Alf Holmelid

5

Fellesskap eller segregering

Stadig fleire bryt med fellesskolen. På Sørlandet er det kistne miljø som frontar denne utviklinga, no sist med kristen ungdomsskole i Kristiansand. Kor langt kan utviklinga gå før vi undergrev fellesskolen og den egalitære norske samfunnsmodellen?

Publisert: 24. aug 2014

Vi har stor tillit til kvarandre og til styresmaktene her i landet. Noreg og dei andre nordiske landa skil seg ut i internasjonale undersøkingar om samfunnstillit. Her er det ein stor prosent av dei spurde som svarar at «Folk flest er til å stole på». Det er mange årsaker til at vi har så stor sosial kapital her i landet. Små økonomiske forskjellar skaper tillit mellom folk og mellom folk og styresmaktene. Men også fellesskolen er ein heilt sentral basis for å skape tillit på tvers av alle former for skiljeliner i samfunnet.

Det er mange gode grunnar til å ta vare på tilliten og fellesskapet. For eit par år sidan gav to forskarar ut ei bok med tittelen Ulikhetens pris. Her blir det dokumentert at samfunn med moderate forskjellar og stor tillit mellom folk har mange positive kvalitetar. I slike samfunn er folkehelsa betre, og folk lever lenger enn i samfunn med store forskjellar og sosiale skiljeliner. På den andre sida skaper mangel på tillit og fellesskap eit høgare konfliktnivå i samfunnet og meir kriminalitet.

Det breie fellesskapet vi har her i landet, er også viktig for arbeidslivet og næringslivet. Mange bedriftsleiarar peikar på at norske arbeidstakarar er sjølvstendige og pålitelege, og dei er flinke til å samarbeide på tvers av fagområde og organisasjonsgrenser. Det er all grunn til å tru at fellesskapet i den offentlege fellesskolen er ein viktig basis for denne sosiale kompetansen. Dette er eit av våre sterkaste konkurransefortrinn som det er vanskeleg for andre land å kopiere. Vi bør ikkje skusle det bort med ideologisk funderte privatiseringseksperiment.

Diverre ser vi no at det er stadig fleire som vil bryte ut av den offentlege fellesskolen og etablerer private alternativ. Dagens regjering legg til rette for ei slik utvikling i langt større grad enn tidlegare. Den raudgrøne regjeringa blei samde med Kristeleg folkeparti om ei privatskolelov som opnar for private skolar med eit religiøst grunnlag eller med alternativ pedagogikk. Nokre få prosent private alternativ kan det nok vere rom for utan å setje fellesskolen og det breie fellesskapet i fare. Men den blå regjeringa går mykje lenger og opnar for reine kommersielle skolar. Dei legg til rette for privatisering i eit omfang som trugar fellesskolen og fellestanken i det norske samfunnet.

Mange hevdar at den offentlege skolen må ha konkurranse for å bli betre, og at vi derfor treng mange private tilbod. Dei som hevdar det, bør setje seg inn i kva som har skjedd i Sverige. Der har den konservative regjeringa lagt til rette for storstilt privatisering, med store negative konsekvensar som resultat. Våre naboar i aust har hatt kraftig tilbakegang i resultata i skolen. Dei har også opplevd dramatiske konkursar som har kasta elevane på gata over natta. Jo fleire private skolar vi får, jo større blir desse problema, og jo vanskelegare blir det for den offentlege skolen å bygge eit breitt fellesskap og sikre eit godt og mangfaldig tilbod til alle.

Det blir også hevda at private skolar skaper meir mangfald. Det kan kanskje vere tilfelle med eit lite innslag av alternative skolar. Men etablering av privatskolar fører ofte til mindre mangfald og mindre valfridom. Private vidaregåande skolar tappar fellesskolen for elevgrunnlag og ressursar. Det fører gjerne til at det blir færre studieretningar å velje i mellom, spesielt i distrikta. Retten til å melde seg ut av fellesskapet for enkelte blir fagleg tvang for andre. Vi har alt sett konturane av ei slik utvikling i Vest-Agder.

Fellesskapet og den offentlege fellesskolen er av uvurderleg verdi for det norske samfunnet. Det er sjølve basisen for den norske samfunnsmodellen. Elevane får erfaring med mangfaldet i det norske samfunnet og kompetanse til å handtere det. Det legg grunnlaget for samfunnssolidariteten, livskvaliteten, og produktiviteten i landet vårt. Eg vil derfor be dei som vurderer å etablere privatskolar, og dei som har tenkt å tilrå at dei får starte opp, om å ta inn over seg dette ansvaret. Løft blikket og tenk på verdien av eit mangfaldig fellesskap og ein sterk samfunnstillit.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Det som ødelegger er generell studiekompetanse

Publisert rundt 6 år siden

Det har vært flere reformer i skolen.

De første reformene var det viktig at alle muligheter for valg skulle stå åpne  lengst mulig. Generell studiekompentanse skulle  gi rett studier på noen studier på høyere nivå og oppnåes etter  det 1. år på videregåenskole. 

Først da skilles veiene, allmennfag og yrkesfag. Andre  studier er det nødvendig med spesiell studiekompetanse 2. og 3 året. 

Fordel.: En rørlegger kan angre på yrkesvalget og kan i prisippet med generell studiekompetanse, velge høyere utdanning.

En bør myke opp  og velge et tidligere tidspunkt for valg av praktisk yrkesfag.

Derfor må kravet om generell studiekometanse skrotes

I mange land er tidspunktet for valg av yrkesfag allerede ved 11 års alderen.

Valget må  kunne foretaes allerede  i 1 klasse på ungdomsskolen.  De som velger yrkesfag kunne dermed få fullføre sin utdanning på kortere tid. På samme vis kunne det lages en raskere gjennomføring på allmnenlinje. (Det skal  gjennomføres forsøk med raskere gjennomføring i Osloskolen.)

Ved større diffirensiering får vi  en raskere gjennomføring.

Kravet om generell studiekompeanse fører med seg at en kaster kunnskap etter  teorisvake elever  som ikke etterspør den. Og teoristerke elever må tygge på samme kunnskap uten progresjon i faget. Eks.: Matematikk på 1. videregående er vel en repitesjon av matematikk fra grunnskolen.

En må bryte det vanntette skott mellom  overgangen fra grunnskole til videregående skole. Videre må det innføres noen læringsløp både en praktisk linje og allmennfaglig linje som starter i grunnskolen og ender i den videregående skole.

Når elever går ut av den videregående skolen vil ikke skolen lenger  ha noen ansvar for disse.

For  arbeidsledige som har vansker å få seg jobb og har sendt hundrevis av søknader om jobb, burdes hjelpes på en bedre måte.

Nav sitt  tilbud for disse er  å sende inn søknader.  Å gå slik ledig er ødeleggende fordi arbeidsevnen som etterhvert  forsvinner.  Eneste vei til slutt blir å finne noen lyter på seg selv, slik at en kan få en diagnose og dermed uførestrygd. Dette er jo karakterdrap påført av en selv ved hjelp av legespesialist. Dette er et ødeleggende system.

Ordningen med mester og svenn(lærling) er jo fraværende i dag. 

Laugsvesnet har jo stått sterkt i hundrevis av år.

Det bør være et opplegg  for disse at disse kan  få være med på et arbeidslag.

Her burde skolen påta seg et ansvar for koordinering.

Dette burde komme før slike ting som rehabilitering osv

Hvordan få ned fravær.

Elever får gratis bøker i videregående skoe. Dette bør det knyttes til fravær.

Elevene legger utfor bøkene i starten av skoleåret og får tilbakebetalt beløpet med et fratrekk avhengig av fraværet. Stort fravær gir stort fratrekk.

Disiplin.

Læreren må få flere sankjonsmuligheter.

Han må få samme status som en dommer på fotballbanen. 

Hvis en dommer skulle ha samme funksjon som en lærer ville han ha satt kampen i gang og satt seg på tribunen. Etter kampen har han skrevet en rapport om hvem som hadde vunnet kampen.


Kommentar #2

Alf Holmelid

5 innlegg  11 kommentarer

Privatisering var temaet

Publisert rundt 6 år siden
Interessante synspunlt, Knut. Men eg ser ikkje heilt relevansen for mitt poeng om at privatskolar svekkar fellesskolen og fellesskapet.
Kommentar #3

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Hva er årsakene til at flere foretrekker private skoler?

Publisert rundt 6 år siden

Den offentlige skolen svikter  og mange tror private kan organisere skole på en bedre måte. 

Jeg prøver å vise at det er systemfeil i skolen. 

I Finnmark er det 50% på allmennlinje og 70% på yrkeslinje av elevene som skroter skolen.

Mange mobbes i skolen og mistrives.

Hvis dette hadde vært i næringslivet så hadde en slik ordning blitt forlatt.

Jeg prøver å finne årsakene til frafallet? Vi kan jo ikke bare fortsette i det gamle spor.

Så lenge vi ikke ser noen vilje til forandringer, så må det prøves om private kan gjøre det bedre.

Kommentar #4

Alf Holmelid

5 innlegg  11 kommentarer

Segregering

Publisert rundt 6 år siden
Knut, du hoppar framleis over hovedpoenget i mitt innlegf. Privatisering av skolen fører til segrgering. Det er underleg at kristne som er opptatt av solidaritet og fellesskap, er pådrivarane her.
Kommentar #5

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Avdramatisering

Publisert rundt 6 år siden
Alf Holmelid. Gå til den siterte teksten.
Diverre ser vi no at det er stadig fleire som vil bryte ut av den offentlege fellesskolen og etablerer private alternativ. Dagens regjering legg til rette for ei slik utvikling i langt større grad enn tidlegare. Den raudgrøne regjeringa blei samde med Kristeleg folkeparti om ei privatskolelov som opnar for private skolar med eit religiøst grunnlag eller med alternativ pedagogikk. Nokre få prosent private alternativ kan det nok vere rom for utan å setje fellesskolen og det breie fellesskapet i fare. Men den blå regjeringa går mykje lenger og opnar for reine kommersielle skolar. Dei legg til rette for privatisering i eit omfang som trugar fellesskolen og fellestanken i det norske samfunnet.

Det er et par viktige poeng Alf Holmelid har unnlatt å ta med. Og det er at svært mange av de friskolene som er opprettet de siste årene, er kommet til fordi offentlige skoler er nedlagt. Særlig gjelder dette på bygda. Fra 2005 til 2013 ble det 355 færre offentlige grunnskoler i Norge.

Om du ser på dette oppslaget fra Vårt Land, så ser du at langt de fleste friskolene som ble åpnet i Norge i høst, er Montessoriskoler i små kommuner. Her snakker vi altså om nedlagte bygdeskoler som er reddet av driftige foreldre. Både i vår kommune, Sauherad, og nabokommunen Nome, er dette skjedd siste år. Ingen av skolene tar skolepenger. Jeg ser på dette som et gode både for demokrati, idealisme, foreldre, barn og nærmiljø.

Såvidt jeg har forstått, vil ikke regjeringen åpne for at skolene kan ta overskuddet ut av skolen. Så rent kommersielle skoler er det altså ikke snakk om. Om noen vet noe annet, så rett meg gjerne. Men det som skjer med den nye loven er at forledre ikke trenger å "ty til" Montessori-pedagogikk når de reddere nærskolen sin. Det holder å dokumentere kvalitet og så kan de følge den offentlige skolens læreplan og pedagogikk.

Kommentar #6

Alf Holmelid

5 innlegg  11 kommentarer

Ny trend

Publisert rundt 6 år siden
Det er riktig at ein del privatskolar har oppstått i kjølvatnet av nedlegging av små skolar i distrikta. Men på Sørlandet ser vi no ein ny trend. Blå kommunestyre frontar oppretting av kristne privatskolar som fortrenger offentlege fellesskolar. Det siste eksempelet er ein ungdomsskol i Kristiansand http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/Frykter-at-Flekkeroy-mister-ungdomsskolen-2658829.html
Kommentar #7

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Kommersiell drift eller ikke?

Publisert rundt 6 år siden
Alf Holmelid. Gå til den siterte teksten.
Men på Sørlandet ser vi no ein ny trend. Blå kommunestyre frontar oppretting av kristne privatskolar som fortrenger offentlege fellesskolar. Det siste eksempelet er ein ungdomsskol i Kristiansand http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/Frykter-at-Flekkeroy-mister-ungdom sskolen-2658829.html

Lenken ligger bak betlingsmuren (og fungerer ikke i kommentarfeltet om du ikke bruker lenketegnet i menyen), så det er litt vanskelig å sette seg inn i hva dette handler om. Imidlertid har det vel lite å si hva kommunen vedtar i forhold til opprettelse av en friskole. Det er uansett departementet som vedtar. Og i og med at dette er en kristen skole, så ville denne blitt vedtatt både etter nye og gamle regler. Og med den befolkningsveksten som Kristiansand har hatt de siste årene, så betyr neppe 180 elever at prosentandelen elever på friskole stiger særlig dramatisk.

Har jeg forresten feil i at regjeringen sier nei til at skoleeier kan ta ut overskuddet fra driften? Sverige er bare et godt eksempel å sammelikne med om dette er mulig. Såvidt jeg har skjønt åpner ikke regjeringen for rent kommersielle skoler. Om du har dokumentasjon på noe annet, så er det flott om du lenker.

Forresten er det interessant at en SV-politiker bruker nytte for næringslivet som grunn for hvorfor unger skal gå i offentlig skole. Jeg synes ikke skolepolitikk først og fremst skal handle om ungers nytteverdi i fremtidens samfunn, men om trivsel i dagens. 

Kommentar #8

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Fant lenken!

Publisert rundt 6 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Og med den befolkningsveksten som Kristiansand har hatt de siste årene, så betyr neppe 180 elever at prosentandelen elever på friskole stiger særlig dramatisk.

Her er lenken! Der ser jeg også at dette vil bety at 8% av elevene i Kristiansand vil gå på friskole. Er det en stor økning sammeliknet med 10 år tilbake? I Sauherad kommune der vi bor, ligger tallet på ca 10%.

Kommentar #9

Alf Holmelid

5 innlegg  11 kommentarer

Når er nok nok?

Publisert rundt 6 år siden
Det kan sikkert diskuterast om 8% av barna i privatskole er nok til å true fellesskolen. Men kvar går grensa? Om all religionar og religiøse retningar skal ha sin skole, kan det raskt bli ein del søknader dei neste åra. Elles er det moro å bli kritsert for å peike på at fellesskolen både skaper gangs menneske og førebur dei unge for arbeidslivet på ein god måte. Elles pleier vi jo bli uthengt av dei andre partia for å drive ein leikeskole. Den blå regjeringa har sagt at det ikkje skal vere lov å ta utbytte, men den nye lova er ikkje ferdig. Slike forbod er det elles lett å omgå i store konsern med kompliserte pengestraumar. Men som sagt. Hovedspørsmålet er prinsippet om fellesskap framfor segregering basert på religion, klasse eller andre skilleliner
Kommentar #10

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Ja til mer lek i skolen!

Publisert rundt 6 år siden
Alf Holmelid. Gå til den siterte teksten.
Hovedspørsmålet er prinsippet om fellesskap framfor segregering basert på religion, klasse eller andre skilleliner

Men da må du jo gå mot det den forrige regjeringen praktiserte også! Eller mener du religiøse friskoler bør forbys?

Som jeg skrev i min første kommentar - de fleste friskolene som er opprettet i Norge de siste år er kommet fordi norske kommuner legger ned grendeskoler. Det er ikke et klassespørsmål. Det handler om kommuneøkonomi og prioriteringer fra norske kommunepolitikeres side. Dessuten jevner ikke det offentlige skolesystemet ut sosiale forskjeller. Det er dessuten betydelig klasseforskjell mellom Ris skole og Gamlebyen.

Jeg kritiserte deg ikke for at fellesskolen skaper gangs menneske - det gjør religiøse friskoler også - , men at du knyttet argumentasjonen til næringslivet og hva de har nytte av. Jeg er nok ikke den som vil kritisere SV for å gå for lekeskole - den delen av skolepolitikken deres støtter jeg fullt ut! Lek og trivsel er viktig i seg selv. Og sikkert viktig for god læring og. 

Men en ting jeg tror er viktig å huske på: På skolen møter ikke bare barn pedagoger. De møter andre barn. Og barn er påvirket av den kommersielle kulturen de er en del av. Å være fattig på en vanlig offentlig skole, kan være en langt større utfordring enn å være det på en friskole i mange tilfelle. Det kan være godt for barn å være en del av en subkultur. Verdiene i det norske storsamfunnet er i stor grad preget av en forbrukerøkonomien. (Dette er forøvrig noe jeg kommer til å ta opp i paneldebatten om fattige barnefamilier på Protestfestivalen.)

Kommentar #11

Alf Holmelid

5 innlegg  11 kommentarer

Ansvar for fellesskapet

Publisert rundt 6 år siden
Eg er ikkje for forbod mot religiøse skolar. Men eg forvantar at religiøse miljø også tar ansvar for fellesskolen og eit inkluderande samfunn. Fellesskolen klarer ikkje å jamne ut alle forskjellane som dagens kommersielle og egosentriske samfunn skapar. Men den er nok det beste verktøyet vi har. Om du er uroa for meir kommersialisme og press i skolen, så er det mildt sagt lite som tyder på at det blir betre med den blå regjeringa.
Kommentar #12

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Bedre med SV i regjering?

Publisert rundt 6 år siden
Alf Holmelid. Gå til den siterte teksten.
Om du er uroa for meir kommersialisme og press i skolen, så er det mildt sagt lite som tyder på at det blir betre med den blå regjeringa.

Tja. Ble vel ikke mindre press i skolen med SV i regjering akkurat. Nasjonale prøver, kartlegging, rigide mobbeprogrammer, større offentlige skoler, mer undervisning i barnehagen... Nei, takk. Det beste SV gjorde var å sørge for valgfag i ungdomsskolen. Det er jeg på vegne av mine to ungdomskelbarn veldig takknemlig for! Mer av sånt!

Det er ikke rein høyre/Frp-politikk i den kommende lovendringen. Her er det snakk om å lage et kompromiss som varer. Ingen er tjent med at disse reglene endrer seg for hvert regjeringsskifte. Så jeg er ikke så veldig bekymret. Men om de begynner å innføre karakterer i barneskolen, ja, da kommer jeg til å være med å protestere!

Kommentar #13

Alf Holmelid

5 innlegg  11 kommentarer

Blå bakrus

Publisert rundt 6 år siden
SV begrensa dei nasjonale prøvene og satsa på tidleg innsats og meir prakisk læring. Og vi stod mot presset frå dei blå om karakterar i barneskolen. Der dei blå har hatt kommunal makt, har dei lessa på med ekstra testar. Med den hetsen dei blå har retta mot SV for leikeskolen, så er det blåøygd å tru at det blir mindre press og instrumentell tenking i skolen med dei blå i posisjon. Dei som sette inn dei blå, vil nok oppdage kva dei har gjort. Men du svarte ikkje på mi utfordring om å ta ansvar for fellesskolen og fellesskapet også for dei kristne miljøa.
Kommentar #14

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Dere har alle bidratt til kloakken

Publisert rundt 6 år siden
Alf Holmelid. Gå til den siterte teksten.
SV begrensa dei nasjonale prøvene og satsa på tidleg innsats og meir prakisk læring. Og vi stod mot presset frå dei blå om karakterar i barneskolen. Der dei blå har hatt kommunal makt, har dei lessa på med ekstra testar. Med den hetsen dei blå har retta mot SV for leikeskolen, så er det blåøygd å tru at det blir mindre press og instrumentell tenking i skolen med dei blå i posisjon. Dei som sette inn dei blå, vil nok oppdage kva dei har gjort. Men du svarte ikkje på mi utfordring om å ta ansvar for fellesskolen og fellesskapet også for dei kristne miljøa.

Kjære deg dere har alle ødelagt skolen,gjort den til en dannelses og erkjennelsesmessig kloakk, fra SV til Frp. Vi har ikke hatt noen kunnskapsskole her i landet på mangfoldige tiår. Skal man finne de siste restene av en genuin kunnskapsskole, og ikke bare en som er bedre enn den nåværende, så må man bokstavelig talt tilbake til Latin og Middelskolenes tid. Hva vi har i dag er "varmestuer" for ungdom som lider av velstandsjuke og ikke blir voksene før langt opp i tyveårene, man skal ikke mer enn førti år tilbake, da var mange voksene etter syvende klasse, og handelsflåte og annet arbeidsliv var hva som ventet. Elevene fungerer ikke, nei de gjør ikke det, men det er samfunnet, et tverrpolitisk prosjekt, som har skapt den tilstanden. Den siste geuine lærermodellen  eller typen vi hadde var faktisk din partifelle Tryge Bull, kunnskapsrik, formell og formaldannet. Hva dere vil ha er en lekeskole, en didallskole der læreren er redusert til aktivitør og kamerat, og jo mer kunnskpsløs og banal vedkomende er, jo bedre passer han eller hun inn i rollen. Og Høyre og Frp ? De vil knapt ha noen kunnskapsskole, tvert om er det i deres innteresse å skape fremtidige "arbeidsmaur" for sine herrer i NHO, deres skole formes etter kapitalens behov.

En kunnskapsskole bør bygge på arven fra Athen og Roma slik den en gang gjorde, der kunnskapens vei, erkjennelsens og reflekjonens vei settes i høysetet, der dannelsen skjer samtidig med kunnskpsakkumulasjonen, der den enkelte gjøres i stand til selvstendig refleksjon og kritisk tenkning. En skole der man også bokstavelig talt igjen kan få høre Aristoteles, Platon, Homer, Herodot, Virgil og Cicero bli resitert på orginalspråkene. Et pensum og krav som skal være uavhengig av sosial bakgrunn, men der det stilles krav til resultater.

Kommentar #15

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Der det offentlige svikter, må private få prøve seg.

Publisert rundt 6 år siden

Vi alle har et fromt ønske for  det beste for  den offentlige skolen. Men vi har fått et multikulturelt samfunn og vi kan ikke gi alle den samme undervisning.

Derimot må  vi kunne bestemme oss for obligatoriske fag (ikke så omfattende) som inngår i en allmenutdannelse.

Men starten for forskjellige underdanningsløp burde kunne  startes på et tidligere tidspunkt.

Det er mange som er i tvil om at fellesskolen kan gi alle elever en god skole.

Folk spør:

Hvor kan jeg finne en skole som gir god matematikkutdanning, god opplæring i norsk og hvor  hvor det er et flertall av norske elever?

Elevene svikter skolen, så vi må finne løsninger på å skape en god skole.

Hvis ikke det offentlig klarer det, må private kunne få prøve seg.

Politikerne har jo hatt en uheldig utvikling på skolen og ærerne er jo iferd med å miste tilliten til de som styrer(det er streik nå).

Det mest ødeleggende utsagnet som en politiker har komlmet med er denne:

Vi skal ikke ha en puggeskole. Virkningen av dette utsagnet ser vi idag. Dersom en elev ikke skjønner det nye stoffet med en gang, så gir vedkommende opp. Her skal det ikke være nødvendig med jobbing.


Kommentar #16

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Norsk skole er for lite teoretisk

Publisert rundt 6 år siden
Knut Rasmussen. Gå til den siterte teksten.
Vi alle har et fromt ønske for det beste for den offentlige skolen. Men vi har fått et multikulturelt samfunn og vi kan ikke gi alle den samme undervisning. Derimot må vi kunne bestemme oss for obligatoriske fag (ikke så omfattende) som inngår i en allmenutdannelse. Men starten for forskjellige underdanningsløp burde kunne startes på et tidligere tidspunkt. Det er mange som er i tvil om at fellesskolen kan gi alle elever en god skol

Problemet med norsk skole er ikke at den er for teoretisk, problemet er at den er for lite teoretisk. Hva du forfekter er skolen for å føre oss inn i "Aftenlandet". Jeg vil ha en skole bygd på kunnskap og på kunnskapstradisjonen i en klassisk kontekst. Norsk skole er en vederstyggelighet, en hån mot erkjennelsen, et pedagogisk fellesskap der metoden for lengt har fått hegemoniet, og nærmest antar dimensjoner av et bekjenneslesfellesskap, og kunnskap og erkjennelse har blitt redusert til en "synd" og et ukvemsord. Jeg vil ha en kunnskapsskole, jeg vil ikke ha de varmestuene politikerne fra SV til Frp ønsker å skape. Man går ikke på akkord med kunnskpstradisjonen ut fra sosiale prinsipper, man firer knapt på dette, da får man nettopp den "erkjennelsesmessige kloakken" som norske politikere har skapt i løpet av de siste tiår.Klarer ikke noen å følge med så får vi opprette spesialskoler, men man gjør ikke vårt konvensjonelle skoleverk om til spesialskoler. Norske lærere skal ikke ha noe forpliktelse overfor det politiske systemet, men overfor kunnskpstradisjonen og bare den, og det bør de til sist ha ryggrad til å stå eller falle på.

Kommentar #17

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Mer teoretisk ja.

Publisert rundt 6 år siden

Jeg vil jo frigjøre fra denne tvangen med å gå i takt så lenge. Nivådifferensieringen har jo vært en hellig ku altfor lenge.

Jeg vil at vi skal starte med allmennlinje på et tidligere tidspunkt (i ungdomskolen) så vi kan  dyrke fram talenter i teretiske fag. Osloskolen gjør  forsøk med dette for enkelte elever.

På samme måte kunne elever starte med sin yrkesutdanning tidligere. 

Kommentar #18

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Eliteskoler

Publisert rundt 6 år siden

Hva som burde ha vært gjort for lenge siden var å opprette skoler med en sterkere teoretisk vektlegging i offentlig regi, kall det gjerne eliteskoler. Egene skoler for fordypning enten i realfag, språk eller humanistiske fag på siden av hva vi kan kalle konvensjonelle skoler. Men politikerne har aldri våget skrittet, og man kan vel frykte for at disse skolene vil tvinge seg frem, men da beklagelig vis som privatskoler. Man kan vel også i ettertid spørre seg om fornuften med å nedlegge realskolene, framhaldskolene og yrkesskolene. Ungdomsskolen har ikke vist seg som noen suksess, men snarere et kaos, med hyppige endringer i struktur og lærerkategorier som ofte står i strid med hverandre ( allmennlærere contra universitetsutdannede). Den gamle realskolen var Cand.Mag/adjunktenes domene, gymnaset lektorenes og grunnskolen allmennlærernes domener, i dag er disse strukturene "brutt opp" og jo flere allmennlærere jo mindre kunnskap, det er den politisk ukorrekte sannheten.

Kommentar #19

Alf Holmelid

5 innlegg  11 kommentarer

Tilbake til fellesskapet

Publisert rundt 6 år siden

Det er interessant å sjå kor store sprik det er i synet på den offentlege skolen. Først fekk eg kritikk for å skrive at skolen skal førebu elevane på arbeidslivet i tillegg til å skape gangs menneske. Så får eg kritikk for å ha lagt for lite vekt på kunnskap. Her er svaret at trivsel i skolen er det beste grunnlaget for læring - på skolen som alle andre stader.

Men det er få som har kommentert utgangspunktet mitt, nemleg at fellesskolen har ein spesiell verdi ved å legge grunnlaget for ein brei samfunnstillit. Knut Rasmussen peikar på at vi får eit fleirkulturelt samfunn som vil skape behov for ulike skolar. Eg meiner tvert i mot at fellesskolen er endå viktigare i eit fleirkulturelt samfunn. Den kan bidra til kjennskap til og tillit mellom ulike grupper. Det er ein viktig føresetnad for å ta vare på vårt opne samfunn med stor samfunnstillit. Spesielle behov for meir religionsundervisning kan eventuelt komme i tillegg til fellesskolen og må ikkje få fortrenge den.

Kommentar #20

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Feilslutning

Publisert rundt 6 år siden

Vi må ha trivsel i skole for at den skal bli bra.

Det er motsatt.

Læring skaper trivsel.

De værste dagen  for en elev er en følese at han ikke har lært noe. 

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3441 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
12 dager siden / 1225 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 959 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
18 dager siden / 883 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
10 dager siden / 815 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
10 dager siden / 627 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
22 dager siden / 561 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 490 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere