Alexandra Irene Larsen

19

Kritikk av islam, ikke mistenkeliggjøring

Mitt anliggende er hovedsakelig å utfordre den ydmyke, romantiserende linjen som mange inntar overfor islam i dag, hvor kritikk er ensbetydende med mistenkeliggjøring.

Publisert: 13. sep 2014

I et innlegg i VL hevder professor ved UiA Harald Olsen at når jeg skriver om ydmykhetens begrensninger i møte med totalitære ideologier er det mitt mål å mistenkeliggjøre islam; mens Vårt Lands Erling Rimehaug går i rette med meg og andre for å ville fortelle hvordan Koranen «skal» leses, hvorpå han gjør det samme selv.

Mitt poeng er et annet: å vise hvordan den historisk er blitt lest, og fortsatt leses, for å forstå hva islam representerer i dag. Rimehaug trekker fram at det står i Koranen at det «ikke er noe tvang i religionen». Dette lyder fint som et løsrevet sitat, men i hvilken kontekst står det og hvordan er det tradisjonelt blitt utlagt? Frafall fra islam er i de fleste muslimske land fordømt og straffeforfulgt – mange steder med dødsstraff.

Ingen av Olsens historiske eksempler motbeviser mine påstander om at korstogene var et svar på en mer omfattende islamsk ekspansjon og at islam fremmer en imperialistisk ideologi. Tvert imot: Til dels underbygger de dem.

Johannes av Damaskus, på begynnelsen av 700-tallet, kunne gjøre karriere hos kalifen fordi administrasjonsspråket i Syria var gresk, og derfor var erobrerne helt avhengige av innfødte byråkrater. Som alle vellykkede imperialister baserte de seg på innfødte eliter.

 

Den islamske ekspansjonen var mer omfattende og langvarig enn korstogene, og ikke minst langt mer vellykket. Det motbevises ikke av det faktum at korsfarere og andre kristne har stått bak massakrer og overgrep, slik Olsen ser ut til å tro. 

 

Hvorfor ønsket ikke erobrerne jøders og kristnes konvertering til islam?, spør Olsen retorisk. Dette er jo nettopp er et argument for at tidlig islam var en imperialistisk ideologi. Araberne ville ikke nødvendigvis spre islam, snarere herske over alle folkeslag. Ikke-muslimer betalte mye høyere skatt, og færre muslimer betød færre å dele byttet med. Tidlig islam skilte mellom de arabiske erobrerne (Yaman) og «klientene» som hadde konvertert til islam (Qays), og det var strid om hvilke rettigheter de sistnevnte skulle ha. Efraim Karshs Islamic Imperialism kan anbefales for videre lesning.  

Olsen etterspør nyansering, men bidrar selv til et meget unyansert bilde når han påstår at den muslimske erobringen ble «opplevd som en frigjøring» for de orientalsk-ortodokse kristne i Levanten. Historien er nok mer sammensatt enn det, jfr feks Averil Cameron (Late antiquity on the eve of Islam) som skriver at alle forenklede påstander om at vi fant et splittet kristent rike i øst, fremmedgjort fra Konstantinopel og positivt til muslimsk invasjon, må forkastes.

Et motspørsmål til Olsen må være: Dersom islamsk styre har vært så tolerant overfor kristne, hvorfor er de orientalske kirkesamfunnene nå nesten helt forsvunnet? Philip Jenkins bok The lost history of Christianity kan anbefales for dem som vil vite mer om dette.

Olsen påstår, og nå er vi på 900-tallet, at det fantes en jødisk vesir – det Olsen kaller «statsminister og landets nest mektigste mann» - i muslimske Spania, hvilket skal bevise muslimsk toleranse. Ingen betviler at enkelte kristne og jøder kunne bli rike og noen ganger mektige i islamske stater, men de var likefullt undertrykt som grupper, og til tider forfulgt, særlig fra høymiddelalderen av. Karrieremulighetene hadde også sine grenser. Jøden Hasdai Ibn Shaprut kunne både hebraisk, arabisk og latin, og var høyt aktet innen legevitenskapen. Historikeren Ibn Hayyan beskriver hvordan Hasdai ble kalifens favoritt.  Men vesir? Dette er feil. For det første var ikke vesiren statsminister. Vesiren var en høyt rangert politisk rådgiver eller minister. (Enkelte steder ble tittelen storvesir brukt om den øverste minister eller statsminister). For det andre fikk aldri Hasdai tittelen vesir, og jeg kjenner ikke til andre kristne eller jøder som fikk den.

