Haakon Brænden

36

Mangler KrF kristelig kraft?

Første gang KrF-grunnleggeren Nils Lavik møtte på Stortinget, var i vårsesjonen 1931. Da var han varamann for Venstre. «Kristelig kraft,» skriver han i dagboken en av de første dagene på tinget, «Mynde, Velde! Er det nokon som eig det no?»

Publisert: 10. jul 2014

Som gammel emissær er han fremmed både for kirkens retorikk og for den sekulære politikkens. Hvordan skal de kristnes følelseskraft trenge inn i det politiske språket; kan det finnes en form for politisk tale som er genuint kristen? «På Stortinget er det smått stell. Ingen som magtar å stiga fram med Kristelig mynde. Ingen!»

Etter at Kristelig Folkeparti ble stiftet høsten 1933, meldte han seg inn der, og 1934 kunne han møte på Stortinget som den første og eneste representant for partiet, valgt fra Hordaland.

KrF klarte i 1990-årene å være en arena både for de tradisjonelle og de mer moderne velgerne, uten at det oppstod en for sterk konflikt. Velgere med ulik forankring levde side om side i KrF i dette tiåret. Den ene velgeren er en tradisjonell KrF-velger med røtter i klassisk kristen samfunnsoppfatning og verdier; en «tradisjonalist». Den andre kan kalles «modernist» med røtter i det sekulære samfunnet, der det moralsk-religiøse er nedtonet, og er opptatt av praktisk politikk.

Tradisjonalisten har et indre bilde av en samfunnsordning som hviler på Grunnlovens kristne verdiparagrafer og på Bibelen, som er den ufeilbarlige Guds Ord, også i moralske spørsmål. Norge er et kristent land, basert på kristne grunnverdier.

Modernisten har en helt annen forståelse av seg selv i forhold til samfunnet. Han eller hun er en individualist som mener at kristne verdier erfaringsmessig gir gode samfunn, og ikke at den kristne tro eller moral skal deles av alle. Det oppfatter seg som åpent og tilpasningsdyktig, og misliker «fundamentalister» - enten de er sekulære, religiøse eller politiske. Det er skeptisk til Staten og alle som utøver makt i samfunnet.

Ved de siste valgene har KrF falt ned til tidenes laveste nivå, antallet kjernevelgere har minket mens nesten alle «modernistene» er borte. Det finnes ingen enkel oppskrift for å øke oppslutningen. En enkel analyse tilsier at det er viktig å finne frem til og holde fast ved det som naturlig forener tradisjonalistene og modernistene. Det som binder tradisjonalisten og modernisten sammen er enighet om de ti bud som gode leveregler for et godt samfunn, samt forventningen om at KrFs tillitsvalgte og folkevalgte bør være praktiserende kristne.

Som velger må man kunne stole på at KrFs tillitsvalgte og folkevalgte har et indre verdikompass å styre etter; kjennetegnet av klokskap, rettferdighet, mot og måtehold i praktisk politikk. Riktig anvendt vil man se at KrF på Stortinget kjemper for at livet skal vernes fra unnfangelse til naturlig død, bekjempe alle inngrep som aktivt avslutter menneskelig liv, beskytte skaperverket mot menneskeskapte ødeleggelser og verne om de svakeste i samfunnet. Kort sagt kjernesakene til KrF.

Usikkerhet om KrFs kjernesaker tiltrekker uønsket negativ oppmerksomhet i media, hvilket dessverre ofte fører til at både tradisjonalister og modernister støtes vekk som velgere. Kampen for fastlegers reservasjonsrett, reversering av ekteskapsloven og endring av abortloven er gode saker for tradisjonalistene, mens kampen for bedre miljø og bærekraftig utvikling er gode saker for modernistene.

Det er lenge siden Nils Laviks tid, men kristelig kraft er det fortsatt behov for i samfunnet og politikken. KrF har muligheten til å være det partiet som best dekker dette behovet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Bra innlegg, Brænden! Jeg er usikker på om KrF klarer å favne begge disse gruppene på én gang. Det vil kreve svært dyktige politikere - noe KrF kanskje har i dag... Hareide er dyktig, men han må gjøre noe med stemmebruk og tøffhet. Han tas ikke seriøst av alle i dag, siden han framstår som litt puslete.

Så er det jo også et spørsmål om KrF faktisk klarer å tekkes begge de nevnte gruppene, modernistene og tradisjonalistene. Jeg er egentlig usikker på om det er mulig, for dersom de skal tekkes disse gruppene må de løfte opp hjertesakene deres mye sterkere enn hva de gjør i dag. Et KrF som skal balansere hensynene til begge disse gruppene, samt balansere mellom å være støtteparti for dagens regjering, samtidig som de ikke brenner alle broer til sentrum og sentrum-venstre, kan fort ende opp i en posisjon der de blir tannløse grå mus. Det er vel kanskje det som gir seg utslag i de siste dagens meningsmålinger.

Kommentar #2

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Haakon Brænden. Gå til den siterte teksten.
KrF har muligheten til å være det partiet som best dekker dette behovet

Ja, det kan du si. Imidlertid ser det ut for at Krf ikke ønsker så mye kristelig krat i sine årer og sin organsisasjon. Det er ikke der pendelen stopper nå. Nå er det helt annen kraft man søker - og slik jeg oppfatter det, er den svært så sekulær.

Kommentar #3

Ragnvald Fladmark

2 innlegg  1395 kommentarer

KrF mangler sikkert kristelig kraft.....

Publisert rundt 5 år siden

Men det er jo andre partier som skulle besitte uendeligheter av kristelig kraft - - De Kristne bl.a.

Joda, de har sikkert rikelig med kristelig kraft, men fremstår som ganske så kraftløse allikevel.

Vil man miste representasjon på stortinget så er det nok veien å¨gå

Kommentar #4

Arne Danielsen

324 innlegg  5691 kommentarer

Interessant

Publisert rundt 5 år siden

Interessant innlegg. God analyse.

Når det kommer til "kristelig kraft," så er jeg imidlertid litt usikker på hva Brænden tenker på. KrF bør ikke og skal ikke være forkynnende eller tale "Kanaans" språk hverken på hjemmesiden, i TV-studio eller fra Stortingets talerstol. Nå tror jeg ikke at Brænden mener det slik. Men det er viktig å verdsliggjøre KrF til et politisk parti og intet annet. Det andre har vi menigheter og trossamfunn til.

Den europeiske kristendemokratiske tradisjonen bør være malen. Dette er rene og maktsøkende politiske partier. "Kristen" i navnet indikerer verdigrunnlaget. Derfra og ut er det realpolitikk og kun det. Vil tro at det også er slik KrF tenker. I den grad de skulle henfalle til ”menighetsaktiviteter,” bør de snarest korrigere seg selv. Ellers blir det smått stelt med modernister. Og jeg tror vel også at tradisjonistene synes at det er best slik – i alle fall når de får tenkt seg om.  

Enig med Brænden i at partiets kjernesaker er viktige, slik som "kjempe for at livet skal vernes fra unnfangelse til naturlig død, bekjempe alle inngrep som aktivt avslutter menneskelig liv, beskytte skaperverket mot menneskeskapte ødeleggelser og verne om de svakeste i samfunnet."

Er imidlertid ikke enig i at "kampen for bedre miljø og bærekraftig utvikling" er nok for modernistene. Det blir for slapt – på et vis. Og dessuten er dette typisk "de gode ønsker sak" som alle tilbyr. Vet ikke om noe parti som ikke har miljø og bærekraft i sine programmer – og festtaler. Dersom programmet kun dreier seg om kristne verdier og miljø, vil KrF være et lite særinteresseparti i overskuelig framtid.

Næringspolitikk høres kapitalistisk og liberalistisk ut. Slik rammer stereotypene et av de aller viktigste politikkområdene i et moderne samfunn. En god næringspolitikk er det eneste som vil kunne bære og gi mulighet for å videreføre det velferdssamfunnet som vi har i dag – også i en framtid både uten petroleumsvirksomhet. God næringsutvikling, entreprenørskap og verdiskapning er grunnleggende avhenging av kvalitativt god utdanning og forskning på høyt nivå – og ikke minst gir det nødvendig arbeid og inntekt til familiene. Næringspolitikk er altså både sosialpolitikk, utdanningspolitikk og familiepolitikk som definitivt er viktige KrF-saker.

I det hele tatt; næringsvirksomhet, entreprenørskap og verdiskapning er en grunnleggende og avgjørende forsutning for i det hele tatt å kunne drive med politikk. Politikk er både å ville og å velge. Uten verdiskapning, som gir økonomisk handlingsrom, er det ikke nå velge i mellom, ingenting å prioritere, mens nye tanker og visjoner ville bli liggende på bunnen av tenketanken. Da er det i så fall bare viljen tilbake, og den kommer man ikke langt med, spesielt ikke i politikken.

Ser at KrF nå profilerer seg som et landsbruksparti. Selv om det aldri blir mulig å konkurrere med Sp på dette området, er det greit å være landbruksvikar, avløser for bygdepartiet ettersom de nå er ute av regjeringskontorene. Selv om KrF ikke vil bli et alternativ til Sp på dette politikkområdet, er det et skritt i en riktig retning. Nå kan det jo hende at vikariatet kan bli så langvarig at det etter hvert kan gå over til en fast stilling, men det vil tiden vise.

Dersom også KrF utviklet en god og aktiv næringspolitikk, gjerne med haugiansk inspirasjon der aktivt entreprenørsk, samarbeid, nøysomhet og gleden over å skape er drivkreftene, kunne det faktisk bli et spennende alternativ på næringspolitikkområdet.

De verdimessig mest typeiske KrF-sakene, miljø og bærekraft og næringspolitikk med en egen KrF-touch, ville gjør partiet til et mer helhetlig parti, det ville definitivt appellere til modernistene – og det ville stå midt i den europeiske kristendemokratiske partitradisjonen.

Spanande, tykje eg.

Kommentar #5

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Da er det i så fall bare viljen tilbake, og den kommer man ikke langt med, spesielt ikke i politikken

Det er i dette området jeg oppfatter  at den "kristelige" kraften kunne ha vært. Visst trenger en vilje og standhaftighet for å få gjennomført både idèer og tiltak. Men uten visjoner og en bærende tanke, et fundament, blir det tungt. Og muligens også tomt - etter en stund.

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 3517 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
17 dager siden / 2498 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
29 dager siden / 2477 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 2081 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1856 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
14 dager siden / 1690 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
2 dager siden / 1654 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
rundt 1 måned siden / 1525 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere