Evig liv - må være en nedtur.

​Det er noen ting jeg lurer på når det gjelder kristendom. Selv er jeg ateist, eller som noen liker å kalle det; nonteist eller på godt gammeldags norsk; ugudelig.  Bare så det er avklart hvis det skulle komme til en diskusjon om det.

1. De kristne har et håp om å komme til himmelen og oppnå evig liv. 
2. De som ikke tror skal havne i djevelens klør.

La oss ta punkt en først. Hva er det som er så kjekt med evig liv? Vi mennesker lever 70-90 år sånn omtrentlig. De fleste som dør "gamle og mette  av dage" er stort sett fornøyde med det.  Men tenk om man ikke fikk dø? Tenk om det ingen ende var!  Vi mennesker er glade for forventninger, vi er glade for øyeblikkets opplevelser. Hvis man skulle leve evig er det slutt på både forventninger og øyeblikk. Man skal visstnok bruke  tiden på å lovprise en gud.  Etter en uke eller to, begynner det vel å bli lite interessant å samles for lovprising? Eller hva med andre aktiviteter? Gå en tur som man har gått tusen ganger allerede og kan gå millioner av ganger til? Blir ikke det kjedelig i lengden? 
Muslimene, i alle fall mennene kan visstnok se fram til 70 jomfruer til å muntre seg med. Dog er det ingen som spør jomfruene om hva de synes om ordningen. Men uansett, sett i evighetens perspektiv er 70 et ganske lite tall.
Punkt to.Helvete er jo  et alternativ. Fortsatt ifølge de kristne. Der skal visstnok de havne som ikke liker den abrahamittiske gud, men er mer glad i Lucifer. Hvis du, eller jeg var Lucifer, ville vi ikke sette stor pris på våre tilhengere og gi dem den beste forpleining?   
Det tredje alternativ er ikke nevnt tidligere. Det er vi som overhodet ikke er overbevist om at det eksisterer noen gud. Hverken Odin, Tor, Osiris, Zevs, Jesus, Mithra eller andre. Og som heller ikke ser noen god grunn til å anta at en slik guddom eksisterer. Vi som lever våre liv uten å ha redsel for en dom etter døden. Vi som baserer våre liv på viten og ikke på fantasier. Vi som lever våre liv i glede og undring over naturen og livets små og store gleder. I harmoni, ikke i frykt.