Og hvilke kalifer var det som trakk seg tilbake til klostre for å “nyte kristen poesi og visdom” som Olsen påstår? Dette lyder som en vandrehistorie. Kunne kalifene de språkene dette var skrevet på? I følge Remi Brague, professor ved Sorbonne, finner vi knapt noen eksempler på at lærde muslimer behersket “kristne” språk som gresk, syrisk og hebraisk, og de viste heller ingen interesse for de kristne og jødenes Bibel. Grekernes filosofi og vitenskap leste de i oversettelser, skjønnlitteraturen brydde de seg ikke om. Bragues både lærde og lettleste bok The legend of the middle ages kan anbefales på det sterkeste.

Så tilbake til det mer sentrale. Jeg finner det usedvanlig lite akademisk og rasjonelt at vi i et moderne demokrati skal avstå fra å kritisere en bestemt religiøs ideologi. Det handler ikke om å "mistenkeliggjøre unge, norske muslimer" eller "opprettholde forvrengte fiendebilder av islam" slik Olsen påstår. Det handler om å kritisere antidemokratiske strømninger som brer om seg i Vesten, og det er faktisk en debatt som moderate muslimer i mye større grad skulle båret selv. La meg gjøre det klart, jeg som de fleste andre nordmenn, støtter moderate muslimer og ønsker en fredelig samhandling i et multietnisk samfunn. Da må forsvarerne av totalitære, antidemokratiske ideologier imøtegås, og den mest aktuelle ideologien av denne typen er for tiden islamismen.

Selvsagt er historien nyansert, og selvsagt har kristne svin på skogen. Mitt anliggende er hovedsakelig å utfordre den ydmyke, romantiserende linjen som mange inntar overfor islam i dag, hvor kritikk er ensbetydende med mistenkeliggjøring. Det er fra mitt ståsted det er grunn til å etterspørre nyansering. Olsen vil framstå som den anstendige, gode, tolerante i et oppgjør med islamkritikk; men hvordan tjener en slik holdning de moderate muslimer vi hevder å støtte?

For muslimer er Koranen Guds ord, ulikt den kristne Bibel. Hvordan jeg eller Harald Olsen leser den er mindre viktig enn hvordan den blir lest i den muslimske verden. Slik også med Muhammeds eksempel. Viktigst er hvordan muslimene oppfatter ham, hvilket fremstilles med stor grundighet i Halvor Tjønns bok Muhammed Slik samtiden så ham. Når justiskomiteens leder Hadia Tajik går ut og anbefaler Koranen til unge «før ekstremismen tar dem», burde hun samtidig ta et oppgjør med de betydelige deler av Koranens tekst som ekstremistene påberoper. Ikke late som om budskapet om hat mot de vantro og frafalne – og glorifisering av hellig krig – ikke er der.

EN FORKORTET UTGAVE AV DETTE BLE FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 13.9.2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Enig

Publisert rundt 6 år siden
Alexandra Irene Larsen. Gå til den siterte teksten.
Så tilbake til det mer sentrale. Jeg finner det usedvanlig lite akademisk og rasjonelt at vi i et moderne demokrati skal avstå fra å kritisere en bestemt religiøs ideologi. Det handler ikke om å "mistenkeliggjøre unge, norske muslimer" eller "opprettholde forvrengte fiendebilder av islam" slik Olsen påstår. Det handler om å kritisere antidemokratiske strømninger som brer om seg i Vesten, og det er faktisk en debatt som moderate muslimer i mye større grad skulle båret selv. La meg gjøre det klart, jeg som de fleste andre nordmenn, støtter moderate muslimer og ønsker en fredelig samhandling i et multietnisk samfunn. Da må forsvarerne av totalitære, antidemokratiske ideologier imøtegås, og den mest aktuelle ideologien av denne typen er for tiden islamismen.

Selvsagt er historien nyansert, og selvsagt har kristne svin på skogen. Mitt anliggende er hovedsakelig å utfordre den underdanige, ydmyke, romantiserende linjen som mange inntar overfor islam i dag, hvor kritikk er ensbetydende med mistenkeliggjøring.

Olsens argumentasjon i VL her forleden var lite overbevisende, og hans kritikk mot Larsen var - i hvert fall helhetlig vurdert - dypt urimelig. Jeg har tidligere uttrykt bekymring for at Larsen undervurderer muligheten for reform av islam, men jeg har samtidig understreket at hun har en viktig rolle i norsk offentlighet. Ovenstående innlegg viser nok en gang hvorfor vi trenger stemmer som hennes i den norske debatten. Særlig vil jeg gi min tilslutning til de siterte avsnittene.

Vi trenger å innta en ærlig og redelig holdning til både positive og negative sider ved islam og denne religionens nærvær i Vesten, ikke skjønnmalende ønsketenkning og naïve utopier.

Kommentar #2

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

De som orker får debattere. IKKE jeg.

Publisert rundt 6 år siden

Det er vel kanskje nok av de som ønsker å debattere og diskutere forskjellen på det jødisk/kristne og det islamske samfunn. Jeg orker ikke dette. Har ikke ork til det faktisk fordi virkelighetsforståelsene er såvidt forskjellig. Jeg koser meg med folk i de kristne menigheter, det er lovsang, bønne-tjenester, gode forkynnelser og noen ganger utgydelse av Helligånds-kraften. Det er VIDUNDERLIG. Hvorfor skal jeg da diskutere eller debattere med folk som ikke mener som meg. For meg er det meningsløst og den som orker får bare gjøre det. Jeg koser meg iallefall med mine kristne brødre og søster og takk til Gud og Jesus for det. For meg er dette den største LYKKE i verden - kristen-samfunnet. Så det er viktig med likesinnede.

Kommentar #3

Terje Finne

4 innlegg  328 kommentarer

Mulig å reformere?

Publisert rundt 6 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har tidligere uttrykt bekymring for at Larsen undervurderer muligheten for reform av islam

Har du selv skrevet noe om denne muligheten, Anfindsen? I så fall hadde det nok vært interessant om du la ut en link. Ifølge deg selv, undervurderer du ikke muligheten for reformasjon. Men hvordan få det til? Og på hvilke grunnlag kan dette være mulig? (Tariq Ramadan som en ny Luther?) Og hvem skal gjøre det? (OK at du legger ut henvinsninger til noen bøker av andre forfattere, som kan være vel verdt å lese, men hvordan begrunner du din posisjon selv?)

Venter spent på mulig svar.

Kommentar #4

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Re: Mulig å reformere?

Publisert rundt 6 år siden
Terje Finne. Gå til den siterte teksten.
Har du selv skrevet noe om denne muligheten, Anfindsen? I så fall hadde det nok vært interessant om du la ut en link. Ifølge deg selv, undervurderer du ikke muligheten for reformasjon.

Mitt viktigste bidrag til islam-debatten er å finne i min bok Selvmordsparadigmet, og da særlig kapitlet om Vesten og islam (side 157 - 178).

Se ellers en oversikt over mine islam-relaterte VD-artikler, samt hva jeg har skrevet om islam-relaterte emner på HonestThinking de siste ti årene (gjør gjerne et google-søk med aktuelle stikkord mot dette domenet).

Jeg har ingen illusjoner om at reform av islam er noen selvfølge, ei heller at det vil være enkelt å få til. Men jeg mener altså vi har en moralsk forpliktelse til å støtte moderate muslimer som arbeider for slik reformasjon.

Kommentar #5

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Kjenner du noen moderate muslimer?

Publisert rundt 6 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Men jeg mener altså vi har en moralsk forpliktelse til å støtte moderate muslimer som arbeider for slik reformasjon

Kjenner du noen moderate muslimer?

Tajik ville ha seg frabedt at hun var muslim light, Hun var troende muslim

Kommentar #6

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Moderate muslimer

Publisert rundt 6 år siden
Georg Bye-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Kjenner du noen moderate muslimer?

Tajik ville ha seg frabedt at hun var muslim light, Hun var troende muslim

Begrepet muslim light (på lik linje med light-posisjoner innen andre religioner) oppfattes nok av de fleste som å signalisere at den det gjelder ikke tar troen sin særlig alvorlig. Det har jeg forståelse for at Tajik ikke vil ha sittende på seg, selv om jeg ved en tidligere anledning har spurt om hun muligens er muslim light likevel. Men det å være moderat er selvsagt noe helt annet enn ikke å ta sin tro på alvor!

De siste ukene har jeg ved en rekke anledninger trukket frem disse tre bøkene:

Khaled M. Abou El Fadl, The Great Theft: Wrestling Islam from the Extremists. Muhammad Abdel Haleem, Understanding the Qur'an. Ziauddin Sardar, Reading the Qur'an.

Særlig den første av disse gir en nokså presis definisjon av moderat islam (Abou El Fadl mener at det viktigste skillet blant muslimer i dag går mellom det han velger å kalle hhv moderates og puritans). Og, ja, jeg kjenner flere muslimer, både i Norge og utlandet, som har en islam-forståelse som er i tråd med den Abou El Fadl og Abdel Haleem står for. Sardar skiller seg etter min vurdering litt ut fra de to andre (han er f.eks. svært liberal ift homofili), men jeg vil likevel tro at et betydelig mindretall av vestlige muslimer er enige med ham på en rekke (andre) områder.

Jo sterkere synspunkter man har på islam-relaterte problemstillinger, jo større er forpliktelsen til å lese litteratur også fra dem man selv er uenig med. Ovennevnte tre bøker bør være obligatorisk lesning for enhver islamkritiker som ønsker å bli oppfattet som seriøs.

Kommentar #7

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Moderate muslimer?

Publisert rundt 6 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Men det å være moderat er selvsagt noe helt annet enn ikke å ta sin tro på alvor!

Nei jeg har ikke lest de tre bøkene. Når jeg har deg her kunne det være på sin plass og spørre hvilken forståelse du har til dette med moderat muslim. Ettersom jeg har fått med meg har vi følgende begreper, muslim light, moderat muslim og muslim. Jihadist og terrorist kommer selvsagt i en helt annen gruppe. For meg er en muslim lik en muslim.

Som menigmann kunne det være på sin plass å få en kort(veldig kort) avklaring på forskjellen. Du skriver noe om moderate muslimer, men det kommer vel ikke godt frem hva det er.

Kommentar #8

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Et flott innlegg av Larsen. Oppfatningene rundt islams framtreden, både tidlig og sent i historien, har alt for ofte vært naive og forenklede. Man kan lese lignende påstander i alminnelige lærebøker i skolen (i historiefaget) som de som Olsen har kommet med. Det er dypt skremmende. Det er viktig og sunt for Norge at vi har personer som Larsen som kan utfordre disse billige argumentene og påstandene.

Kommentar #9

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Det er imidlertid en røst som glimrer ved sitt fravær av en klar avstandstaken, og det er Islamsk Råd I Norge. Den viktigste sammenslutningen av norske muslimer tier eller kommer med svada og tåketale. Det eneste som er blitt ytret derfra er en høyst besynderlig uttalelse fra rådets generalsekretær Mehtab Afsar:
– Vi er norske borgere og det er norsk lov som gjelder for oss. De som mener de har andre lover å forholde seg til med tanke på halshugging, tortur og drap av uskyldige mennesker, de må finne ut av hva de ønsker. Når de har valgt å leve i Norge, så har de én lov å forholde seg til, og det er norsk lov, sier Afsar til TV 2.  ( Vepsen)

 Islamsk Råd Norge må vel være selve beviset på at vi har moderate muslimer i Norge, ellers hadde de vel ikke fått støtte av staten ?   Og de tørte jo ikke annet enn å bli med på den berømte demonstrasjonen. Det er tross alt et lite fremskritt. 

Kommentar #10

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Moderate vs puritanske muslimer

Publisert rundt 6 år siden
Georg Bye-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Som menigmann kunne det være på sin plass å få en kort(veldig kort) avklaring på forskjellen. Du skriver noe om moderate muslimer, men det kommer vel ikke godt frem hva det er.

Abou El Fadl har i de innledende kapitlene av boken sin en forholdsvis omfattende drøftelse av hva som er de karakteristiske forskjellene på puritanere og moderate. Jeg kan ikke se at han gir presise definisjoner av disse to hovedtilnærmingene til islam, men han beskriver dem altså nokså inngående.

Det jeg selv (som legmann, og etter én gjennomlesning av boken hans) er blitt sittende igjen med når det gjelder sentrale kjennetegn på moderate muslimer, er følgende:

Moderate muslimer aksepterer tolkningstradisjonen fra de lærde (i motsetning til fundamentalister/puritanere som mener de kan tolke skriftene etter eget forgodtbefinnende). Moderate muslimer legger vekt på å tolke enkeltstående skriftsteder i lys av Koranens helhetlige budskap (hvilket er hovedårsaken til at moderate muslimer tolker sverdverset i Koranen 9:5 helt annerledes enn fundamentalister/puritanere). Moderate muslimer tar avstand fra svart-hvitt tenkning.

Her er et kort og fyndig sitat om fundamentalister/puritanere (min uthevelse):

Those I am calling puritans have been described by various writers as fundamentalists, militants, extremists, radicals, fanatics, jihadists, and even simply Islamists. I prefer the label puritans, because the distinguishing characteristic of this group is the absolutist and uncompromising nature of its beliefs. In many ways, this orientation tends to be purist, in the sense that it is intolerant of competing points of view and considers pluralist realities to be a form of contamination of the unadulterated truth.

El Fadl, Khaled  M. Abou (2009-10-13). The Great Theft (p. 18). HarperCollins. Kindle Edition.

Kommentar #11

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Anfindsen:  Det jeg selv (som legmann, og etter én gjennomlesning av boken hans) er blitt sittende igjen med når det gjelder sentrale kjennetegn på moderate muslimer, er følgende

Men hvor beleste, eller hvor interesserte er den jevne muslim i teori og tolkninger ?   Har hver og en sin bestemte mening, eller vil massene følge den som  har størst autoritet ? Vi hører fra Danmark at til og med imamer og ledere ikke tør å ta avstand fra IS, grunnet redsel for hevn, les "autoitetene".  Hva hjelper det da at noen er moderate ?  Noe av det samme kan for øvrig spores i uttalelsen til  Norsk Islamsk Råd, jfr. # 9.

Kommentar #12

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Det er mange skjær i sjøen

Publisert rundt 6 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Men hvor beleste, eller hvor interesserte er den jevne muslim i teori og tolkninger ? Har hver og en sin bestemte mening, eller vil massene følge den som har størst autoritet ? Vi hører fra Danmark at til og med imamer og ledere ikke tør å ta avstand fra IS, grunnet redsel for hevn, les "autoitetene". Hva hjelper det da at noen er moderate ?

Som jeg skrev i en tidligere kommentar på denne tråden: Jeg har ingen illusjoner om at reform av islam er noen selvfølge, ei heller at det vil være enkelt å få til. Men jeg mener altså vi har en moralsk forpliktelse til å støtte moderate muslimer som arbeider for slik reformasjon.

Kommentar #13

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Riktig

Publisert rundt 6 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Men hvor beleste, eller hvor interesserte er den jevne muslim i teori og tolkninger ? Har hver og en sin bestemte mening, eller vil massene følge den som har størst autoritet ? Vi hører fra Danmark at til og med imamer og ledere ikke tør å ta avstand fra IS, grunnet redsel for hevn, les "autoitetene". Hva hjelper det da at noen er moderate ? Noe av det samme kan for øvrig spores i uttalelsen til Norsk Islamsk Råd, jfr. # 9.

Det som ser ut til å være det ultimate maktmiddelet i islam er FRYKT.Bare man blir redd nok for represalier,og når det er forbundet med livsfare å opponere mot de lærde,har de taket på folket.

Vi har til og med eks på hvordan frykt virker i debattforumet vi sitter og skriver på her.Noen tør ikke debattere islam på grunn av frykt for både rykte,jobb og liv og lemmer.

Dette blir mer og mer tydelig.I Sverige er det tabu.Der er det "riktig" å nedsable med brunfarge på de som tør å snakke. 

Kommentar #14

Geir Wigdel

32 innlegg  2088 kommentarer

Larsens utgangspunkt

Publisert rundt 6 år siden

er grunnleggende galt. At araberne (og senere tyrkerne) skapte seg mstorem riker, er ikke det samme som at islam er en imperialistisk ideologi. Det mer like meningsfylt som å si at Jupiter skapte det romerske riket eller at den amerikanske dominansen i verden skuldes Jesu misjonsbefaling. Der ser heller ikke ut som Larsen har fått med seg at det er like mange meninger om hvordan Koranen skal forstås blant muslimer, som det er meninger om Bibelen blant kristne. Derfor er det nærliggende å oppfatte hennes hovedanliggende som mistenkeliggjøring av muslimer generelt, slik Harald Olsen påviste.

Kommentar #15

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Kort historisk leksjon

Publisert rundt 6 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
At araberne (og senere tyrkerne) skapte seg mstorem riker, er ikke det samme som at islam er en imperialistisk ideologi. Det mer like meningsfylt som å si at Jupiter skapte det romerske riket eller at den amerikanske dominansen i verden skuldes Jesu misjonsbefaling.

Det siterte gir grunn for å tro at det er behov for en kortversjon av det idehistoriske grunnlaget for fremveksten av kristendommen i det første århundre og, deretter, islam i det sjuende.

Jesu sier i misjonsbefalingen (Matteusevangeliet), som det vises til i kommentar #14: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Når Jesus sier at han har fått all makt i himmelen og på jorden må det forstås i lys av at han sier det som den oppstandne. All makt i himmelen og på jorden er det etter den kristne tro Gud som har. Det ligger ingen ting voldelig eller krav på politisk makt i uttrykket. Det ser en også ved å studere Jesus praksis slik den er gjenfortalt i evangeliene. Et lite utvalg:

I Bergprekenen: "Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn." Da noen av disiplene ville hevne seg svarte han: "Dere vet ikke hva slags ånd dere er av. ... For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse." Jesus sier til Pilatus: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» ... «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»

Jesus var konsekvent i mot at etterfølgerene hans skulle bruke fysisk makt for å tvinge andre til etterfølgelse. At mennesker som har kalt seg kristne gjør mot Kristus sitt eksempel kan ikke tilskrives Kristus.

Når kommentar #14 så hevder at de muslimske arabiske og tyrkiske rikene ikke grunnes i en imperialistisk islamsk ideologi er det minst like ahistorisk. Jeg nøyer meg med å referere den velkjente og godt bevitna haditen om Muhammeds ord (her hentet fra Sahih Bukhari, vol. 1, bok 8, nr. 387):

Allah's Apostle said, "I have been ordered to fight the people till they say: 'None has the right to be worshipped but Allah.' And if they say so, pray like our prayers, face our Qibla and slaughter as we slaughter, then their blood and property will be sacred to us and we will not interfere with them except legally and their reckoning will be with Allah." Narrated Maimun ibn Siyah that he asked Anas bin Malik, "O Abu Hamza! What makes the life and property of a person sacred?" He replied, "Whoever says, 'None has the right to be worshipped but Allah', faces our Qibla during the prayers, prays like us and eats our slaughtered animal, then he is a Muslim, and has got the same rights and obligations as other Muslims have."

Kalif betyr etterfølger. Muhammeds etterfølgere følgde denne doktrinen. I løpet av hundreåret fra Muhammeds død i 632 til 732 hadde de lagt under seg områdene fra Persia via Nord-Afrika til den iberiske halvøya. Da ble de heldigvis stoppet av frankerne ved Tours. De var da kommet nærmere Paris enn Pyreneene.

Nå har vi fått en ny etterfølger / kalif i den islamske staten. Han følger doktrinen Muhammed anviste.

Kommentar #16

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
Det siterte gir grunn for å tro at det er behov for en kortversjon av det idehistoriske grunnlaget for fremveksten av kristendommen i det første århundre og, deretter, islam i det sjuende.

Takk for at du tar litt ansvar, Asgeir...

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere