Fulltidstjeneste i Guds Rike?

Jeg husker det som om det var i går.

Vi bygget tårn i lufta og veivet med armene fra side til side. Engasjementet var upåklagelig, mens vi sang av full hals:

"Bygge Guds rike!
bygge Guds rike!
Bygge Guds rike her på jord!
Mamma kom og hjelp oss!
Pappa kom og hjelp oss!
Å bygge Guds rike her på jord."

Vi søndagsskoleungene på bedehuset i Askim var engasjerte mens vi sang. Vi ville mye. Selv når vi ikke fullt ut forstod hva vi sang om. I min kristne oppvekst dreide denne enkle sangen seg om å få flere mennesker med til himmelen. Men hva koblingen var mellom dette og Guds rike på jord? Nei, det forstod vi nok mindre av. Men sangen hadde heftige bevegelser, og det var grunn nok til å få oss engasjerte.

Etter hvert som jeg ble eldre, valgte jeg en ingeniørutdannelse. Det passet godt med evner og interesser. Fascinasjonen for dem som i stedet valgte det som ble omtalt som fulltidstjeneste i Guds rike var allikevel alltid til stede. Jeg har alltid hatt en sterk interesse for både teologi og aktivt menighetsarbeid. Disse kameratene mine som ble prester, pastorer og misjonærer hadde valgt en edlere vei. De skulle bygge Guds rike, mens jeg skulle bygge datasystemer. De første systemene jeg bygget skulle holde styr på lagersystemer på Glava-fabrikken i Askim. Dernest fulgte systemer for administrasjon av landets kirkegårder før jeg gikk videre til sikkerhetsgraderte utviklingsoppdrag for Forsvaret og IKT-forskning ved Universitetet i Oslo. Hele veien levde jeg et aktivt kristenliv i kirken og på bedehuset, men på jobben var det vanskelig å videreføre denne identiteten inn i arbeidshverdagen. Jeg var ikke redd for å vitne frimodig om min kristne tro, men dette var allikevel noe som var adskilt fra det arbeidet jeg utførte.Jeg bygget bare for Guds rike når jeg befant meg innenfor bedehusets fire vegger eller når jeg en sjelden gang vitnet for kolleger.

I de kristne avisene leste jeg også fra tid til annen gladsaker om kristne mennesker som hoppet av det sekulære yrkeslivet etter en lang og suksessrik karriere. De valgte endelig å følge kallet og gå over i fulltids tjeneste i Guds rike i sine siste yrkesaktive år. Det var et før og et etter, og det var ingen tvil om at de nå hadde valgt den gode del.

Har Gud et A-lag og et B-lag? Finnes det et A-lag av menighetsansatte og misjonærer som er i fulltids tjeneste for Ham, mens resten av oss skal bli stående og heie? Er vår eneste hensikt å plukke opp regningen etter A-laget? Selv en bankraner kan gi kollekt. Bryr ikke Gud seg om hva vi fyller dagene våre med på arbeidsplassene våre?

Kan det tenkes at Gud kaller oss til alle typer arbeid? Hvis vi skal tro 1. Mosebok 1,27 om at vi er skapt i Guds bilde, Han som er skaperen av himmel og jord, er det ikke da naturlig at vi har talenter i oss til å bygge samfunnet og å skape en tilværelse for våre medmennesker? Er vår tilværelse bare et nødvendig onde, eller reflekterer den, bak syndefallets skrøpelighet, en skapende Gud som ønsker at vi skal ta i bruk disse talentene?

Er verdien til en næringsglivsleder med 1000 ansatte redusert til det han kan gi i kollekt til menigheten? Er en lærer med 25 elever, som følger unge mennesker hver eneste dag i deres mest formative år, kun redusert til det vedkommende kan bidra med på menighetens søndagsskole?

I Det nye testamente kan vi lese om til sammen 132 anledninger hvor Jesus viste seg offentlig. 122 av disse var ute i samfunnet. Jesus fortalte 52 lignelser, og av disse hadde 45 en arbeidslivskontekst. Av 40 overnaturlige hendelser i Apostlenes gjerninger skjedde 39 av disse ute i samfunnet – utenfor synagogens og gudstjenestelivets rammer.

På forsommeren i år, 2014, lanserte jeg en ny bok på Luther Forlag, og du har akkurat lest en bit av innledningen til boka. Boken dreier seg om å være kristen i arbeidslivet og å leve kristne hverdagsliv alle ukas sju dager. Etter en sommer med deltagelse på sommerstevner og lesning av kristne aviser, har det blitt klart for meg at anliggendet er minst like aktuelt som jeg trodde. Det er så vanlig for en del forkynnere og kristenledere å omtale sin hverdag som enten "fulltidstjeneste i Guds Rike" eller "På fulltid i kristen tjeneste". Flere ganger i sommer har jeg også hørt dette holdt opp mot de som IKKE er i kristen fulltidstjeneste (ut fra forkynnerens perspektiver) og som dermed gjør en mindre innsats. Det som kommuniseres er at de som lønnes gjennom fulle stillinger av menighet og misjon, arbeider 100% og overgitt for Guds Rike, mens resten oppmuntres til å bruke de 5%, 10%, 25% de makter. Om de skulle ha en 100% stilling et annet sted i samfunnet, så regnes dette overhode ikke med.

Når jeg skrev boka, var det min drøm å gjenreise arbeidets verdighet og høyere hensikt til Guds opprinnelige hensikt med vårt arbeid. Mange kristne har ikke en identitet av at de er kristne i fulltidstjeneste, og hvis de hører om noe slikt, så tenker de feilaktig at noen mener at de bør vitne og evangelisere mer. Min drøm er at disse får en ny yrkesidentitet og forståelse for sine evner og sin arbeidsplass, og at de med ny frimodighet kan gå ut og tjene den verden som Gud elsker. Gud skapte oss først i sitt bilde til fellesskap med seg selv. Når vi så brøt ut av denne relasjonen ved å velge vår egen vei, valgte Gud å sende seg selv, ved sin sønn, for å bli dømt i vårt sted - til døden. Kjærligheten kan aldri være bundet, og ved Jesu død og oppstandelse er du fri til selv å velge fellesskapet med Far i himmelen. Dette er et valg tilbake til Guds opprinnelige hensikter – fellesskapet med Ham og tjenesten for vår neste. Dette livet er vi kalt til å leve alle ukas sju dager.

Anders Torvill Bjorvand
Forfatter av boka "Bygge Guds Rike - å være kristen på arbeidsplassen", Luther forlag

=============================
Deler av teksten over er tatt fra innledningskapitlet i boka, og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren og forlaget