Leif GuIIberg

72

Antisemittisme i fallende trend

Det er ikke noen grunn til å hevde at antisemittisme i Europa er i en stigende trend.

Publisert: 18. aug 2014


Media har for det meste foret oss med påstander om at antisemittismen er på frammarsj, og anskueliggjort dette ved å vise til hendelser hvor jøder er blitt trakassert. Uten særlige motforestillinger har de fleste av oss, undertegnede inklusive, antatt at dette er en riktig gjengivelse av virkeligheten og slik verdens jøder opplever sin egen situasjon.

Vi har sett under siste Gaza-konflikten episoder med hevede bannertekster: "Drep jødene". I Frankrike er forretninger og synagoger blitt utsatt for angrep. I Australia ble en buss med jødiske studenter møtt med tilrop som "Heil Hitler!" etterfulgt av trusler om å kutte over halsen på studentene.

Antisemittisme eksisterer altså.  Og den synes å ha sammenheng med konflikten mellom Israel og palestinerne. Større forekomster av antisemittiske uttrykk fant sted også under operasjonene i 2009 og 2012 for så å avta til konflikten i 2014.   

Men reflekterer dette virkeligheten bak alle påstandene om en stigende antisemittisme?

Det er ihvertfall interessant at Europen Union Agency for Fundamental Rights i Wien  (FRA), som arbeider for at alle EU-borgere skal være sikret fundamentale rettigheter, hvert år publiserer en rapport basert på tall fra de enkelte medlemslands oppgaver samt tilsvarende fra frivillige organisasjoner (NGOs). Basert på disse tall, framgår det at det ikke er noen grunn til å hevde at antisemittisme i Europa er i en stigende trend, selv om det vedgås at grunnlagsmaterialet fra enkelte medlemslamd ikke er fullstendig.

Noen land leverer imidlertid ganske fullstendige tall, og et av disse er Tyskland. Her er tallenes tale klar: Fram til 2011 var det en nedadgående trend i antisemittiske hendelser. Til tross for at man regner med at befolkningen undertiden er blitt med bevisst på å rapportere slik.

I Storbritannia viser tallene at antall hendelser flukterer litt opp og ned i løpet av de siste 10 år. Det samme gjelder Frankrike, som anses for å ha de verste forekomstene av antisemittiske uttrykk.

Nonna Meyer, forkvinne i den franske foreningen for politisk vitenskap og professor ved Centre d'études européennes of Sciences Po (CEE), hever at siden den andre intifada begynte, var det en eksplosjon av antisemittiske uttrykk overfor mennesker man mente var jøder. Slik er det hver gang det oppstår en konflikt i Midt-Østen, hevder Meyer: Antisemittiske uttrykk øker i antall.

Nonna Meyer har forøvrig i en årrekke studert globale  holdninger til jøder og andre minoriteter, og ut fra sitt tallmateriale konkludert med at i Frankrike er jødene den minoritetsgruppe som er mest akseptert. Det samme er tilfellet i Europa, hvor det nå er arabere og muslimer som er minst akseptert.

Men Meyer har også en annen interessant observasjon, nemlig at blant Frankrikes minoriteter er jødene de som frykter for hatkriminalitet mest, selv om tallmaterialet forøvrig ikke tilsier at de har noen grunn til dette, sett i forhold til andre minoriteter som muslimer, romfolk, etc.

I USA, hvor halvparten av verdens jøder bor, ser man også en nedadgående trend. Tallene fra FBI viser dette, men enda mer interessant er at tallene fra Anti-Defamation League (ADL) også viser at antisemittiske uttrykk er i en nedadgående trend. Faktisk en nedgang på 20% i 2013. ADL er som kjent den internasjonale frivillige organisasjonen som fører an kampen mot antisemittisme, samt forsvarer Israel i tykt og tynt.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gunnar Haaland

17 innlegg  137 kommentarer

Akseptert, men likevel truet

Publisert nesten 5 år siden

Takk for et interessant innlegg. Jeg har et par spørsmål:

Ville bildet ditt vært det samme dersom du hadde inkludert f eks Ungarn? Det at jødene i Frankrike er den minoritetsgruppen som er mest akseptert, betyr vel ikke at de ikke kan ha god grunn for å føle seg truet?

Det er fullt mulig å være akseptert av de fleste, men alvorlig truet av noen få (slik jødene i f eks Frankrike er). Og det er fullt mulig å ikke være vel ansett uten dermed å være truet. En undersøkelse blant elever i Oslo-skolen for noen få år siden viste at muslimer har et dårligere image enn jøder, men at jødiske barn er mye mer utsatt for mobbing og trakassering.

Kommentar #2

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

(Mis)bruk av begrepet antisemittisme

Publisert nesten 5 år siden

Fint at Leif GuIIberg tar opp spørsmålet om antisemittisme i Europa. Haaretz publiserte 15. aug. Avraham Burg’s  tekst «It’s not anti-Semitism when you’re lying down with lepers» (Det er ikke antisemittisme når du ligger med spedalske).Jeg har oversatt artikkelen http://www.haaretz.com/opinion/.premium-1.610658

 

 «Ukvalifiserte tilhengere av Israel ville gjøre klokt i å sette spørsmåltegn ved enkelte jøders identifisering med Europas mest nasjonalistiske, fremmedfiendtlig og islamofobiske grupper.

Avraham Burg | 15. aug., 2014

"Denne krigen har sine fordeler; Europa tømmer ut" fortalte en viktig men overflatisk offentlig person meg, og uttrykte dermed sin spesielle sionistiske tilfredshet. "Nok en gang har det blitt bevist at Israel er den eneste løsningen," sa hun og klappet israelere på ryggen, men sårer meg i prosessen.

Min kollega Anshel Pfeffer bekreftet i en tekst på en klok og presis måte hva jeg snakker om. Han siterte Jewish Agencys forman, Natan Sharansky, som profeterte i sionistiske stil. "Vi ser begynnelsen på slutten av jødisk historie i Europa" Bortsett fra typisk hysteri, akseptert demagogi og sionistisk opportunisme, kan jeg ikke forstå at enkelte mennesker ikke kan forstå at denne ligningen har svært få variabler, og alle er kjent.
 
La oss starte med definisjonen. Bruken av det gamle begrepet "antisemittisme i Europa" er tendensiøs, villedende og den bedrar. I de ille gamle dager med anti-semittisme i Europa, fra slu tten av det 19. århundre til 1945, var spørsmålet utelukkende et europeisk et. Til dels stammet dette fra kirkens tradisjoner og en del fra den kraftige økningen av nasjonalistiske ideer som ikke kunne inkludere stammemedlemmer, slike som jøder og Roma.

Ut av dette ble det  født to konspirasjonsteorier; de "bolsjevikiske jødene" og på den ene siden  "de kapitalistiske jødene" som Sions på den andre. Men Vesten, spesielt Europa, har kommet langt i systematisk avvisning av institusjonell anti-semittisme. Grunnleggende demokratiske og humanistiske verdier er blitt dypt innprentet.

Det svært forskjellige hat og baktalelsene i dagens Europa viser at definisjonene ovenfor ikke er oppfylt. Kilden er ikke kristendommen; de fleste av bråkmakerne i Europa er muslimer hvis motiver stammer fra eksterne problemer - kolonialisme, spenning mellom den første og tredje verdener, kirke versus staten, og Midtøsten-konflikten.

Derfor, å bruke begrepet anti-semittisme til å beskrive noe som skjer mellom to semittiske stammer, er å overgi seg til bekvemmelighet og vane. Det er ikke antisemittisme.

Bruk av begrepet er følelsesmessig manipulasjon, det er bruk av Holocaust og den uendelige kreditt til Israel som skal dempe all berettiget kritikk. Dette maler i nyanser av nazismen om alle som motsetter seg Israels urettmessige handlinger. Dessuten har Israel ignorert dette fenomenet i mange år, så det kan ikke klage særlig når folk i Vesten ignorerer det som er hellig for Israel.

I mellomtiden må vi fokusere på Israels rolle i dette oppkomme av hat. La oss være nøyaktig: pøblene, provokatørene, forfølgere og angriperne er bare kriminelle. De er ofte representanter for terrororganisasjoner og nasjoner, høyttalende perifere eller gatekjeltringer som de nasjonale myndighetene må ta et oppgjør med (og gjør).

Men at de er onde gjør ikke oss til rettferdige. At hatkriminalitet mot jøder i Europa har en direkte sammenheng med flammene mellom Jordan og Middelhavet har blitt gjentatte ganger bevist.

Israels bidrag slutter ikke der. Israel hevder stolt at det er det jødiske folks nasjonen; alle andre jøder rundt om i verden er imaginære borgere av dette fjernt Midtøsten-landet, et land som så mange jøder aldri har besøkt. En ekspandering av vold til de virtuelle borgere som Israel har annektert, er naturlig.

Legger man til dette jødiske organisasjoners fulle identifikasjon med enhver israelsk regjering - rett eller tåpelig - har vi den fulle konvergens mellom den israelske front og den jødiske plass. Alle som krever full identifikasjon med Israel fordømmer alle alternativ stemme.

I de siste årene har vi hørt mange jødiske røster favorisere samarbeid med Europas mest nasjonalistiske, fremmedfiendtlig og islamofobiske grupper. Noen av disse gruppene er sanne nazister og nynazister.

Alt dette skjer med oppmuntring fra folk i Israels parlament og regjering, dette ut av trange hensyn som ‘fiende av min fiende er min potensiell venn’. Så de som

Kommentar #3

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Ungarn

Publisert nesten 5 år siden
Gunnar Haaland. Gå til den siterte teksten.


Ville bildet ditt vært det samme dersom du hadde inkludert f eks Ungarn? Det at jødene i Frankrike er den minoritetsgruppen som er mest akseptert, betyr vel ikke at de ikke kan ha god grunn for å føle seg truet?

Partiet Jobbik sørget for at antisemittisme ble et hett tema for ikke så mange år siden i Ungarn. Jeg tror ikke Jobbik lenger anses som den faren partiet engang ble ansett å være. Det kan være at partiet har innsett at antall jøder i Ungarn kun utgjør 1% av befolkningen, og derfor får et troverdighetsproblem hvis de promoterer jødene i landet som en trussel. Folk i åpne samfunn er som kjent ikke dumme, men antisemittiske holdninger fikk en oppsving med det samme Jobbik kom på banen, for deretter å falle.

Som noen kanskje vil huske, kom parlamentsmedlemmet Marton Gyongyosi så sent som i 2012 med et ønske om en oversikt over parlamentsmedlemmer som var jødiske for å sjekke om de muligens utgjorde en sikkerhetsrisiko. Han ba senere om unnskyldning. Ungarn har dessuten hatt to alvorlige økonomiske kriser de siste ti årene, og noen har falt for fristelsen å skylde dette på jødene i landet.

Det er også kjent at noen ungarere, herunder forfatteren Akos Kertesz, har emigrert til Canada og fått oppholdstillatelse der. Hva angår Kertesz, tror jeg personlig dette må ha vært en noe forhastet beslutning.

Det er heller ikke sikkert at brorparten av de 100.000 jødene som finnes i Ungarn føler det på samme måte som rabbiner Baruk Oberlander: "Livet synes å være normalt. Hva angår trygghet, føler jeg meg trygg og tenker meg aldri om før jeg går ut i gaten kl. 23 om kvelden, hvilket er bra." Oberlander er en overlevende etter Holocaust.

Men så er det nå en gang slik at det er ulike årsaker til at man frykter noe. Er frykten begrunnet eller ikke? Slik jeg ser det har ikke jøder noe å frykte i noe europeisk land i dag, episoder til tross. Kanskje dette delvis skyldes at europeerne er blitt noe flinkere til å ta hat-uttrykk mot minoriteter bort med roten?

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
12 dager siden / 5180 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
23 dager siden / 4772 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 2813 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
28 dager siden / 2333 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
7 dager siden / 1889 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
26 dager siden / 1833 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1807 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
4 dager siden / 1607 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
25 dager siden / 1554 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere