnhørelse. Det viser ordene i Jak 4 som jeg viste til først i kommentaren. Løftene om at Gud vil gi troende gode gaver når vi ber om det, går i første rekke på frelsens og nådens gode gave, på Guds rike og på Den Hellige Ånd. Det ser vi om vi leser Luk11, 13.

I Matt 18, 19-20 handler det om syndenes tilgivelse - at de som ber får syndene tilgitt. Det er jo svært sentralt i den kristne troen.

Jesus på korset tok alle de troendes synder på seg. Alle. Slik at de som tror står syndfrie og vasket rene av Jesu blod - foran Guds åsyn.

Hvorfor finner noen mennesker Gud midt i det ondes gjerninger. I nærheten av slutten på sin eksistens. Da mennesket kjenner dødsrikets og djevelens krefter, finner mange mennesker troen på Gud.

Hvor er Gud i grusomhetene? Grusomhetene som er den ondes og menneskets ansvar og gjerninger. Hvordan virker Gud hos mennesker i sorg, midt i tragedien? Hvor er kjærligheten da det onde herjer med mennesker?

Gud er kjærlighet og kan bare gjøre det gode. I grusomhetene den onde står for og gjennom våre onde gjerninger mot vår neste, kommer Gud med trøst og styrke til nesten. Gud kommer til de som lider under ondskapen med ordene om og lovnadene om frelse og et evig liv i himmelen. Der kommer den treene med hvile fra grusomhetene, til trøst å styrke og med sin kjærlighet.

"Du kan bare se klart med hjertet, det essensielle er skjult for øyet

Kommentar #14

Arne Danielsen

326 innlegg  5691 kommentarer

Sverre Olsen

Publisert rundt 5 år siden

@ Olsen: "Jeg ser jo på denne tråden at mange kristne har tenkt de samme tankene som meg og havnet på et rasjonelt grunnlag for sin tro. Det har jeg respekt for. Jeg fikk ikke til dets samme, kanskje kan jeg si; beklageligvis."

Ettersom du avslutter din reflekterte kommentar med ordet "beklageligvis," vil jeg som et klapp på skulderen anbefale deg å lese boken som jeg nevnte i min tidligere kommentar på denne tråden – og der jeg skriver:

Ellers kan jeg absolutt anbefale boken ”Kristen tro – oppdatert” (Kom Forlag) som teologibrødrene Nyhus ga ut i år.

Boken har fått gode anbefalinger fra Erling Rimehaug i VL og Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug.

I sin omtale skriver Henrik Syse: ”Takk og pris for bøker som denne. Både troende og ikke-troende vil ha glede av boken som er en oppdatert guide til hva krisen tro er og betyr, stilt overfor et moderne verdensbilde.”

---------

Boken framstår som nøkternt reflekterende omkring det flere er inne på her – inkludert deg selv. Den oppleves ikke som påtrengende forkynnende, men drøfter nettopp disse vanskelige spørsmålene og har faktisk også mange gode svar.

Lykke til!

 

Kommentar #15

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Boken framstår som nøkternt reflekterende omkring det flere er inne på her – inkludert deg selv. Den oppleves ikke som påtrengende forkynnende, men drøfter nettopp disse vanskelige spørsmålene og har faktisk også mange gode svar.

Takk for boktips. Ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese denne. 

Ikke det at jeg i dag vakler mellom tro og tvil, men jeg er uansett interessert i å lese og oppdatere meg på hvordan kristendommen skal forstås i vårt samfunn. Jeg finner ofte debattene unyanserte og ønsker å utsette meg for argumenter også i favør tro. 

Når jeg skrev "beklagligvis" så er det et uttrykk for at det er sider ved troen jeg savner.  Det er slik at jeg har noen rundt meg som jeg er glad i. Når jeg opplever å miste noen av dem så er det et sterkt savn. Tanken på at det ikke slutter ved graven kan da lette sorgen som ellers kan synes veldig tung. På en annen side så er sorgen for meg verdifull. Jeg vil ikke være den foruten. Derfor synes det så overfladisk når noen bare avfeier det med at "hun er hjemme hos Gud nå".  Ikke at jeg vil dyrke sorgen, men den former meg. Jeg ønsker ikke å glemme, og minnene er verdifulle, selv om de smerter. 

Ikke tvil om at den kristne troen har aspekter i seg som kan gjøre livet lettere. Så er spørsmålet om det er rasjonelt. Jeg opplever fra tid til annen å møte mennesker som har et rasjonelt grunnlag for sin tro. Det er interessant. 

Kommentar #16

Roy-Are Stene

16 innlegg  100 kommentarer

Det ondes problem

Publisert rundt 5 år siden

"Hvorfor ordner ikke Gud opp i Syria og Irak når vi ber ham om det?"

Det her virker for meg som en variant av "Det ondes problem" - en eldgammel teologisk nøtt.

Ellers følte jeg for å referere til det en kollega med kristen bakgrunn opplevde en gang han hadde skjært seg opp på noe glassbrått i fylla. Han kom på legevakta og skulle sys, men siden hadde drukket alkohol ville ikke legen gi han lokalbedøvelse. Så han fikk morfin. Og han ble høy!

Det kjentes ifølge han som han lå og svevde 2 meter over sykebenken, og babla bare mainnskit, typ: "Ikke noe problem, Gud fikser det!" "-Ja, kanskje vi ska hjelp han litt..." sa legen lakonisk(han kjente nok til virkningen av det stoffet - skjønner godt de er meget restriktive med bruken av det).

Moralen er: Gud ordner opp, men han sier kanskje ikke nei takk til lett hjelp i ny og ne :)

Kommentar #17

Arne Danielsen

326 innlegg  5691 kommentarer

Rasjonelt

Publisert rundt 5 år siden

Tro er i utgangspunktet og i sin natur irrasjonelt. Ellers er det ikke tro, men noe annet. Men likevel er det for mange av oss avgjørende å ha et rasjonelt forhold til troen. Slik blir også troen rasjonell  –  og håndgripelig.

For egen del er evigheten bokstavelig talt noe veldig fjernt, noe jeg ikke greier å forholde meg til. Det er ikke viktig for meg i et trosperspektiv – rasjonelt sett er det uviktig. Det som blir, det blir – når den tid kommer.

Da gjenstår tro og liv her. Og når vi vet at Gud ikke griper inn slik vi hadde håpet, når lidelsen ingen enda har og når urettferdigheten rammer og vi blir slitt i fillebiter av livets realitet – uten at Den allmektige Gud løfter en finger, ja, da røyner det på også i forhold til vår personlige tro. Hvor er du Gud!? Finnes du!?

Ja, så sannelig. For de av oss som tror, finnes Han. Vi finner trøst og styrke i troen på Gud. Det fantastiske som skjedde fra Skjærtorsdag til Påskemorgendette gjør oss ydmyke og samtidig sterke. Troen og det nære forholdet til Gud gir oss styrke, budskapet om velsignelse og nåde gir oss håp og evangelienes tekster styrer oss med fast hånd mot kjærlighet og fred.

Bedre får det jo egentlig ikke blitt – rasjonalt sett.

Kommentar #18

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Ja, så sannelig. For de av oss som tror, finnes Han. Vi finner trøst og styrke i troen på Gud. Det fantastiske som skjedde fra Skjærtorsdag til Påskemorgendette gjør oss ydmyke og samtidig sterke. Troen og det nære forholdet til Gud gir oss styrke, budskapet om velsignelse og nåde gir oss håp og evangelienes tekster styrer oss med fast hånd mot kjærlighet og fred.

Jeg får litt problem med å følge deg i det du skriver. 

Om man ikke har forventning om evig liv, og ikke tror at Gud blander seg inn i denne verden, hva er da poenget? Hva er det som er så stort med at en uskyldig mann døde på et kors? Mange justismord har vel opp igjennom tiden funnet sted. Det store må vel være oppstandelsen. Men hva har oppstandelsen å si om om den ikke gir håp for de kommende tider? Hva sitter vi igjen med da? Sitter vi da bare igjen med at en mann var villig til å dø uskyldig for det han trodde på? I så fall er vel historien full av slike. 

Hva skal vi med Gud om han ikke gir seg til kjenne i denne verden, og når vi ikke har forventning om at livet fortsetter etter døden? 

Kan man ikke da like godt være humanist? Vise kjærlighet til medmennesker og jobbe for et bedre samfunn uten Gud? Hvilken dimensjon tilfører påskebudskapet om man intet kan forvente? 

Ble mange spørsmålstegn, men du er selfølgelig ikke forpliktet til å svare :-). 

Kommentar #19

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Den forargelige(?) frie viljen igjen?

Publisert rundt 5 år siden

"Gud kan gripe inn. Vi skal ikke avvise tanken om en Gud som er stor og en Gud som også kan gripe inn i situasjoner i vår verden, men samtidig står det klart for meg at vi lever i en verden der Gud har overlatt mye ansvar til oss mennesker og vår frie vilje. Vi mennesker kan bli utsatt for store smerter påført av andre menneskers handlinger, som synes å ramme ganske vilkårlig. Vi har et godt bibelsk belegg for at vi skal vende oss til Gud i bønn både i gode og onde dager. Bønnen er ikke minst trøstens landskap.

Men vi må være forsiktig med å formidle et gudsbilde som sier at Gud er på vår side og sikrer oss mot det som er ondt. Heldigvis har Gud lovet å være med oss uansett hvilke lidelser vi møter

Er det ikke da bedre at vi erkjenner at Gud har gitt oss denne verden, lagt den i vår hånd, og at det er opp til oss å gjøre denne verden til et best mulig sted å være? Denne jobben makter vi ikke som enkeltpersoner. Vi er avhengige av fellesskap som bidrar til å skape de gode synergiene".

Et innlegg med kommentarer til dette innlegget, fikk meg til å lese dette innlegget om igjen.

Da ble jeg mer opptatt av å fundere over det jeg siterer ovenfor. Jeg har før fundert over dette merkverdige hos kristne mennesker. Når det passer seg, fremhever de Jesu verdsetting av og oppmerksomhet på individet. Gud har med det enkelte menneske å gjør i sin dialog, i sin kjærlighet, omsorg og ansvarliggjøring.

I neste omgang, når det er nødvendig for å skape mening, så er det menneskeheten, eller i det minste samfunnet, han kollektivt forholder seg til. Han kan ikke hjelpe den enkelte, fordi han har gitt de som begår ondskap fri vilje til å gjøre det. Individet må bare lide, fordi andre bruker sin frie vilje feil, og velger feil og ondt.

Men når naturkatastrofer påfører store lidelser? Hvilken fri vilje kan da brukes som unnskyldning for Gud?

Dessverre Simonnes, kanskje er det noe du ikke har klart å få meg, som er så villfaren, til å forstå når det gjelder dine tanker.

Kommentar #20

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Jobs bok er passende lesestoff for å forstå - mer...

Publisert rundt 5 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Gud kan gripe inn. Vi skal ikke avvise tanken om en Gud som er stor og en Gud som også kan gripe inn i situasjoner i vår verden, men samtidig står det klart for meg at vi lever i en verden der Gud har overlatt mye ansvar til oss mennesker og vår frie vilje. Vi mennesker kan bli utsatt for store smerter påført av andre menneskers handlinger, som synes å ramme ganske vilkårlig. Vi har et godt bibelsk belegg for at vi skal vende oss til Gud i bønn både i gode og onde dager. Bønnen er ikke minst trøstens landskap.

Men vi må være forsiktig med å formidle et gudsbilde som sier at Gud er på vår side og sikrer oss mot det som er ondt. Heldigvis har Gud lovet å være med oss uansett hvilke lidelser vi møter.

Er det ikke da bedre at vi erkjenner at Gud har gitt oss denne verden, lagt den i vår hånd, og at det er opp til oss å gjøre denne verden til et best mulig sted å være? Denne jobben makter vi ikke som enkeltpersoner. Vi er avhengige av fellesskap som bidrar til å skape de gode synergiene.

Da gir det en stor mening å være med i påvirkning av mennesker som vil gjøre det gode. Det blir en storartet mening i å være redaktør for en avis som skal oppmuntre, gi innsikt og løfte fram det vesentlige.

Men jeg synes det blir for mye ukritisk omgang med begrepet bønn. Det er vi mennesker som trenger å bli beveget, ikke Gud. La oss be!

Jobs bok 3: "24 For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet. 25 For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.26 Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro."

Du er ikke alene. Har gått opp de samme trosstier, men det ligger grader av bitterhet, jeg sier ikke ren bitterhet, men grad av bitterhet i det å forlate den barnlige formen for tro - om at Gud beskytter oss i alle ting.

Vel, Gud gjør faktisk det - allikevel! Ved å sørge for at vi kan ta frie valg.  Men, som du påpeker - vi er gitt denne planeten for å forvalte den, slik det står i skapelsesberetningen. Denne forvaltningen rommer et bredt spekter. Enkelt sagt er det slik at om vi ønsker den største godhet fra Gud, så åpnes det en kontrast  i at den største ondskap har samme berettigelse til eksistens som godheten - i samme monn. Det samme med all sannhet, som strømmer ut fra Gud. Den sannheten som frigjør oss. Frigjør oss fra hva da? Selvfølgelig frigjør oss fra all løgn! Uten løgn, ingen frigjøring, og ingen kontrast eller motsetning å velge mellom for oss mennesker. Uten krig, ingen fred å oppleve for oss mennesker - etter eget valg.

Beskyttelsen vi gis er at den handlefriheten vi har fått, til å velge mellom godt og ondt, er beskyttet av Gud, slik at den opprettholdes. Når vi mennesker fanges opp av livsløgner, eller mangel på tillit og tro, blir vårt liv urolig, det knirker i trossammenføyningen og tvilen får grobunn. Tillit er den egenskapen jeg selv har bestemt meg for å bruke mer av, sette min lit til Kristus, for at troen skal bevege meg videre mot frigjøring.

Så etter din oppfordring, og dine fint avstemte ord, ber jeg!

"Da gir det en stor mening å være med i påvirkning av mennesker som vil gjøre det gode. Det blir en storartet mening i å være redaktør for en avis som skal oppmuntre, gi innsikt og løfte fram det vesentlige." helt enig! - Lykke til!

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1328 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1283 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 887 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 816 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere