Rettsstat i sneglefart

Det er ikke meningen at man skal bevege seg i sneglefart i en rettsstat. I artikkel seks i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMD) står det de som begår lovbrudd, har rett til å få sin sak avklart innen rimelig tid. Det samme står det i Grunnlovens paragraf 95.

Praksis er noe annet for tiden. I vinter tapte Skatteetaten saken de hadde anlagt mot gründeren Hans Gude Gudesen som startet Opticom og Fast. Skatt øst hadde da holdt på i elleve år for å påvise at Gudesen var en skattesnyter. Dommen i Oslo tingrett var så knusende at etaten droppet å anke. Gudesen sto fram i mediene og fortalte om hvordan livet blir parkert når en blir anklaget for et skattesnyteri på over hundre millioner kroner og må bruke år av sitt liv på å forsvare seg. Skattejuristen Bettina Banoun som er leder av Advokatforeningens skattelovutvalg, hevdet at «det er noe råtten systemet» og at skatteetaten er preget av en usunn og inkompetent vinner– og fiendekultur.

Frikjent. I ni år har Økokrim etterforsket riggiganten Transocean og tre skatterådgivere. I juli ble alle frikjent av tingretten på samtlige punkter i den største skattesaken i Norge noensinne. «Jeg har hatt dager hvor jeg ikke har orket å gå ut», innrømmet en av de tiltalte, revisor i Ernst & Young, Klaus Klausen, til Dagens Næringsliv (DN). Banoun sier nå at Økokrims måte å kjøre saken på minner om sjikane og psykisk terror. Kristian Siem, som satt i styret i selskapet for noen år siden, hevder at statstjenestemenn opptrer aggressivt og misbruker sin makt.

Økokrim hevder at de bare gjør det samfunnet har satt dem til å gjøre. Behandlingen i tingretten tok ni måneder, i alt 30 advokater var i arbeid og staten ble dømt til å dekke 41 millioner kroner i saksomkostninger fordi de ikke er i nærhetene av å kunne bevise at fem milliarder kroner er unndratt beskatning. Økokrim bestemte seg onsdag for å anke store deler av dommen, og førstestatsadvokat Morten Eriksen legger til at «det er svært alvorlig dersom dommen blir stående».

Joly krever dom. Korrupsjonsjeger og EU-politiker, Eva Joly, mener det er opplagt at vi her har å gjøre med skattesnyteri. Blir ikke de tiltalte dømt, vil Joly endre lovene - og det er nettopp det hun arbeider for. Dagens nasjonale lovgivning holder ikke i forhold til alle smutthullene i lovverket de store internasjonale selskapene vet å utnytte. Det kan være det er her vi er; at domstolene mangler bevis for en fellende dom, men realitetene er at selskapene unndrar seg skatt lovgiverne vil at de skal betale.

Stadig flere lovbrudd strekker seg ut over landets grenser. Kostnadene og tiden det tar å etterforske disse, har eksplodert. Skal behandlingstiden ned, må bevilgningene til politi, påtalemyndigheter og domstoler økes radikalt - eller så må vi redusere antallet lover slik at politiet får færre lovbrudd å beskjeftige seg med.

Politiet har over 40 000 anmeldte saker de ikke har satt sluttstrek for. I slutten av juni fant politimesteren på Romerike, Bjørn Vandvik, ut at det fikk være nok med tre tusen gamle saker liggende på pulten. Ha ga derfor beskjed til folkene sine om konsentrere seg om alvorlige lovbrudd og droppe å etterforske innbrudd, mindre underslag, tyveri, narkotikabruk og slagsmål, blant annet. Statsadvokatene grep imidlertid inn før det ble et politiske lurveleven og opphevet politimesterens beslutning. Når Vandvik kommer fra ferie, har han fått enda flere uløste saker på pulten sin og må late som om han jobber litt med alle tre tusen.

Fengselskø. Den som blir dømt for et lovbrudd, kan måtte stø i kø både vinter og vår for å få plass i fengselet. Noen slipper ut tidligere enn planlagt for å gi plass til andre med større soningspålegg. Mens det er 1000 som står i soningskø her i landet, er det 500 ledige fengselsplasser i Sverige. Justisminister Anders Anundsen er villig til å betale godt for å la svenskene ta hånd om et knippe velvalgte norske fanger. Svenskene vegrer seg. Men hvis Anundsen lokker med at de skal få ta hånd om Petter Northug tre uker for fyllekjøring etter vinterens skirenn er unnagjort, får han i alle fall god oppslutning om ideen sin i svenske medier.