Hva skal til for at du skal konkludere med at Gud ikke elsker deg?

Med andre ord finnes det et fasitsvar. Nå er det jo strengt tatt ikke sikkert at Gud elsker alle mennesker dersom Gud eksisterer, så la oss holde det enkelt og jobbe ut fra hypotesen om at Gud elsker akkurat deg eller akkurat meg.

Så for at frasen "Gud elsker meg" eller "Gud elsker deg" skal ha noen mening, så må den objektivt sett være sann eller usann. Så hva skal til for å overbevise et menneske om at påstanden om at man er elsket av Gud, er sann eller at den er usann?

For meg som ateist, vil jeg bli overbevist om at Gud elsker meg, dersom Gud overbeviser meg, hevet over enhver mulig tvil, om at han eksisterer. Deretter må han si at han elsker meg, og være villig til å svare på mine spørsmål om det ondes problem, frelse og eventuelt himmel og helvete, hvorfor han skjuler seg for menneskene, og hvordan Guds etikk og moral fungerer. Jeg vil måtte kunne forklare Gud hva jeg legger i ordet "å elske" noen, og hva jeg vil gjøre for de jeg elsker, for å beskytte dem og hjelpe dem der jeg kan, og Gud vil måtte forklare hvordan han beskytter og hjelper meg, eventuelt hvorfor han velger å la være til tross for at han elsker meg.

Hadde Gud kunnet vise seg for meg på en måte jeg kunne oppfatte og tro 100% på (og ikke mistenke at mine opplevelser skyldtes gårsdagens middag var gått ut på dato), og svare på disse spørsmålene på en tilfredsstillende måte, så ville jeg begynt å tro at Gud elsker meg.

Så til deg som per i dag tror at Gud elsker deg (eller at Gud elsker alle oss mennesker): Hvilke reelle eller hypotetiske tenkte opplevelser, beviser, situasjoner, observasjoner eller andre former for data ville kreves for at du ikke lenger skulle tro at Gud eksisterer, evt tro at Gud eksisterer men at han ikke elsker deg/oss?