Når kommer neste Gaza krig?

Krigen, eller det som mest minner om en massakre, har ikke bidratt til løsning som innebærer fred. Tvert om, den har fungert som en såmaskin for mer hat. Forståelig øker hatet til palestinerne fra de som lever i de områdene i Israel der Hamas sine 3000 raketter har slått ned og drept 3 sivile israelere. Men også, og kanskje ende mer bland palestinere i Gaza som har opplevd at snart 2000 palestinere er drept, 80 – 90 % av dem er sivile, blant dem 400 barn. 900 hus er ødelagt. Minst 12 sykehus er bombet, og fem av dem stengt og der neste 300 000 palestinere er internt fordrevet og må oppholder seg på FN skole (som også bombes). Mye av infrastruktur er ødelagt, og det sees på som en umulighet å bygge opp denne infrastrukturen igjen.

En mulig fred kan ikke etableres uten at en løser de bakenforliggende årsaker til konflikten. En kan ikke opprettholde en blokade av Gaza slik Israel har gjort siden 2006. Etter at det muslimske Broderskapet mistet makten i Egypt for et år siden har alle grenser til Gaza vært stengt. Det er årsaken til at det ble etablert kanskje så mange som 100 tuneller mellom Israel og Gaza. Noen av disse tunellene ble brukt til å smugle ingredienser til bomber som ble sendt mot Israel, men i all hovedsak ble disse tunellene benyttet til å få inn livsnødvendige varer til Gaza. Alle forstå et Gaza som er hermetisk lukket, også fra sjøen, ikke kan overleve uten forsyninger fra omverden. Etter blokaden er arbeidsløsheten skyhøy. Palestineren lever der papirløse og statsløse. Uten mulighet til å reise fra urolighetene, og med mer krig og uro som framtidsutsikt.

På Vestbredden fortsetter den israelske okkupasjon, koloniseringen av okkupert land fortsetter, og ingenting tyder på at Israel vil rive muren som i stride med Haagdomstolen er bygget langs en illegal trase – altså inne på okkupert land.

Israel har nettopp valgt Reuven Rivlin til landets tiende president etter Shimon Peres. Den nye presidenten har i sin karriere ikke lagt skjul på at han drømmer om et større Israel utvidet over alt landområdet mellom Jordan-elva i øst og Middelhavet i vest, og han beskrives som en av de største haukene i Likud og er både erklært motstander av en palestinsk stat og en støttespiller for de israelske bosettingene. Den israelske avisen Haaretz skriver nettopp at Rivlin vil ikke bli Israels president, men Stor-Israels president, og at han vil utnytte sitt presidentembete til å utvide bosettingene på okkupert område.

I Gaza har Hamas hatt makten siden de ble valgt i 2006. Hamas er omstridt i deler av verden, særlig i USA som har definert dem som en terrororganisasjon. Også EU og Israelbetrakter Hamas som en terroristorganisasjon. Hamas står imidlertid ikke på FNs liste over slike organisasjoner.Heller ikke norske myndigheter anser Hamas som en terroristgruppe. Men uansett om Hamas er en terrororganisasjon eller ikke har Hamas iverksatt et fundamentalistisk islamsk regime i Gaza, men et forkvaklet syn på kvinner og på menneskerettigheter. Det ser ut som at Hamas også i denne krigen ikke bidratt tilstrekkelig for beskyttelse av uskyldige, men bruke dem som levende skjold i krigen. Omfanget av dette får vi avvente en FN rapport om.

Blokaden av Gaza har ikke bidratt til at Israel har opplev mer fred og forsoning med sin palestinske naboer, tvert om, blokaden har bidratt til mer hat mot jøder og til mer vold for Israel. Konflikten kan ikke løses militært, det har de 60 årene med okkupasjon vist. Konflikten kan bare løses politisk. For meg som nordlending er det totalt uforståelig at det skal være mer moralsk høyverdig å ta livet av motstandere enn å forhandle med dem. En kan ikke skape fred uten rettferdighet – og rettferdighet må bygge på respekt for folkeretten og menneskeverd. Forhandlinger må innebære at Hamas og Fatah anerkjenner og respekterer en Israelsk stat innenfor grenser som må forhandles fram, men i hovedsak må gå langs den grønne linjen. Ut fra en slik anerkjennelse kan en etablere en to-statsløsning som må innebære at okkupasjonene av Vestbredden opphører, og at illegal bosetting på okkupert område trekkes tilbake, likså må muren legges om, og gå langs anerkjente grenser mellom Palestina og Israel.

Dessverre er jeg pessimist. Israels nye president Reuven Rivlin ser ikke ut til å ble den statsmannen som vil lete etter politiske løsninger, som sin statsminister Benjamin Netanyahu er det bare militære maktmidler de har i verktøykisten sin. En to-statsløsning synes umulig, hat og mistro øker – og en kan frykte at det vil kommen en ny krig i Gaza.

.