Hans Petter Nenseth

1

GMO, bedre enn sitt rykte?

Vi har en jobb å gjøre med å fø verdens befolkning i fremtiden. GMO kan gi oss en mulighet til det, men alle er ikke like fornøyd. I denne artikkelen jeg legger ved stilles det noen gode spørsmål i denne sammenhengen.

Publisert: 4. sep 2014

Artikkelen er nokså lang og jeg ber dere lese alle tre delene før dere eventuelt kommenterer, og at dere kommenterer det som står i artikkelen.
Jeg har selv ikke satt meg veldig inn i dette før nå, men holder på, og syns et par viktige ting blir belyst her. Her er artikkelen.

 Etter å ha lest den syns jeg det må være vanskeligere å være totalt motstander av GMO, at dette også må inn i en felles innsats for å sikre en bærekraftig matproduksjon. GM vil ikke løse alt, men det kan være et nyttig verktøy å ta med på veien. Forbedret motstandsdyktighet mot sykdom og forbedret utbytte or areal og tilgang til vitaminer. Brukes dette riktig kan vi kanskje få ned det økologiske fotavrykket.

Dette er et veldig spennende felt fordi det dreier seg om vår ikke alt for fjerne fremtid. Det snakkes om klimaforandringer, og en befolkningsvekst som går mot 9,5 milliarder mennesker i 2050. Det er åpenbart at vi har en jobb å gjøre, og jeg tror ikke vi har råd til å sløse med mulighetene GMO gir oss. I samarbeid med andre ting selvfølgelig.

Hans Petter Nenseth

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tore B. Krudtaa

5 innlegg  46 kommentarer

Er GMO virkelig bedre enn sitt rykte?

Publisert over 6 år siden

Endel uavhengig forskning viser at GMO antakelig er værre enn sitt allerede frynsete rykte.

Gilles-Eric Seralini er en som har forsket på GMO i mange år. Hans funn viste at rotter fikk overhyppighet av svulster, skade på lever og nyre, samt endringer i hormonsystemet. Ikke akkurat det man ønsker seg dersom man skal spise GMO.

Mer om Gilles-Eric Seralini sin forskning, og mer til, her:
Reguleringsfarsen rundt GMO 

En bonde fra Danmark gjorde sine erfaringer med GMO-soya. Han fant ut at grisene ble syke av å spise GMO-soya. Antallet vanskapte griser økte også. Det var med andre ord gode grunner for å gå tilbake til det konvensjonelle fôret - noe bonden også gjorde. Mer om denne saken her: 

GMO-soya knyttet til alvorlige helseskader hos gris - Dansk bonde avslører

Et spørsmål Bioteknologirådet (og flere) burde ta opp er om forskere har kontroll med genteknologien. Er det mulig for forskere å ha kontroll med gener som tas fra andre arter (eller samme art), som så settes sammen til gen-konstrukter i laboratoriet, og som så igjen trues inn på vilkårlig vis i arvemateriale til en plante eller et dyr? Vi vet f.eks. at disse patenterte gen-konstruktene spres ukontrollert til konvensjonelle og økologiske avlinger og til nært beslektede. 
Hvor forsvarlig er det da å tillate GMO-industrien og bønder å ta i bruk disse GMOene?

Trond Skaftnesmo har skrevet en viktig bok om bl.a. GMO. På 90-tallet kunne Arpad Pusztai avsløre at rotter ble alvorlig sjuke av å spise GMO-potet. Dette ble dysset net av engelske myndigheter, antakelig fordi de ikke ønsket at slik forskning skulle legge kjepper i hjulene for ny teknologi og nye økonomiske satsningsområder. Men hvor smart er det å gi blaffen i slike alvorlige avsløringer som Pusztai kunne vise til? Er penger mer viktig enn helse?

Her lenke til boka på Tanum: Folkefiender - om sannhetens pris og vitenskapens sjel

En annen viktig rapport om GMO som snart blir utgitt på norsk er denne:
GMO Myths and Truths

Et aspekt ved de aller fleste GMOer som dyrkes kommersielt er at de tilfører miløet og maten mer gift. Omtrent 70% av all kommersielt dyrket GMO er genmodifisert for å tåle en eller flere svært giftige kjemikalier. Disse kjemikaliene hindrer bl.a. plantene i å ta opp i seg viktige næringsstoffer, noe som kan få negative følger både for GMO-planten og for dyr og mennesker som skal spise plantene. I tillegg er det neppe en fordel å spise mat som inneholder giftige kjemikalier. 

En annen type GMO har fått innsatt gener fra en jordbakterie som gjør at planten produserer giftige proteiner i alle plantens deler. Igjen - mat og miljø får større doser gift. Ikke noe bra. mao. 
Til og med produsentens egen forskning viste at denne type GMO ikke var bra for helsa til forsøksdyra (rotten), noe som førte til at India ikke tok i bruk en GMO aubergine. Mer om denne fadesen her. 

GMO aubergine bekreftet å være giftig

Siste generasjoner GMOer kan bli sprøytet med flere giftige kjemikalier og inneholde flere typer gener som koder for giftige proteiner (i en og samme plante). Disse grunnleggende endringene i arvematerialet får man lov til å gjøre til tross for at dagens risikovurderinger er svært dårlig utført. Her mer informasjon om en av de siste nyvinningen inne GMO, hvor GMO-maisen ender opp som en cocktail av ulike gifter: 

How industry and EFSA have been systematically undermining the risk assessment of ‘SmartStax’

GMO handler enkelt forklart om at store internasjonale giganter ønsker kontroll med maten vi skal spise. For å hindre slik kontroll, ville et viktig skritt på veien antakelig være å forby patent på liv. Patent på liv er en uting. Bruk av GMOer forsterker også bruken av monokulturer, noe som slett ikke er med på å øke verdens matvaresikkerhet.

Mesteparten av verdens dyrkbare arealer går i dag med til å produsere mat for dyr. GMO er intet unntak i så måte. Antakelig ville det være langt smartere både med tanke på miljø, helse og matvaresikkerhet, at mer areal dyrka mark ble benyttet til produksjon av mat som vi mennesker kunne spise direkte. Det ville resultere i lang mindre bruk av ressurser (som f.eks. vann), og resultatet ville være mer mat til oss mennesker, uten å bruke mer arealer til dyrka mark. Redusert kjøttforbruk er i følge våre myndigheter også positivt for helsa. En vinn vinn situasjon mao.  

Ellers ville jeg heller foretrukket mat som var dyrket på en slik måte at man spiller på lag med naturen, istedenfor har landbruket i for stor grad utviklet seg til å forenkle bondens arbeide, og å få mest mulig ut med minst mulig arbeide. Dette gjøres bl.a. med kunstgjødsel og sprøytemidler (giftige kjemikalier). En bedre metode ville være økologisk landbruk. Sammen med produksjon av planter som vi mennesker kan spise direkte ville dette øke produksjonen, samtidig som man øker kvaliteten på maten.

Ellers er det litt underlig at artikkelforfatteren lenker til en artikkel som ikke finnes. 
Da kan man jo spørre seg om hva artikkelforfatteren har satt seg inn i.


  

Kommentar #2

Hans Petter Nenseth

1 innlegg  41 kommentarer

Missing link

Publisert over 6 år siden

Beklager at linken til artikkelen jeg nevnte ikke kom riktig med, her er den:
Can GMOs help feed a hot and hungry world? 


Jeg oppfordrer igjen til å kommentere innholdet i artikkelen jeg linker til, og prøve å se bildet i sin helhet. Og om vi har råd til å avvise GMO helt. 

Når det gjelder Seralini og hans "rotteeksperiment" søkte jeg litt på det slik det seg hør og bør, og det jeg fant var ikke udelt positivt.
Jeg henviser til Wikipedias artikkel om Séralini affair. Ja, jeg vet at Wikipedia i seg selv ikke nødvendigvis er en god kilde, men denne artikkelen inneholder mange linker om saken, som ser ut til å debunke Seralinis eksperiment.
Jeg tviler på at dette er ukjent for Krudtaa, og syns det er rart at han velger kilder og saker som i beste fall er svært omstridt.

Kommentar #3

Tore B. Krudtaa

5 innlegg  46 kommentarer

Se dokumentarfilmen Symphony of the soil

Publisert over 6 år siden

Dokumentarfilmen Symphony of the soil, lar oss få ett innblikk i hvordan planter samarbeider med f.eks.  sopp og bakterier i jorda, og hvor viktig dette samspillet er for plantehelsa.

Det hyperindustrielle landbruket med monokulter, kunstgjødsel og giftige kjemikalier ødelegger for denne fine balansen, og resulterer i at vi utarmer jorda, og at plantene vi og dyra skal spise ikke får i oss den næringen trenger.

Istedenfor å ta i bruk en teknologi (gen-teknologien) som forskerne ikke har kontroll med, og som de ikke kan kontrollere spredningen av (gen-konstruktene)... hadde det ikke da vært mye smartere å spille på lag med naturen, isteden for å endre på det utrolig komplekse arvematerialet (ofte på tvers av arter, med f.eks. gener fra en jordbakterie i en matplante, eller ved å true gener som koder for antibiotikaresistens inn i maten vi skal spise)?

Se dokumentarfilmen Symphony of the soil 

Vi kan og bør mao. fø verdens befolkning og mer til, ved å dyrke mat uten bruk av usikker GMO, og ved å bruke de arealene vi allerede har på en smartere måte. Isteden for å satse på større gårder og færre bønder, burde vi satse på småskala økologisk jordbruk. Samt at vi sørger for at bonden får såpass godt betalt for maten som produseres at det blir fristende å være bonde.

Kommentar #4

Hans Petter Nenseth

1 innlegg  41 kommentarer

Kan ikke stoppe utviklingen

Publisert over 6 år siden

"Istedenfor å ta i bruk en teknologi (gen-teknologien) som forskerne ikke har kontroll med, og som de ikke kan kontrollere spredningen av (gen-konstruktene)... hadde det ikke da vært mye smartere å spille på lag med naturen, isteden for å endre på det utrolig komplekse arvematerialet (ofte på tvers av arter, med f.eks. gener fra en jordbakterie i en matplante, eller ved å true gener som koder for antibiotikaresistens inn i maten vi skal spise)?"

Slik jeg ser det er det nettopp dette artikkelen jeg linker til omhandler. Har vi råd til å slutte å forske på det? For det er jo det man snakker om. Og han viser jo allerede til resultater i et varmere og tørrere klima, og at det går langt raskere å utvikle det på denne måten enn naturmetoden, som kan ta flere ti-år.

Derfor mener jeg at dette kan være et verktøy vi ikke har råd til å avvise for fremtiden. Så svaret på spørsmålet ditt må være Nei, jeg vet ikke om det er mye smartere.

Om vi skulle sluttet å forske på (utvikle) alt som ikke virket perfekt med en gang, da hadde vi ikke kunnet ha denne dialogen på denne måten. Vi hadde ikke hatt datamaskiner en gang. 

Og beklager, jeg har ikke mulighet til å se 7 kvarter med film nå. Finnes et tekstbasert sammendrag som forteller hva filmen sier om det vi diskuterer?

Kommentar #5

Tore B. Krudtaa

5 innlegg  46 kommentarer

Det dårlige ryktet ser ut til å forsterkes!

Publisert over 6 år siden

I Bangladesh ser det ut til at GMOene kan få dårlige kår. Spesielt etter at kun en av 20 avlinger med GMO aubergine (fra Monsanto) gav en brukbar avling. Det gir en feilprosent på 95%, noe som sier ett og annet om hvor elendig kontroll GMO-industrien (forskerne) har med genteknologien i levende planter.  

I artikkelen fra det meget gode nettstedet GMWatch står det bl.a. følgende:

Bangladesh Bt brinjal farmers demand compensation

"...Farmers, who were given Bt brinjal saplings, on Sunday demanded compensation for huge losses they incurred cultivating the genetically modified crop.

At a press conference at Dhaka Reporters’ Unity, they alleged that they were ‘fooled’ and used as ‘guinea pig’ for the cultivation of the genetically modified Bt brinjal by the Bangladesh Agricultural Research Institute, but they were not compensated for the losses.
The institute, under an USAID project, released Bt brinjal owned by US seed giant Monsanto and its Indian affiliate Mahyco, saying that it was a high-yielding variety of brinjal resistant to fruit and shoot borer.

The agriculture minister, Matia Chowdhury, on January 22, handed over the Bt brinjal saplings to 20 farmers in Gazipur, Jamalpur, Sherpur, Rangpur and Pabna for cultivation.

Only one of the 20 Bt brinjal fields succeeded, while 13 were fully and the rest six were partially damaged, the organisers of the press conference said..." 

Her en dokumentarfilm om GMO (kan sees direkte i nettleseren, bare gi den noen sekunder for å lastes inn):

Genetic Roulette - The Gamble of Our Lives

Spørsmålet som melder seg nå er om vi tar sjansen på å gamble med verdens matvaresikkerhet, ved å la genteknologene tukle med arvestoffet i maten vi skal spise?

Kommentar #6

Hans Petter Nenseth

1 innlegg  41 kommentarer

Et åpent sinn

Publisert over 6 år siden

Før jeg går videre, er det slik at Krudtaa har bestemt seg for at GMO er noe han uansett ikke vil vite av?
For i såfall blir en hver dialog meningsløs. Selv tilstreber jeg et åpent sinn, og vil ikke låse meg ved en oppfatning. Jeg ser argumenter for og imot, jeg ser også av artikkelen jeg opprinnlelig linket til at hardcore GMOmotstandere i USA kunne vanskeliggjøre en positiv debatt/utvikling på et veldig viktig område. Slik er alltid trist når det skjer, uansett tema. 

Jeg startet ikke denne tråden for å forfekte et syn, men foråpentligvis lære noe. Lukkede sinn kan ikke lære meg noe.

Jeg tar gjerne imot innspill fra andre. 

Kommentar #7

Bjørn Bråtveit

3 innlegg  126 kommentarer

Tore har mange gode poeng

Publisert over 6 år siden

Hei

Tore Krudtaa har sagt mye av det som er å si om GMO. Og jeg vil bare understreke noen av hans synspunkter.

- Planter blir genmodifiserte blandt annet for å kunne tåle mer sprøytegifter, noe som akkumulerer seg i plantene og til slutt i kroppen vår.

- Det er nok mat til alle, dersom ikke menneskeføde blir brukt til dyrefor. For 1 kilo oksekjøtt, kan du heller spise 10 kg korn.

- Skal vi virkelig gamble med naturens fine og skjøre balanse, hva om ugresset plukker opp GMO plantens resitanse mot sprøytegifter, og vi må hele tiden øke dosene. Jamfør bakteriers resistanse mot antibiotika, hvor det hele tiden må brukes sterkere antibiotika.

Ja det kan være greit med et åpent sinn, men visse ting må vi lære av historien: En tukler ikke med naturen. Eller kanskje en skal ha et åpent sinn om f,eks: Kanin og vannbøffel plager i Australia. Utryddelser av dyrearter. Industriell miljøgifter dumpet i vann, elver, fjorder og hav. Menneskeskapte klimaforandringer osv

Kommentar #8

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Hans Petter Nenseth. Gå til den siterte teksten.
Jeg tar gjerne imot innspill fra andre.

Nå er ikke jeg noen ekspert på GMO og slett ikke på hvilke miljømessige konsekvenser GMO vil ha.

Men et spørsmål jeg stiller meg, er hvilke økonomiske konsekvenser vil det ha dersom store deler av matproduksjonen blir dratt inn i et økonomisk system hvor eindomsretten til såkornet blir privatisert slik at verdens bønder blir avhengig av å måtte kjøpe nytt såkorn hver gang fra de firmaene som sitter med eiendomsretten til patentet på såkornet?

Kommentar #9

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

GMO = Russisk rulett

Publisert over 6 år siden

GMO er å spille russisk rulett, en sikker vei mot ruin! En større trussel enn kjernefysisk avfall! Punktum!

- GMO – A Game of Russian Roulette: http://blog.p2pfoundation.net/gmo-a-game-of-russian-roulette/2014/09/04

Kommentar #10

Tor Næss

0 innlegg  18 kommentarer

Fearmongring forsøker å drukne hva forskingen faktisk sier om GMO

Publisert over 6 år siden

Dessverre er det mange myter rundt GMO. Debattene handler alt for ofte: «Det er farlig å spise GMO –mat, Punktum» – Så enkelt er det selvfølgelig ikke. Det drives utstakt fearmongring og aktivisme som man mener er velmenende, men som ikke er det. Jeg ser enkelte mener at de har svært gode kunnskaper om GMO her, men ser vi litt på hva som bringes til torgs, så er det definitivt ikke preget av kunnskaper. La oss se litt på hva vitenskapen selv sier om GMO.

Spiser du GMO mat blir du syk, eller vent nå litt …   
Fra GMO aktivister florer med påstander at vi får kreft av å spise GMO mat, men hva sier egenlig forskningen? The Conversation - Genetically modified corn and cancer – what does the evidence really say? 
Vi hører stadig at bønder bruker alt for mye kjemikaler i sin produksjon av jordbruksprodukter. Kan det være at GMO faktisk gjør at bøndene bruker mindre plantevernmidler? The Conversation - Genetically modified crops shrink farming’s pesticide footprint. Les også: The Salt - Top Five Myths Of Genetically Modified Seeds, Busted 

Marcel Kuntz, som er en ledende skikkelse i fransk GMO-forskning, har flere solide essays bak seg om pseudo- eller antivitenskapelig virksomhet fra ulike aktivistgrupper (NGO-er), særlig mht GMO.

Han tar for seg hvordan NGO-er angriper forskning under dekke av "varsling", maktkritikk  eller uavhengig forskning". Legg merke til at ikke bare Seralinis CRIIGEN, men også norske GenØk - et forskningssenter tilknyttet Universitetet i Tromsø blir adressert som et pseudo-/antivitenskapelig miljø. Det er et veldig sterkt signal at Kunz framhever GenØk som et pseudovitenskapelig miljø .“Parallel science” of NGO advocacy groups: How post-modernism encourages pseudo-science.

Jammen det finnes ikke noen langtidsstudier, jo det gjør det
Det en skal huske på er at allerede før Séralini-studien ble publisert ble utført mange langtidstudier, samt en rekke flergenerasjonsstudier. PR-maskinen til Séralini klarte imidlertid å få inntrykket av en unik langtidsstudie til å feste seg i befolkningen. Den dag i dag tror svært mange at andre studier ikke ikke eksisterer, og at Séralini er den eneste som har forsket lengre enn 90 dager på dette.

ScienceDirect - som har samlet data fra 12 ulike langtidsstudier med GMO-mais - utført for offentlige midler – som slår beina under Seralini. Som en kan se av metastudien fra Science Direct var det allerede før Séralini-studien ble publisert, utført mange langtidstudier de 2 siste årene, samt en rekke flergenerasjonsstudier.
ScienceDirect - Assessment of the health impact of GM plant diets in long-term and multigenerational animal feeding trials: A literature review .

GMO aktivister hyler svært så ofte om industrifinansierte studier av GMO som taler matindustriens sak. En skal selvfølgelig være obs på det, men dette er et problem som også slår andre veien. Det er en del“forskning” som er finansiert av GMO – aktivistmiljøer og andre anti GMO – interesser.  

"Environmental Sciences Europe was established in 1989 as Umweltwissenschaften und Schadstoff - Forschung (German for
Environmental Science and Pollution Research)", but changed to its current name in 2011.
It has published 22 articles dealing with GMOs. 15 are from authors opposed to GMOs (some papers have a quite aggressive tone) or members of anti - GMO organizations, or with financial links to anti - GMO lobbies. (...) The journal claims to be peer-reviewed.
GMO papers in Environmental Sciences Europe

Det er mange industrifinansierte studier, faktisk er de i flertall, men det finnes nå også svært mange uavhengige studier. Biofortified’s current list of 126 independent GMO studies from the GENERA project), however includes some meta-analyses/literature reviews/”studies that review what studies exist to date.

Hva med industrifinansierte studier. Er de pålitelige? Hvis uavhengige studier og industriens egne studier kommer frem til de samme konklusjoner, så er det en sterk indikator på at industriens studier er pålitelige. Nyttig å lese:  About those industry funded GMO studies… 

 

GMO – Aktivsmens bakspillere
Hvem er bakspillerne i aktivismen mot GMO? Det er sannsynligvis mange, men det er noen som blinker seg ut her. En av de er lobbyen for "organisk" mat i USA som er mektig og kjører et knallhardt løp mot blant annet Monsanto. De er råe på å plante og distribuere manipulert informasjon. I tillegg vil antikapitalister anarkister og aktivister  forenes i et intenst ønske om spre påstander, myter og skremselspropaganda om GMO, som igjen blir et symbolet på all ondskap i verden.

Politiske partier ser at de kan sanke stemmer på saken, som så langt jeg kan bedømme er basert på følelser, overdrivelser, frykt og alt for lite fakta. Fakta er ikke alltid lett å selge. Det er alltid noen som ser seg tjent med at forskingen rundt GMO ikke får den eksponering det trenger for at det skal fattes rasjonelle og fornuftige beslutninger. Det finnes etterhvert svært mange undersøkelser som sier at GMO mat er trygt å spise: GMO Pundit a.k.a. David Tribe - 600+ published safety assessments

 

La oss se litt på an rekke aktivister bygger sin GMO aktivisme rundt

Gilles-Éric Séralini
Séralin er forskeren som er kjent for å ha gjennomført en studie med rotter som ble fôret på genmodifisert mais. Studien ble publisert i Food and Chemical Toxicology i september 2012 og konkluderte med høyere forekomst av kreft hos rotter som spiste GMO-mais, sammenlignet med rotter som gikk på en vanlig diett. Studien til Séralini gikk på tvers av all tilsvarende forskning og vakte naturligvis oppsikt. Det førte til at en rekke land fattet politiske vedtak som begrenset omsetning av GMO-mat på grunn av Séralinis forskingsresultater. Så begynner det morsomme: - Når studien ble gjennomgått av andre forskere på området viste det seg at studien hadde store svakheter. Det kom også frem at det forelå interessekonflikter som ikke var oppgitt som var egnet til å påvirke resultatene. 

Resultatet av studien var sterkt avvikende til all annen gjennomført forskning på det samme produktet, og det vakte selvfølgelig stor oppsikt i media. Séralini fikk også sterk kritikk for å ha brutt etiske standarder for å utsette forsøksdyr for grusomme lidelser.

New Scientist - Study linking GM crops and cancer questioned
Wikipedia - Séralini affair
Forbes.com - Scientists Smell A Rat In Fraudulent Genetic Engineering Study
Forbes.com - Does the Seralini Corn Study Fiasco Mark a Turning Point in the Debate Over GM Food?
Science Based Medicine - The Seralini GMO Study – Retraction and Response to Critics
Science 2.0 - Hyped Séralini GM maize study looks worse every day
Science 2.0 - European Food Safety Authority Reviews, Dismisses Séralini Maize Study As Hopelessly Flawed
Nature.com - Hyped GM maize study faces growing scrutiny
Retraction Watch - Controversial Seralini GMO-rats paper to be retracted
Academics Review - Scientists Smell A Rat In Fraudulent Study
RationaWiki.org - "GMO causes liver and kidney damage" study re-analyses
RationaWiki.org - "GMO causes cancer" study
Kevin M. Folta - The Myth and Reality of Terminator Seeds
Kevin M. Folta - Seralini's Connections to Quack Science and Strange Philosophies GMO Pundit a.k.a. David Tribe - CRIIGEN

På mange måter er GMO - aktivismen ikke helt ulik debatter om vaksiner, og ikke minst klimadebattene som gikk varmt for seg for noen år siden.Fearmongring, myter og manipulering av data ser ut til å være gjennomgangsmelodien, også her. Dessverre drukner mange gode argumenter mot GMO i konspiratorisk vås fra aksjonister ala Krudtaa ved at de gjentar de samme tøvete påstandene i en evig spiral, helt uten å ta hensyn til innvendinger. Det genererer bare støy.

Fra leieren til Séralini kom det nylig en ny pamflett som hevder at han har rett I sine tidligere forsøk: - Republication of the Séralini study: Science speaks for itself

Det er Seralinis team og GENØK-folk som har publisert dette. Dette er så pinlig at det burde hete: “Journal of horrible studies".  Avisen Forbes har sett på saken og den «nye artikkelen» til Seralini er like dårlig som den gamle. The Forbes.com - Zombie Retracted Séralini GMO Maize Rat Study Republished To Hostile Scientist Reactions

Forøvrig er det greit å ta en titt på på hva Retraction Watch sier om den refriserte Séralini studien:  -
Retraction Watch - Retracted Seralini GMO-rat study republished
Retraction Watch - Republished Seralini GMO-rat study was not peer-reviewed, says editor

 

Arpad Pusztai 
Arpad Pusztai som ble sparket fra jobben hos Rowett Institute etter 30 år etter å ha offentliggjort resultatene som viste økt krefthyppighet hos rotter som spiste GMO-poteter. Han bedrev "publication by press release", noe som ikke er ansett som anstendig forskningsetikk. Man skal ikke gå ut med resultater som ikke er kvalitetssikret, helst gjennom fagfelleevaluering. Han hadde rett og slett ikke gode nok data til å underbygge påstandene sine. 
Arbeidsgiveren behandlet han nok dårligere enn han fortjente, men det alene rettferdiggjør ikke påstandene han kom med, noe en kan lese om her:

Academics Review - 1.1—Pusztai’s Flawed Claims

“A panel of experts, the Royal Society and food-safety scientists in regulatory agencies around the world, all have concluded that the study does not demonstrate that the GM potatoes were unsafe in any way.  Although Pusztai travels around the globe fear-mongering about the dangers of GM crops, it is ironic that even if his study were correct, it would only prove that those specific potatoes were unsafe, and not that all GM crops are unsafe as he seems to be claiming.  For the record, the potatoes in question were a research project; they were never submitted to regulators and they were never commercialized.”

NCBI.com - Genetically modified foods and the Pusztai affair

 

GMO debatten har tatt en helt ny vendig etter at Sêralinis forskning ble avkledd som juks. Det er helt greit å være skeptisk til GMO, men hva er man egentlig uenige om? Dessverre er Fearmongring et effektivt redskap for aktivister, som vet at forskingen ikke taler deres sak uansett. Journalister hopper alt for lett etter den som skriker høyest,  og falsk balanse er blitt et stort problem. 

Kommentar #11

Geir Hongrø

3 innlegg  27 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Er enig i mye av resonnementet ditt, Hans Petter. GMO kan være høyst nødvendig teknologi, og mye av motstanden minner meg mer om religion enn om vitenskap. Det kan være greit å forholde seg til vitenskapelige argumenter, og ikke begynner å være imot noe bare fordi det er "unaturlig". De påståtte skadevirkningene som folk i det "alternative" miljøet peker på er jo overhodet ikke vitenskapelig påvist, og ligger vel nærmest i grenselandet til konspirasjonsteorier. 

Men når det er sagt så støtter jeg noe av motstanden mot selskaper som Monsanto. Ikke fordi de jobber med GMO, for GMO er i utgangspunktet positivt. Men fordi at nettopp fordi vi kanskje trenger GMO for å mette verdens befolkning i fremtiden så liker jeg ikke tanken på at en liten gruppe av kapitalister skal tjene seg steinrike på at maten blir veldig dyr, fordi de skal ha inntekter av patentene. Derfor er jeg kritisk til den bruken av patenter som slike selskaper representerer. Maten bør være tilgjengelig for alle. 

Kommentar #12

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Vitenskap og pseudo-vitenskap

Publisert over 6 år siden
Tor Næss. Gå til den siterte teksten.
Legg merke til at ikke bare Seralinis CRIIGEN, men også norske GenØk - et forskningssenter tilknyttet Universitetet i Tromsø blir adressert som et pseudo-/antivitenskapelig miljø. Det er et veldig sterkt signal at Kunz framhever GenØk som et pseudovitenskapelig miljø

Takk for mange interessante lenker, noen av disse har jeg faktisk vært innom tidligere.

Jeg ser at GenØk i Tromsø blir utpekt som et "et pseudo-/antivitenskapelig miljø", men jeg klarte ikke å finne noe mer dokumentasjon på dette, slik at denne påstanden ble hengende litt i løse luften. Imøteser gjerne ytterligere dokumentasjon på denne påstanden.

Det er kjempeflott at pseudo-forskning avsløres, men en skal vel også være kritisk andre veien. Men finnes det ikke også mye oppdragsforskning hvor store selskap styrer med hva det skal forskes på og hva som skal publiseres?

Vitenskapelig kunnskap er det som skal danne basisen for mange av de politiske avgjørelsene som skal tas, men politikere har sjelden mulighet til å kontrollere hva som er vitenskap og hva som er pseudo-vitenskap. Det er ikke alltid at det er de som roper høyest som vinner fram, men like gjerne de som betaler best. Enda vanskeligere blir det når vitenskapsmiljøer står på hver sin side og dunker hverandre og allmennheten i hodet med argumenter som menigmannn ikke har muligheter til å ta stilling til.

Kommentar #13

Hans Petter Nenseth

1 innlegg  41 kommentarer

GMOforskning skremt til Monsanto av GMOfornektere

Publisert over 6 år siden

Geir, artikkelen jeg orginalt linker til sier noe om det du tar opp i det andre avsnittet ditt.

"When I spoke with Bradford, he blamed anti-GMO activists, in part, for making R&D difficult: “Those groups have driven all of the biotechnology work into the companies they hate,” he said. “They’ve made it impossible for anybody else by raising a stink. Even if the regulatory bars don’t seem so high, [activist groups] will sue.” Only big companies like Monsanto can afford the legal and regulatory costs to test GM varieties and bring them to market, Bradford argues."

Noe å tenke på.


 

Kommentar #14

Tor Næss

0 innlegg  18 kommentarer

Erling Grape

Publisert over 6 år siden

Hei 

Utagnene du stusset over er hentet herfra:  

“Parallel science” of NGO advocacy groups: How post-modernism encourages pseudo-science.

“Parallel science” is not a marginal phenomenon. It has highly publicized heterodox publications (e.g. CRIIGEN’s study on rats), organizes “conferences” inviting activist scientists (e.g. the International Conference on Implications of GM Crop Cultivation at Large Spatial Scales (GMLS) “conferences”), owns “research institutes” (mixing parallel “science”, ideology and business; e.g. Center for Biosafety (GenØk) in Norway) and even “scientific” journals. “Parallel science” likes to constitute networks of “independent scientists” working for the “public-good” (e.g. European Network of Scientists for Social and Environmental Responsibility—See GLP profile of ENSSER) Parallel “science” has huge financial means and dominates the Internet.

Det er viktig det som tas opp. Vi ser i alt for stor grad at legitime miljøer presentrer tilsynelatende foruftige påstander/konklusjoner, men som ikke har støtte i hva forskingen egenlig sier. På internett så er det fearmomging, myter - feilaktige sådan og ren løgn - i stor skala. Kunz kaller det paralell vitenskap, jeg heller til at dette er pseudovitenskap i stor grad. 

Mye av kritikken mot GMO har sporet fullstendig av etter mitt syn. 

Kommentar #15

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Tor Næss. Gå til den siterte teksten.
Utagnene du stusset over er hentet herfra:

"Parallel science" of NGO advocacy groups: How post-modernism encourages pseudo-science.

Jo, jeg så at Marcel Kuntz nevnte GenØk i Tromsø som et eksempel på "Parallel science", men fant ingen begrunnelse for denne karakteristikken. Det eneste han viste til, var GenØks egen side, About GenØk, hvor de omtaler seg selv:

GenØk – Centre for Biosafety was founded in 1998 and is a non-commercial foundation located in the research environment at the University of Tromsø and Forskningsparken (the Science Park).

GenØk vision is safer use of biotechnology. The Foundation conducts research on environmental, health and social consequences of genetic engineering and genetic modification. GenØk also conducts information activities and consulting within their area of competence.

The institute has approx. 35 employees. Our closest partners are TWN (Third World Network) and the University of Tromsø.

In 2007 GenØk was appointed national competence in biosafety.

Er det noe galt med denne egenpresentasjonen eller er det noe galt med den forskningen de bedriver - det fant jeg ikke noe om.

Kommentar #16

Tor Næss

0 innlegg  18 kommentarer

Erling Grape Dialog fortsetter ...

Publisert over 6 år siden

Hele GMO debatten har tatt en ny retting etter Séralini forsking ble avkledd som juks. Det er helt greit å være skeptisk til DMO, men jeg har til gode og se hva man i realiteten er uenige om. Fearmongring og ikke minst falsk balanse preger overskrifter i all for stor grad i media. 

Det er interessant å se hvem som er moderatorer inne på Vaksineaksjonen. Det er et eget ekkokammer hvor ikke noen andre enn antivaksere slipper inn. Ragna Madsen er sykepleier Ragnhild Marie Madsen. Hun er svært sentral i anivaksmiljøet her hjemme.

http://www.bioteknologiradet.no/2013/05/urovekkende-funn/

Noen eksempler i farten:

http://www.bioteknologiradet.no/2013/05/urovekkende-funn/

(Terje Traavik arbeider i GenØk) Jeg tolker det slik at han faktisk stiller seg bak Gilles-Eric Séralinis forsking Jeg stiller meg spørsmålet over i hvor stor grad de faktisk får med seg forsking fra verden for øvrig.  

http://forskning.no/genmodifisert-mat-sykdommer-om-forskning-forskningsformidling-stub-stub-bioteknologi-genteknologi


sykdomsutbrudd av genmodifisert mais?

Her dras det konkusjoner igjen som jeg mener er spekulative. Nå er man også her forsiktige med å trekke konklusjoner, men igjen det er eksempel på publication by press releas, noe som ikke er bra.

 

Ei historie om fanatisme

«Matkrise, men nei til GM-mat
Det finst likevel det som er verre enn nordmenn si frykt. I 2002 nekta zambiske myndigheiterinnbyggjarane sine importert GM-mais som naudhjelp under ei alvorleg matkrise. Det vart gjort med referanse til «føre var»-prinsippet. Zambiske forskarar støtta opp under avgjersla, og refererte blant anna til samtalar med den norske forskaren Terje Traavik ved Norsk institutt for genøkologi. Traavik har vore ei av dei mest kritiske stemmene til mat frå genmodifiserte avlingar, også her heime.»

Å være kritisk til GMO er ikke alltid basert på fakta, men oftere enn vi tror på personlige valg. Det er for så vidt ok.  Problemet oppstår når påstander som har vist seg å være feilaktige holdes i live som om de var sanne. "parallell vitenskap/pseudovitenskap " er immun mot kritikk fra det vitenskapelige miljøet.  Séralinis forsking viser med all tydlighet problemet. ikke minst hvis vi også har forskingsmiljøer her hjemme som legger alt for stor vekt på Séralinis forsking.

Jeg har en del annet liggende også, men jeg håper det er greit at jeg evt svarer deg på det senere i kveld eller i morgen. Har noe jobb jeg må gjøre. Ha en fortreffelig Lørdag :-) 

Kommentar #17

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Tor Næss. Gå til den siterte teksten.
eg har en del annet liggende også, men jeg håper det er greit at jeg evt svarer deg på det senere i kveld eller i morgen. Har noe jobb jeg må gjøre. Ha en fortreffelig Lørdag :-)

Full forståelse for det!

Apropos, når en følger visse spor som legges ut her på Verdidebatt, så havner en raskt i slett selskap som vaksinemotstandere, Holocaust-benektere, chemtrails-aktivister, Norges største nettmobbere og desslike konspiranoia.

PS!

Jeg snakker ikke om dine lenker.

Kommentar #18

Tore B. Krudtaa

5 innlegg  46 kommentarer

Seralinis forskning er ikke avslørt som juks! Genm

Publisert over 6 år siden

Det blir noe flaut å lese Tor J. Næss sin påstand om forskningen til Seralini.

Næss skriver bl.a. følgende:
"Hele GMO debatten har tatt en ny retting etter Séralini forsking ble avkledd som juks,.."

For det første er ikke Seralinis forskning avkledd som juks. For det andre hadde det vært mer korrekt at GMO-kritikken, rettmessig, har forsterket seg etter at resultatene fra Seralinis forskning ble publisert.

Det er antakelig publikasjonen fra september 2012 som Næss refererer til.

En publikasjon som det vitenskapelige tidsskriftet riktignok trakk tilbake. 
Men en tilbaketrekking som beviselig både var uetisk, ikke vitenskapelig begrunnet og som etter alt å dømme også var straffbar. De som trakk tilbake publikasjonen hadde nemlig ikke noen relevant kritikk å komme med av Seralini sin forskning.

Akkurat hvor useriøs den tilbaketrekkingen var, er godt forklart i disse to artiklene:

Retracting Séralini study violates science and ethics 

Did journal editor read the Séralini paper before retracting it? 

At Næss og flere av hans meningsfeller forsøker å vri det til at Seralini er en juksemaker, det er helt normalt fra den "leiren". Men korrekt er det altså ikke.

Det har jo blitt skreket i øst og vest at Seralini skal ha benyttet feil type rotter i studien, og for få rotter. Litt underlig er det at samme type rotter og samme antall rotter er benyttet av industrien i mange studier FOR Å FÅ GMOer godkjent. Men når uavhengige forskere benytter f.eks. samme type rotter fører det altså til en massiv kritikk. Ikke mye logikk i det akkurat. 

Det er også endel som har kritisert Seralini for å ha benyttet for få rotter i studien. Vel, det også blir faktisk noe underlig når selv EFSA går god for både valg av rotter og antall rotter (også i lengre typer studier som den til Seralini). Mer om det her: 

Seralini validated by new EFSA guidelines on long-term GMO experiments

I Bergens tidende ble det publisert en høyst relevant artikkel i relasjon til GMO-debatten:

Vi må være på vakt 

Mye av mitt utgangspunkt i forhold til GMO er at forskere ikke er i nærheten av å forstå hvordan liv virker, og hvordan gener samspiller med resten av arvematerialet. Lang mindre forstår de hvordan gener fra en art påvirker gener og arvematerialet i en annen art (både på kort og lang sikt). Innsetting av gener fra andre arter, samt innsetting av kunstig sammensatte gen-konstrukter i arvematerialet til planter og dyr, resulterer i mange endringer i arvematerialet som forskerne ikke har kontroll med. Dette alene burde, etter min mening, føre til ett totalforbud mot denne type uansvarlig tukling med livet på planeten.

Og så er det dette med spredning og at disse kunstig sammensatte gen-konstruktene som genteknologene setter sammen og så truer inn i arvematerialet til planter og dyr. Gen-kontruktene er beviselig ikke stabile, og forskerne kan ikke hindre spredning til konvensjonelle og økologiske avlinger. Heller ikke kan de hindre spredning av gen-konstruktene til nært beslektede planter og mikrolivet i jorda. Mao. nok et område som alene burde føre til totalforbud mot bruk av disse GMOene utenfor potte tette laboratorier. Har man glemt føre-var prinsippet? Det kan virke sånn. 

Her en artikkel som bl.a. ser på hvor liten kontroll man har med disse gen-konstruktene:

Hvorfor genetisk modifiserte organismer (GMO) burde vært forbudt

Men det er mange grunner til å forby denne gen-mekkingen. Et godt sted å begynne for de som har tid er denne (som nevnt tidligere kommer denne ut i norsk bok - før jul):

GMO Myths and Thruths

Denne er også verdt sin vekt i gull: 

Ban GMOs Now

Særdeles gode kilder for oppdateringer innen GMO er dette nettstedet:

GMWatch.org 

Og denne:

responsibletechnology.org

 

Kommentar #19

Tore B. Krudtaa

5 innlegg  46 kommentarer

Seralini sin forskning er mer solid en produsenten - Forby gen-mekking NÅ!

Publisert over 6 år siden

Det blir noe flaut å lese Tor J. Næss sin påstand om forskningen til Seralini.

Næss skriver bl.a. følgende:
"Hele GMO debatten har tatt en ny retting etter Séralini forsking ble avkledd som juks,.."

For det første er ikke Seralinis forskning avkledd som juks. For det andre hadde det vært mer korrekt at GMO-kritikken, rettmessig, har forsterket seg etter at resultatene fra Seralinis forskning ble publisert.

Det er antakelig publikasjonen fra september 2012 som Næss refererer til.

En publikasjon som det vitenskapelige tidsskriftet riktignok trakk tilbake. 
Men en tilbaketrekking som beviselig både var uetisk, ikke vitenskapelig begrunnet og som etter alt å dømme også var straffbar. De som trakk tilbake publikasjonen hadde nemlig ikke noen relevant kritikk å komme med av Seralini sin forskning.

Akkurat hvor useriøs den tilbaketrekkingen var, er godt forklart i disse to artiklene:

Retracting Séralini study violates science and ethics 

Did journal editor read the Séralini paper before retracting it? 

At Næss og flere av hans meningsfeller forsøker å vri det til at Seralini er en juksemaker, det er helt normalt fra den "leiren". Men korrekt er det altså ikke.

Det har jo blitt skreket i øst og vest at Seralini skal ha benyttet feil type rotter i studien, og for få rotter. Litt underlig er det at samme type rotter og samme antall rotter er benyttet av industrien i mange studier FOR Å FÅ GMOer godkjent. Men når uavhengige forskere benytter f.eks. samme type rotter fører det altså til en massiv kritikk. Ikke mye logikk i det akkurat. 

Det er også endel som har kritisert Seralini for å ha benyttet for få rotter i studien. Vel, det også blir faktisk noe underlig når selv EFSA går god for både valg av rotter og antall rotter (også i lengre typer studier som den til Seralini). Mer om det her: 

Seralini validated by new EFSA guidelines on long-term GMO experiments

I Bergens tidende ble det publisert en høyst relevant artikkel i relasjon til GMO-debatten:

Vi må være på vakt 

Mye av mitt utgangspunkt i forhold til GMO er at forskere ikke er i nærheten av å forstå hvordan liv virker, og hvordan gener samspiller med resten av arvematerialet. Lang mindre forstår de hvordan gener fra en art påvirker gener og arvematerialet i en annen art (både på kort og lang sikt). Innsetting av gener fra andre arter, samt innsetting av kunstig sammensatte gen-konstrukter i arvematerialet til planter og dyr, resulterer i mange endringer i arvematerialet som forskerne ikke har kontroll med. Dette alene burde, etter min mening, føre til ett totalforbud mot denne type uansvarlig tukling med livet på planeten.

Og så er det dette med spredning og at disse kunstig sammensatte gen-konstruktene som genteknologene setter sammen og så truer inn i arvematerialet til planter og dyr. Gen-kontruktene er beviselig ikke stabile, og forskerne kan ikke hindre spredning til konvensjonelle og økologiske avlinger. Heller ikke kan de hindre spredning av gen-konstruktene til nært beslektede planter og mikrolivet i jorda. Mao. nok et område som alene burde føre til totalforbud mot bruk av disse GMOene utenfor potte tette laboratorier. Har man glemt føre-var prinsippet? Det kan virke sånn. 

Her en artikkel som bl.a. ser på hvor liten kontroll man har med disse gen-konstruktene:

Hvorfor genetisk modifiserte organismer (GMO) burde vært forbudt

Et annet aspekt ved disse GMOene er hvor ofte man tar i bruk gener som koder for antibiotikaresistens. Man må jo virkelig lure på hvilken planet både produsentene og forskerne lever på når de truer inn gener som koder for antibiotikaresistens - inn i maten vi skal spise! 
Det er slett ikke utenkelig at disse genene kan bli tatt opp av f.eks. bakterier i vår egen kropp, og fortsette å fungere der. Noe som kan medføre at mennesker dør eller blir alvorlig skadet som følge av at antibiotikaen ikke virker som den skal... Antibiotikaresistens er som kjent et økende problem allerede. Hvorfor da bidra ytterligere til dette?
Overlege mener Listhaug vender døve øret til «tikkende bombe»

Men det er mange grunner til å forby denne gen-mekkingen. Et godt sted å begynne for de som har tid er denne (som nevnt tidligere kommer denne ut i en bok før jul, på norsk):

GMO Myths and Thruths

Denne er også verdt sin vekt i gull: 

Ban GMOs Now

Særdeles gode kilder for oppdateringer innen GMO er dette nettstedet:

GMWatch.org 

Og denne:

responsibletechnology.org

 

Kommentar #20

Tor Næss

0 innlegg  18 kommentarer

Dessverre styrer fearmongring og myter GMO-debatten

Publisert over 6 år siden

«Det blir noe flaut å lese Tor J. Næss sin påstand om forskningen til Seralini.»

Jeg har dokumentert svært godt hvorfor Seralinis forsking ikke holder mål. At du ikke vil ta det til deg er en helt annen sak.  Krudtaa bør lese de kilder jeg har oppgitt i mitt tidligere innlegg vdr den saken. 

Fra leieren til Séralini kom det nylig en ny pamflett som hevder at han har rett I sine tidligere forsøk: -Republication of the Séralini study: Science speaks for itself Det er Seralinis team og GENØK-folk som har publisert dette. Dette er så pinlig at det burde hete:“Journal of horrible studies".  Avisen Forbes har sett på saken og den «nye artikkelen» til Seralini er like dårlig som den gamle. The Forbes.com - Zombie Retracted Séralini GMO Maize Rat Study Republished To Hostile Scientist Reactions

Forøvrig er det greit å ta en titt på på hva Retraction Watch sier om den refriserte Séralini studien:  - 
Retraction Watch - Retracted Seralini GMO-rat study republished
Retraction Watch - Republished Seralini GMO-rat study was not peer-reviewed, says editor

Ønsker du å tviholde på hvilen fremragende forsker han er, vel vel. Det må du gjerne gjøre, men du velger da bevist å se bort fra forskingen selv sier om saken

«Det har jo blitt skreket i øst og vest at Seralini skal ha benyttet feil type rotter i studien, og for få rotter. Litt underlig er det at samme type rotter og samme antall rotter er benyttet av industrien i mange studier FOR Å FÅ GMOer godkjent.»

Det stemmer ikke Krudtaa, og det vet du. Du vet svært godt at Seralinibrukte en rottelinje med stor forekomst av spontane svulster. Det er svært uredelig og ikke minst har hatt fått kritikk for dyreplageri.  

Kommer du trekkende med denne OlleOlle Johansson igjen Krudtaa? Blir du ikke lei av å dra frem de samme pseudovitenskapens fanebærere igjen og igjen?

Olle Johansson  
Olle Johansson er også en som det stadig henvises til. Han var en av de som sto bak Bioinitiative 2007-rapporten som konkluderte med at mobilstråling og stråling fra Wifi-nettverk var skadelig. Aviser hoppet på og dro frem skrekkscenarioer som er mildt sagt snåle, men dette viser en del av problemet. Det er viktig å vise at en sak har to sider, en balanse. Da får dårlig forsking like mye fokus som god forsking. Det er kort og godt et stort problem.

Olle Johansson en av forskerne som stå bak Bioinitiative 2007-rapporten som skulle undersøke evnt helseeffekter av elektromagnetiske felt. Johanssons forskning ble slaktet fullstendig av det svenske vitenskapsrådet i en rapport om helseeffektene av elektromagnetisk felt.

Olle Johanssons dro også slutninger om at lungekreft hos røykere ikke egentlig skyldes røyking alene, men derimot utbyggingen av FM-radiomaster fra 50-tallet og utover.

Olle Johanssons fikk i 2004 den ikke spesielt ettertraktede prisen som «Årets förvillare» av den svenske skepsisforeningen VoF.

Olle Johansson er også aktiv på andre felt, der han fremstår med forsker/professortittel – men uttaler seg om fagfelt han aldri har jobbet med. Nylig har han skrevet om GMO i Bergens Tidende. Han var selvsagt svær kritisk til GMO-er. Han skrev også en kronikk der han påsto at skogdød i Norden kunne skyldes Fukushima-ulykken i Japan. Det hører med at det så å si ikke er registrert forurensning fra Fukushima i norge, og ingen seriøse planteforskere støttet påstandene.

Jeg fryser på ryggen når du kommer trekkende med «forskere» som Olle Johansson som plutselig har veldig greie på GMO, noe han ikke har.

Her er hva andre miljøer skriver om tøvet til Olle Johansson - Disconnected from Science: Part I og ikke minst: Disconnected from Science: Part II

 

«Mye av mitt utgangspunkt i forhold til GMO er at forskere ikke er i nærheten av å forstå hvordan liv virker, og hvordan gener samspiller med resten av arvematerialet Lang mindre forstår de hvordan gener fra en art påvirker gener og arvematerialet i en annen art (både på kort og lang sikt). Innsetting av gener fra andre arter, samt innsetting av kunstig sammensatte gen-konstrukter i arvematerialet til planter og dyr, resulterer i mange endringer i arvematerialet som forskerne ikke har kontroll med»

GMO-mat er trygt, miljøvennlig og bærekraftig. Det finnes tusenvis av gode, akademiske studier og reviews som bekrefter det.

Igjen - Fra GMO aktivister florer med påstander at vi får kreft av å spise GMO mat, men hva sier egenlig forskningen? The Conversation - Genetically modified corn and cancer – what does the evidence really say? 

Er det trygt å spise GM-mat?
Ensidig fokus på farlige GMOer
The Truth about Genetically Modified Food
Golden rice and the struggle over genetically modified food
The genetically modified food debate: Where do we begin?
The GM safety dance: What’s rule and what’s real
Genetic engineering vs. natural breeding: What’s the difference?

For å få godkjent en genetisk modifisert plante, er det mange kontrollmekanismer.   Produsentene må dokumentere at den ikke har skadelig spredningspotensiale, at den ikke kan skade mennesker, dyr eller insekter, at den ikke er allergifremkallende, og hvis den skal spises, at den selvsagt ikke har skadelige effekter for dyr eller mennesker som skal konsumere den. Så jo forskerne vet hva de gjør Krudtaa. Les: GMOs Don't Hurt Anyone, But Opposing Them Does. Beklageligvis lager ulike aktivistgrupper mye støy, igjen basert på fearmongring.   

I USA har man spist og foret dyr med GMO-korn, soya og frø i ca 20 år. Det er ikke fremkommet skadelige effekter av GM-mat i løpet av denne tiden. Dette selv om en rekke organisasjoner, med Greenpeace i front, har sponset bestillingsverk for å finne slike skader.

Det rare, som stort sett aldri blir nevnt, er at menneskene begynte å endre "genetikken" i planter for 10-12,000 år siden. Vi valgte ut de mestvelsmakende/velegnede og de mest robuste av plantene og begynte å gjøre endringer i den genetiske sammensetningen, faktisk før vi visste hva gener var. Slik har vi holdt på gjennom historien. Det vi nå gjør er å forfine denne prosessen og vi bringer genemekking en skritt videre, fordi vi nettopp vet mer om gener og hvordan ulike egenskaper vil gjøre planter motstandsdyktige mot klimatiske endringer, innsekter, vi kan styre mer av næringsinnhold osv osv, så det er kort og godt ikke riktig når du sier at forskerne ikke vet hva de driver med Krudtaa.

Det betyr ikke at det er fritt fram. Dette må gjøres i kontrollerte former hvor forskingen må være åpen og transparent. Vi ser hvor viktig dette er når enkelt forskere dessverre klarer å lage mye støy, selv etter deres forskning er testet og de blir tatt med buksene nede.

Vi har flere dokumentert tilfeller der avlinger som er genmodifisert til å tåle til skadedyr har redusert bruk av giftige insektmidler vesentlig. GMO ris kan spare millioner fra de ødeleggende konsekvensene av vitamin A-mangel. I tillegg er det rimelig klart at og genteknologi er en av de verktøyene vi har for å redde sykdomsherjede appelsintrær.

Det foregår ikke noen skikkelig diskusjon i Norge basert på evidens. Frem til nå drukner saklig og evidensbasert kunnskap i fearmongring og «informasjon» fra lite seriøse kilder. Det er synd. 

Kommentar #21

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Tor Næss. Gå til den siterte teksten.
Jeg har dokumentert svært godt hvorfor Seralinis forsking ikke holder mål. At du ikke vil ta det til deg er en helt annen sak. Krudtaa bør lese de kilder jeg har oppgitt i mitt tidligere innlegg vdr den saken.

Den lenken du viser til, http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs11248-013-9692-9, viser til en side hvor du kan få kjøpt dokumentasjonen, og det holder ikke.

Nå er jeg slett ikke sikker på at det for min egen del har spilt noen rolle. Jeg er ikke forsker eller vitenskapsmann og har uansett ikke den nødvendige kunnskap til å ta stilling til hvor seriøs eller useriøs forskning som er bedrevet. Men jeg har dog lest en del omkring dette tidligere, blant annet den innvendingen som er kommet om at rottene Seralini brukte, uansett hadde denne tendensen til å utvikle spontane svulster. På meg virker f.eks. et slikt argument som et solid argument mot forskningen og særlig nå jeg ikke har sett noen plasser at denne innvendingen er imøtegått.

Olle Johansson og hans såkalte "forskning" er jeg også kjent med. Når en kommer trekkende med slike støttespillere, så skulle det bare mangle at ikke troverdigheten svekkes.

Kommentar #22

Tore B. Krudtaa

5 innlegg  46 kommentarer

Næss med ulogisk argumentasjon om forskning!

Publisert over 6 år siden

De rottene som Seralini benyttet egner seg meget godt til denne type studier. 

Det er jo nettopp derfor samme type rotter benyttes av industrien i tilsvarende studier, og det er nettopp derfor EFSA (European Food Safety Authority) anbefaler bruken av samme type rotter.

Det at rotten utvikler kreft raskere enn andre typer, gjør at forsøkene kan utføres i løpet av et kortere tidsrom. Det betyr bl.a. besparelser i form av kroner og øre.

Det som er greia er at man fôrer ulike grupper med rotter (men altså rotter av samme type). 
Noen gruppe rotter får f.eks. mais i maten som IKKE inneholder GMO eller sprøytemiddelrester, og så får en annen gruppe GMO-mais i maten.
Det er de statistiske forskjellene som forteller forskerne hvordan forsøket gikk.

Det er litt forunderlig, for å si det diplomatisk, at Næss hele tiden nekter for at disse rottene som Seralini benyttet, ikke skal benyttes (de samme rottene ble faktisk benyttet av Monsanto, og de samme rottene var altså gode nok for å få GMO-maisen godkjent ref. Monsanto sin studie).
Men, hvis han ønsker å nekte å ta inn over seg de faktiske forhold er jo Næss fullstendig fri til å gjøre akkurat det. Vi kan jo håpe på at politikere og ansvarlige forskere (regulatorer) ikke går i samme fella som Næss.

I artikkelen nedenfor viser uttalelser fra EFSA hvor skapet skal stå, og at den type rotter som Seralini benyttet ER DET SOM ANBEFALES! Så da så... 
Seralini validated by new EFSA guidelines on long-term GMO experiments

 

Kommentar #23

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Tore B. Krudtaa. Gå til den siterte teksten.
De rottene som Seralini benyttet egner seg meget godt til denne type studier.



All denne kranglingen om metodikken holder mål eller ikke er strengt tatt underordnet et viktig punkt: Har andre gjentatt forsøkene og kunnet bekrefte resultatene?

God metodikk er viktig for å redusere risikoen for å få falske resultater. Men enkeltundersøkelser gir aldri garanti for at resultatene er riktig. Forsøkene bør gjentas av andre og uavhengige, helst flere. Alarmisme på bakgrunn av enkeltresultater er lite fruktbart. Fokuset må være at forsøkene gjentas og resultatene bekreftes. Når det er gjort, helst av flere, så har man noe som veier langt tyngre  enn en ren diskusjon om metodikken kan ha svakheter eller ikke.

Kommentar #24

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Fokuset må være at forsøkene gjentas og resultatene bekreftes. Når det er gjort, helst av flere, så har man noe som veier langt tyngre enn en ren diskusjon om metodikken kan ha svakheter eller ikke.

Som sagt, uten å være verken forsker eller vitenskapsmann, det der var et sabla bra argument.

Hvorfor er ikke dette blitt gjort?

Kommentar #25

Tore B. Krudtaa

5 innlegg  46 kommentarer

Repliser Seralinis og Pusztais GMO-forskning!

Publisert over 6 år siden

Helt enig i det, med at studien bør repliseres, og gjerne også med flere dyr.

Det var også planer om en replisering i en ny studie i regi av noen i Frankrike, men nå er siste at de allikevel ikke skal gjøre studien like lang - kun 6 måneder istedenfor 2 år. Mer om det her:

CRIIGEN withdraws from French government project on GMO risks

Akkurat det kunne man observere på slutten av 90-tallet, hvor Arpad Pusztai ble sparket fordi han gjorde en for god jobb. Det gikk dessverre politikk i det hele, og resultatet var en massiv svertekampanje. Det passet liksom ikke med de resultatene som Pusztai hadde og vise til. En ting man bør ta til seg når det gjelder Pusztai sin forskning - Pusztai vant forskningsoppdraget i konkurranse med mange andre - hans forskning var altså det beste man hadde å oppdrive på den tiden. Men resultatet passet ikke med forventningene til politikerne og da endte det dessverre slik det gjorde.

Anbefaler boken til Trond Skaftnesmo. Han har gått i dybden på Pusztai sin forskning og hva som faktisk skjedde. Den historien gir ett unikt innblikk i den kynismen som politikerne og flere forskere praktiserte på den tiden. En kynisme man også kan observere i dag i forhold til funnene fra Seralini sin forskning. Det er ganske påfallende denne svertekampanjen som Seralini er blitt utsatt for, også fra flere i Norge.

Folkefiender - om sannhetens pris og vitenskapens sjel

La oss få en replikering av forskningen til Seralini og Pusztai - av uavhengige forskere og forskningsinstitusjoner, og uten noen form for hemmelighetskremmeri.

Og la oss samtidig få en slutt på dette evinnelige gnålet om at Seralini benyttet feil rotter - den påstanden er det ikke hold i, og er bare en av disse skitne teknikkene som benyttes for å sverte Seralini og hans forskning.

Kommentar #26

Tor Næss

0 innlegg  18 kommentarer

Det finnes veldig mye forsking. Men resultatene passer ikke aktivistene

Publisert over 6 år siden

«All denne kranglingen om metodikken holder mål eller ikke er strengt tatt underordnet et viktig punkt: Har andre gjentatt forsøkene og kunnet bekrefte resultatene?»

Det handler ikke bare om å bekrefte resultatene som foreligger, det handler om å se på hva slags påstander som er fremmet, byger de på Det er viktig å huske på at en av vitenskapens grunnpilarer er kritikk, kritikk og atter kritikk. Alle testresultater skal analyseres og kritiseres så mye som mulig. Kun de resultater som overlever kritikk fra alle kanter, får leve videre. Innen vitenskapen gjøres dette blant annet ved at studier må publiseres i såkalte «peer-reviewed journals», det vil si vitenskapelige tidsskrifter hvor forskningsrapportene granskes og vurderes av jevnbyrdige fagpersoner for å se om studien har høy nok kvalitet til at resultatene er verdig å bli publisert. 

Det er forsket svært mye (og det forskes fortsatt) på/og rundt GMO internasjonalt. Det er faktisk strenge reguleringer rundt GMO. Aktivistgrupper forsøker etter beste evne å fremstille dette som fandens oldemor, vi ser de samme trekkene fra anti-vaksinegrupperinger, frearmongring, løgner, presentasjon av data som ser ut som forsking, men som ikke er det.

Det hevdes hardnakket, særlig fra aktivistmiljøer at det ikke er gjort noen langtidsstudier om og rundt GMO. Det er ikke riktig.  ScienceDirect - som har samlet data fra 12 ulike langtidsstudier med GMO-mais - utført for offentlige midler –slår beina under Seralini. Som en kan se av metastudien fra Science Direct var det allerede før Séralini-studien ble publisert, utført mange langtidstudier de 2 siste årene, samt en rekke flergenerasjonsstudier.
ScienceDirect - Assessment of the health impact of GM plant diets in long-term and multigenerational animal feeding trials: A literature review .

 

Et kort utdrag av hva andre forskere har funnet ut, når de har testet ulike sider av GMO

Bt176 corn in poultry nutrition: physiological characteristics and fate of recombinant plant DNA in chickens

Transgenic plants for phytoremediation: helping nature to clean up environmental pollution

Poor competitive fitness of transgenically mitigated tobacco in competition with the wild type in a replacement series.

Infestation of transgenic powdery mildew-resistant wheat by naturally occurring insect herbivores under different environmental conditions

Sero-biochemical Studies in Sheep Fed with Bt Cotton Plants

Subchronic feeding study of herbicide–tolerant soybean DP-356Ø43-5 in Sprague–Dawley rats

Molecular analysis of the genome of transgenic rice (Oryza sativa L.) plants produced via particle bombardment or intact cell electroporation

The fate of genetically modified protein from Roundup Ready soybeans in laying hens

 Det finnes veldig mye forsking rundt GMO. De færreste gidder å bry seg om det, fordi man velger å ta et personlig standpunkt, hvor man er i mot GMO basert på at det må jo være farlig å tukle med genetikken i vekster- Vi velgerå se bort fra hva forskingen faktisk sier om dette. 

Det er selvfølgelig helt greit å ta personlige standpunkter mot noe, det er faktisk også greit å lukke persienne helt for hva som skjer rundt seg. Men det det som ikke er ok er når man forøker å ta hevd på virkeligheten hvor man mener at «egne sannheter» er hva andre skal og bør forholde seg til.    

Vitenskapen er under kraftig angrep. Det er betimelig å spørre; hvorfor tror vi ikke på vitenskapen? I en tidligere studie fra 2012 kan vi finne noen svar. Vi er i utgangspunktet ikke så veldig interessert i å endre på våre oppfatninger. Vi er sannsynligvis alt for ofte, utstyrt med en forestilling om verden, hvorav flere forestillinger er direkte feil. Hvorfor er enkelte vitenskapelige ideer og resultater så vanskelig å tro på? Hva er det som gjør vår hjerne så motstandsdyktig mot en del åpenbare fakta, som er underbygget med veldig mye dokumentasjon /facts?

Vi er i all for stor grad utstyrt med instinkter som gjør at vi utelukker vitenskapelige standpunkter som strider mot det vi selv tror er riktig. Avisen The New Yorker hadde 2012 en artikkel som er verdt å lese, og som forklarer noen av mekanismene om hvorfor vi ikke tror på helt åpenbare fakta.

Marcel Kuntz forskningsdirektør og mikrobiolog skriver en veldig god artikkel om forskingen som er under angrep -The postmodern assault on science

“Postmodernist thought is being used to attack the scientific worldview and undermine scientific truths; a disturbing trend that has gone unnoticed by a majority of scientists”.

Pseudovitenskapen har forbausende gode kår. Båret frem av ulike aktivister og aktivistgrupper. Pseudovitenskapen har en tendens til å avle frem fanebærere som sprer nonsens og påstander som for lengst er plukket i fra hverandre.

Et annet problem er media.De senere år har vår mediehverdag endret seg en god del. Vi leser ikke papiraviser i den grad vi gjorde før, siden internett har blitt allemannseie. De store medie/avishusene sliter med overgangen til å skape seg inntektsgrunnlag på nettet. Når fokus blir salg og opplag og ren økonomi, så taper journalistikken. En rekke aviser og journalister klager over at de får stadig mindre tid til hver sak. Annonseinntekter svikter, opplagene raser, lesertallene synker og medielandskapet endrer seg raskere enn avisene får etablert nye forretningsmodeller. 

Dessverre så tror jeg at en del journalister ikke gir forskning den plass det bør ha i media, fordi de kanskje ikke tror at vi som publikum ikke vil skjønne detaljene. Det er synd, for det ligger en stor fare i at offentligheten går glipp av kanskje viktige saker, som angår mange mennesker. Et annet problem er at forskningen selv har problemer med å formidle fagstoff på en enkel måte, som gjør at vanlige folk kan få bedre grep om hva som presenteres. Forskere burde definitivt fått opplæring i hvordan media arbeider.

Problemet er at forskningsjournalistikk ofte er nedprioritert. Det er som regel ikke noen krav om bakgrunn som det kan være i andre deler av redaksjonen (hvis de i det heletatt har egne forskningsjournalister), og jeg har inntrykk av at stoffet ofte skal "dummes ned"; noe som gjør at man undervurderer sine lesere. Se på sportsjournalistikk, her er det side opp og side ned med tabeller, resultater og prognoser osv, mens er det vitenskap, skal man helst ikke ha med tall virket det som. Hvis en fotballspiller er ute på grunn av skade, er det ikke måte på medisinsk stoff og prognoser som diskuteres og vurderes og presenteres.

Et annet problem er det vi kaller falsk balanse. BBC hadde for noen år tilbake en ryddesjau hvor BBC-rapporten som ble utarbeidet slo fast at vitenskapsprogrammene til BBC går for langt i å framstille"begge sider av saken". Det skapes en falsk balanse, der til dels idiotiske påstander og kranke teorier er likestilt med solid forskning innen et område. Vi som publikum forledes til å tro at det er stor vitenskapelig uenighet, når det i realiteten ikke er det. BBC har fulgt opp rapporten helt frem til i dag.Review of impartiality and accuracy of the BBC's coverage of science. The Telegraph har senest i sommer en artikkel om falsk balanse: - BBC staff told to stop inviting cranks on to science programmes.

Dessverre er også dette synlig her hjemme. Vi tynges ned med programmer hvor potegullposer på “mystisk vis” ramler I gulvet på bensinstasjoner, til plankeknirk på gamle gårder som selvfølgelig forklares med at her går det igjen en person fra ørten hundre og denti. Dette er presenteres som fakta.

Oppsummert:

Det finnes veldig mye forsking der ute om GMO, som i sum faktisk sier at det er svært liten helserisiko, svært liten risiko for at gen-modifiserte frø/plantesorter kan spre seg ukontrollert i naturen. Det arbeids kontinuerlig med å forbedre regelverket internasjonalt, slik at det ikke skal bli «vill vest» på dette området.

Det andre som ikke er nevnt er det som går på kildekritikken. Jeg har til gode å se forsking, det vil si peer review studier som sier at GMO-mat er helsefarlig. Aktivistgrupper vet dette og bruker andre virkemidler for å få frem et skremmebilde som ikke har basis i fakta. Aktivister skal poenger for at de er rimelig dyktige til å appellere til følelsene. Derfor er det ikke mulig å hadebatter, her hjemme om GMO, da det er antivitenskaplige aktivistgrupper sprer sine få mantraer igjen og igjen ved hjelp av svært aggressive metoder, hvor de bygger sine dårlig fundamenterte tipier rundtSeralinisforskning - som er gjennomgått svært grundig av andre forskere. (Dette har jeg vist i andre innlegg nå)

Kommentar #27

Rune Huseby

1 innlegg  1081 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Erling Grape. Gå til den siterte teksten.
Men et spørsmål jeg stiller meg, er hvilke økonomiske konsekvenser vil det ha dersom store deler av matproduksjonen blir dratt inn i et økonomisk system hvor eindomsretten til såkornet blir privatisert slik at verdens bønder blir avhengig av å måtte kjøpe nytt såkorn hver gang fra de firmaene som sitter med eiendomsretten til patentet på såkornet?

Ja, det kan bli et problem.

Men en av hovedgrunnene til at det er slik at bøndene må kjøpe GMO-såkorn er at det er blitt et krav om at all GMO-mat som dyrkes ikke kan få avkom. Dette for å hindre spredning av GMO i naturen. Bonden kan derfor ikke bruke det han selv har dyrket som såkorn. 

Kommentar #28

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Rune Huseby. Gå til den siterte teksten.
Dette for å hindre spredning av GMO i naturen.

Men GMO spres jo i "naturen." I oss? Hvorfor beskytte "naturen" når det likevel tillates som big business på folk? Er det ikke noe som skurrer her? 

Kommentar #29

Rune Huseby

1 innlegg  1081 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Men GMO spres jo i "naturen." I oss? Hvorfor beskytte "naturen" når det likevel tillates som big business på folk? Er det ikke noe som skurrer her?

På samme måte mengden mais du spiser ikke gjør deg mer 'maisete', vil ikke genmodifisert mais gjør deg mer genmodifisert. Gener spres via forplantning til avkom, ikke via mennesker og dyrs fordøyelseskanaler. 

Frykten er jo at f.eks. genmodifisert mais skal spres ut i naturen og fortrenge naturlig forekommende planter. Hensikten med 'selvmordsplanter' er at de kun skal gro der de blir sådd. 

Kommentar #30

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Rune Huseby. Gå til den siterte teksten.
Gener spres via forplantning til avkom, ikke via mennesker og dyrs fordøyelseskanaler.

Ja. :)

Men modifikasjon av gener som i GMOs har jo ikke skjedd per forplantning. Hvorfor skulle ikke slik genmodifikasjon påvirke genene våre gjennom hva vi tar til oss?

Jeg opplever bare at vi vet langt for lite om disse tingene til at kommersen forsvarlig kan slippes fri på markedet. Vi må ha langt flere studier. Se denne for eksempel:

http://www.washington.edu/news/2013/12/12/scientists-discover-double-meaning-in-genetic-code/ 

Kommentar #31

Rune Huseby

1 innlegg  1081 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Men modifikasjon av gener som i GMOs har jo ikke skjedd per forplantning. Hvorfor skulle ikke slik genmodifikasjon påvirke genene våre gjennom hva vi tar til oss?

Selvfølgelig. Alt vi spiser påvirker oss jo. Men det er ikke noe unikt med GMO-mat. Det er f.eks. ikke noe iboende forskjell på om masse folk plutseilg begynte spise mengder spirulina enn GMO-mais. 

Det er ikke helt tilfeldig at de ivrigste GMO-motstanderne ofte er redde for vaksiner og chemtrails også. Det er absolutt mye å tenke på ved GMO, både økonomisk (som ved patenter osv), og helsemessig. Men det bør være en selvfølge at man forholder til det på en rasjonell måte. 

Kommentar #32

Geir Hongrø

3 innlegg  27 kommentarer

Møøøøøø!

Publisert over 6 år siden

Jeg spiser (tildels sikkert altfor mye) oksekjøtt og jeg drikker melk. Trass i det har jeg fremdeles til gode å begynne å raute.  Det er nemlig ikke sånn at om jeg spiser storfekjøtt så får jeg storfegener. Og sånn vil det jo faktisk være med genmodifisert mat også. 

Mye av motstanden mot GMO hviler på en tanke om at det er unaturlig, og at menneskeheten skal ikke tukle for mye med naturen. Det kan være en fornuftig tankegang bak det, for det er jo ingen tvil om at de menneskeskapte klimaendringene faktisk er et resultat nettopp av at mennesker har tuklet for mye med naturen på enkelte områder. 

Men om det er sånn at mennesker overhodet ikke skal endre på naturen, men kun leve i pakt med naturen slik den er skapt, da begynte egentlig mennesker å leve i strid med naturlovene allerede for 800.000 år siden, da våre forfedre under den yngre steinalder begynte å dyrke jorda. Det blir derfor litt meningsløst å skulle sette et skille akkurat nå, der alt gammelt er naturlig mens alt nytt er skumle greier og noe vi helst ikke skal forske på i det hele tatt.  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere