Jarl Henning Ulrichsen

4

Bibelsyn

Publisert: 27. aug 2014

BIBELSYN

Professor dr. theol og dr. philos. Jarl Henning Ulrichsen

 

I Vårt Land har det i lengere tid pågått en debatt om bibelsyn og bruk av bibeltekster. Utgangspunktet har ofte vært spørsmålet om synet på ekteskapet. Det har vært fremført mange argumenter for at Dnk må tillate likekjønnete å gifte seg kirkelig selv om bibeltekstene åpenbart er avvisende til homoseksualitet. De som kjemper for dette synet anfører at bibeltekstene speiler en annen tid og er bestemt av den tidens syn. Videre fremhever de at vi har annen kunnskap om dette i våre dager enn for 2000 år siden og at vi må ta hensyn til homofiles egne erfaringer og vårt møte med dem. Ofte hevder de også at det dreier seg om få og lite sentrale tekster, og at det er nødvendig å skille mellom stort og smått. Tekstene må derfor leses, heter det, med utgangspunkt i den enkeltes fornuft og samvittighet. Som overordnet norm løfter man frem det dobbelte kjærlighetsbudet som visstnok skal bety at Dnk ikke kan stille seg avvisende til å vie homofile. Disse argumentene har til hensikt å vise at bibeltekstene ikke kan være normative og forpliktende for oss på dette området.

 

Det er ikke vanskelig å forstå denne typen argumenter, men de fører lett til subjektivisme og relativisering. Det ville være en lettelse for de fleste av oss om vi kunne sette parentes rundt alle bibeltekster som vi oppfatter som ubehagelige og rundt alt som ikke passer inn i det som er politisk korrekt i våre dager. Det er nemlig ikke bare homofile som rammes av bibeltekster.

 

I innlegget “Likekjønnet ekteskap er lite egnet som testspørsmål” (22. august) forsøker biskop Halvor Nordhaug å gjøre en sondring mellom troslære og etikk. Jeg er klar over biskopens standpunkt når det gjelder likekjønnet ekteskap, men hans argumentasjon innebærer at ulike syn kan være like legitime.

 

Nordhaugs hovedpoeng er at forholdet mellom Bibelen og erfaringen ikke er den samme på troslærens og etikkens område. Umiddelbart kan et slikt skille virke forlokkende, men jeg er redd biskopen gjør saken altfor enkel for seg. De eksemplene fra NT som han anfører for sitt syn er ikke spesielt overbevisende. Jeg skal nøye meg med å imøtegå hans fortolkning av Lukas 14. Henvisningen til Jesu syn på sabbaten er nemlig direkte misvisende. Diskusjonen i NT på dette området dreide seg ganske enkelt om hva som skulle regnes som arbeid og derfor være forbudt å utføre på sabbaten. Lukas 14 viser nettopp det motsatte av hva biskopen anfører. Jesu diskusjonspartnere er enige med Jesus i at man skal hjelpe sin sønn eller en okse opp av brønnen også på sabbaten. Derfor blir de svarløse. Jesus anbefaler ikke arbeid allment på sabbaten og bryter derfor ikke sabbatsbudet, men argumenterer for at man kan hjelpe mennesker i nød. Teksten sier altså noe annet enn Nordhaug vil ha den til å si og kan ikke brukes på den måten Nordhaug vil bruke den.

 

Forsøket på å skille mellom utsagn om etikk og samfunnsforhold på den ene siden og troslæren på den andre siden er dømt til å mislykkes av ganske enkle årsaker. Alt som står i Bibelen er 2000–3000 år gammelt. Alt er preget av den tids kunnskap og den tids forestillinger. Det gjelder også for troslæren. Benytter man noen av de argumentene som jeg nevnte i innledningen på troslæren, er jeg redd mange dogmer står for fall. Fremfor alt blir vi stående igjen med et sentralt spørsmål som biskopen ikke besvarer: Om Paulus, og til og med Jesus, tok grunnleggende feil på en del områder som har med etikk og samfunnsforhold å gjøre, er det da noen grunn til å tro at deres utsagn på andre områder er mer troverdige? Jeg savner ganske enkelt kriterier for å kunne foreta det skillet som biskopen legger opp til, og jeg vil gjerne utfordre ham til å redegjøre for hvordan vi skal vite hva som er sentralt og forpliktende. Dessuten vil jeg gjerne vite om det også innenfor troslæren må skilles mellom stort og smått, og om Dnk derfor godt kan leve med uenighet også på en rekke dogmatiske punkter. Kirkemøtet er øverste instans i Dnk. Det er ingenting i veien for at Kirkemøtet også kan vedta endringer av troslæren. Jeg vil derfor be biskopen fortelle oss hvordan han vil stille seg til en slik mulighet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere