Multikulturelle Longyearbyen

Ordfører Christin Kristoffersen, Longyearbyen sier i Klassekampen (120914) at det multikulturelle samfunnet er ønsket.

Alt tyder på at mennesker fra alle verdens hjørner klarer å leve friksjonsfritt i sameksistens på Svalbard. Hvorfor lykkes de når Norge og resten av Europa sliter?

I Klassekampen kommer det i grunnen ganske tydelig frem hva det skyldes.

Longyearbyen er en nattvekter kommune uten noe betydelig velferdssystem. Det er ingen arbeidsløshet.Folk som ikke kan forsørge seg selv for heller ikke bli. Det finnes ikke tiggere eller hjemløse i gatebildet. Du er din egen lykkes smed og du må selv ta ansvar for ditt liv.

Sitat Klassekampen:

"Hvis du ikke skaffer deg jobb eller har penger, betaler vi en envis billett tilbake til fastlandet. Det skjer et par ganger i året, sier Odd Olsen Ingerø, som er betjent i den lokale ordensmakten, Sysselmannen."

"Samtidig som å være et forbilde for en foretaksomhet , multikulturell sameksistens, oppfattes Svalbard også som realiseringen av liberalistenes ide om et flittig kapitalistisk samfunn, hvor skatten er minimal, myndighetens makt på et minimum og grensen er åpne for arbeidskraft, serviceytelser og investeringer. "

Alle kan få lov å prøve lykken på Svalbard. Hvis du ikke klarer å bidra til samfunnet og til statskassen må du reise hjem.

Oppskriften er i grunnen ganske enkel: Åpne grenser men lukkede kasser. Du må få deg en jobb, tegne helseforsikring. Du kan ikke bruke velferdsordningene som en sovepute for å bli værende. Begår du kriminalitet må du ut.

Såre enkelt dette: Gjør din plikt, krev din rett.