Verdidebatt

Israels barn

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fra Koranen:

Israels barn, kom i hu den nåde som Jeg har vist dere, og at Jeg valgte dere fremfor all verden!

Frykt den dag når ingen kan tre i en annens sted, når ingen som taler en annens sak blir godtatt, når ingen løsepenger godtas, når ingen hjelp kan gis.

Disse to versene synes for meg å ha spesiell aktualitet på denne oppstandelsens dag. Opplyste har nå – i innledningen av denne Herrens dag – mulighet til å fornemme den fredelige utgang av versenes innhold. Dette gjelder spesielt for de som ikke fortaper seg fullstendig i vår tids krigshandlinger, lidelser og all sorgen forbundet med forandringenes mangeartede, smertefulle og brutale ubehag, grovt sett innenfor det gamle britiske mandatområdet som i dag utgjør Israel og Palestina. Alt av dagens onder i nevnte område gjelder rier forbundet med fødselen av den endelige enhet og evige fred - som snart vil få sin forløsning i Midtøsten, og få vidtrekkende innflytelse på resten av menneskeheten.

Israelerne er selv, etter mitt skjønn, nå i stand til å utarbeide en plan som ivaretar deres egne og palestinernes interesser. Og det visselig med en utmerket løsning av en byttehandel preget av raushet og gavmildhet til beste for begge parter. Det tilkommer den nåde Israels også nålevende generasjoner er vist at de selv fremskynder arbeidet med en fordelingsplan på fredelig og rettferdig vis. En plan de i dag er fullt ut er kapable til å søke, gjennomarbeide og fremsette.

En ikke ubetydelig grunn til at løsningen ikke kan komme utenfra (slik jeg ser det) er at israelerne og palestinerne selvsagt ikke kan bli påført smertefulle løsninger fra utenforstående. Utenforstående som ingen smerte kjenner ved det som påføres involverte parter av mer eller mindre intensjonelt gode løsninger. Viljen, initiativet så vel som smerten (som de involverte uansett ikke kommer utenom) må komme innenfra, fra israelerne og palestinerne selv, og bli bearbeidet av begge parter til gode broderlige løsninger. Senere vil det tilkomme verdens siviliserte land - bygd opp av folk under betydelig innflytelse fra tidligere tiders hellige skrifter – et ansvar å verne om etterslekten til så vel israelerne som palestinerne. Og det innenfor en avklart, anerkjent og avtalt plan israelerne og palestinerne er blitt enige om seg imellom. Dette kan bare skje ved å nærme seg (uten eller med viten om det) denne dags enhetlige åpenbaring av Guds plan for hele menneskeheten.

Slik jeg ser det er israelerne nå ikke avhengig av all verdens diplomati og muligens mer prestisjefylte løsninger på konflikten fra alle tenkelig engasjerte og innflytelsesrike lands forhandlere, diplomater, politikere, statsmenn etc. Spesielt ikke etter hvert som konflikten tilsynelatende synes å bli mer og mer fastlåst, komplisert og smertefull for berørte og involverte parter for hver dag som går.

Det er ikke noe israelerne og palestinerne ikke vet om konflikten som andre utenforstående makter nå må komme å fortelle dem. En ganske annen sak er at diplomatisk tyngde fra stormakter kan være som ad hoc løsninger på en krigslignende situasjon. Prosessen med fullførelsen og bekjentgjørelsen av israelernes plan kan nok betraktes å ha sin tilmålte tid. Bare relativt få utvalgte israelere - med verdslig og religiøs innflytelse - kan gradvis (og i uforstyrret hemmelighet) - under Guds nåderike innflytelse – allerede ha gjort store fremskritt med en slik plan. Det kan muligens også være relativt nært forestående at en slik plan blir gjort kjent av israelerne.

Jeg er ikke kjent med at israelerne allerede kan være godt i gang med en plan som antydet, En plan som antydet med vidtrekkende betydning for dem selv, palestinerne og verdenssamfunnet ellers. Og som innbefatter gode fordelingsløsninger for byer, landområder og fordums hellige steder som i dag berører mange troende. Steder som fra uminnelige tider og til denne dag har vært forbundet med tilsynelatende uløselige eller fastlåste konflikter.

Innlegget har jeg valgt å skrive i forvissning om at intet annet folk synes å være mer kvalifisert til å utarbeide en fullverdig fordelingsplan for berørte konfliktområder enn israelerne selv. Den sterke part i konflikten. Dette etter den nåde de er gitt ved Guds valg – som vist med versene innledningsvis.

Israelerne har nå mulighet til å overgå fordums sagnomsuste byttehandler av byer og landområder fra kongetiden. Dette med tanke på den religiøse og historiske tilknytning jødene har hatt til gjeldende by(er) - som selvsagt bør bli vurdert å inngå i nevnte byttehandel. Slik sett vil israelernes plan kunne få positiv innflytelse og ringvirkninger også på all verdens andre mindre og til dels forsvinnende små konflikter til sammenligning. Jeg tenker målt mot varigheten og graden av alle vanskeligheter mellom israelerne og palestinerne opp til denne tid.

At israelerne kan komme til å løse vanskelighetene som nevnt - med den smerte alle bør kunne forstå israelerne vil måtte komme til å bearbeide for egen del - vil i etterkant av en slik prosess få såpass omfattende positive ringvirkninger at knapt noe menneske er i stand til å forestille seg disse før det skjer.

Frelsen kommer fra jødene, etter Jesu gjengitte ord. Denne oppstandelsens dags administrative sete for Den enhetlige helligdom, er allerede godt innenfor Israels beskyttelse. Slik sett er profetier om Guds valg av Israels barn fremfor all verden oppfylt. Nå gjenstår bare at nevnte etterkommere – ved det som synes å være pålagt dem alene – oppfyller sin del.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt