Verdidebatt

Sliten og lei

Hvorfor skulle jeg bli sliten av at noen bygger en mur i Oslo? Innrømmer at det er noe spesielt. Det er måten Kirkelig Kulturverksted bygger den på som gjør meg sliten. Sliten og lei.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg blir sliten av Den norske kirke, dens biskoper og dens underorganisasjoner. Opplever at den er i ferd med å slutte å være kirke, og at dens viktigste oppgave i stedet er å forfekte de rette holdningene, holdninger som ikke primært har noe med kristen nestekjærlighet og genuin humansime å gjøre, men som er de aksepterte holdningene – i viss kretser. Blir trøtt av at den kirken jeg er medlem av åpenbart synes det viktigste er å være en slags tidsriktig institusjon ved å kaste seg på enhver form for politisk korrekthet og å forfekte de vedtatte sannhetene. En kirke skal i sin natur ikke være tidsriktig. Den skal være tidløs.

Man må gjerne mene noe om Israel-Palestinakonflikten. Ja, som kirke er det naturligvis både viktig og riktig å være opptatt av den urett som begås, av all urett som begås. At det begås urett i denne aktuelle konflikten (som i alle konflikter) er et faktum. Og at Israel som okkupasjonsmakt bærer det tyngste ansvaret, er det heller ingen tvil om. Det eneste som er feil med den pågående mur-demonstrasjonen i Oslo, er at det tilsynelatende er den eneste. Det er dette overfokuset på én eneste konflikt, mens verden ellers står i brann. Dette vanvittige fokuset er ekstremt i sin intensitet, og i all sin ensidighet og ikke minst rørende og naive enøydhet.

Når får vi se en installasjon med rester av en nedbrent kirkevegg på plenen utenfor Kulturkirken Jacob? Det hadde vært en passende eye-opener som kunne sette søkelyset på de hundretusener av forfulgt og brutalt fordrevne kristne – spesielt i den muslimske verden. Når får vi se et sunnrevet demokratisymbol på plenen utenfor Kulturkirken Jacob? Det kunne sette søkelyset på alle de undertrykkende regimene i verden som nekter frihet og menneskerettigheter for millioner av mennesker hvorav titusener fengsles, tortureres og drepes. Og når får vi se en installasjon med brente skolebøker på den samme plenen? Det kunne vært en markant støtte til millioner av jenter som nektes utdanning – spesielt i den muslimske verden, hvorav mange blir trakassert og angrepet, slik som den tapre pakistanske jenta Malala.

Mens verden står i brann, er kirken her til lands i hovedsak opptatt av meningsdannernes og meningsbærernes vedtatte sannheter, som også i hovedsak er venstresidens saker. Beklager å si det, men det blir litt puslet når det hele koker ned til oljeboring, likekjønnet vigsel, tiggerforbud, støtte til norske muslimer som blir krenket av ytringsfrihet – og naturligvis Israel. Det er i grunnen det hele, mens verden altså er full av djevelskap, undertrykking og myrderier.

Leste forøvrig i skrivende stund på NRK.no at to millioner mennesker i Mosul i Irak, som er inntatt av ISIL (de med kalifatet), er uten mat, medisiner og drivstoff. To millioner!!! Vi kan bare tenke oss hvilket helvete (bokstavelig talt) disse menneskene og andre millioner irakere i de sentrale og nordlige og delene av landet lever under for tiden. ISIL er så voldelige og så grusomme at Al Qaida ikke vil ha noe med dem å gjøre. Det sier ikke lite – i hvert for en del av oss, men er usikker på om det gjør inntrykk på en del andre. Og skulle det finnes igjen noen kristne i disse områdene… Fred være med deres minne.

Kirken pusler med sitt, og den strever. Den strever med å bli kvitt sine følgere, de som faktisk går i kirken og som stiller opp i menighetene. En skal ikke se bort i fra at alt strevet vil gi resultater. Og så virker det som at de satser på at undrenes tid ikke er forbi. Når Audun Lysbakken, Marie Simonsen, Johan Galtung, Trond Ali Lindstad og Lars Gule vurderer å melde seg inn, vil det være et tegn på at de har gjort noe riktig, at de har lykkes med sine bestrebelser. Vil tro at de nevnte alle rede har et godt øye om ikke annet til Kirkelig Kulturverksted. Det er åpenbart slik Kirken ønsker å bygge sin framtid.

Vi kan bære over med det rørende, om enn introverte engasjementet for enkelte utvalgte saker. Greit nok. Hadde det ikke vært for den tilsynelatende likegyldigheten og den totale mangelen på engasjement for det som virkelig betyr noe. Vi ønsker oss en kirke med rak rygg som først og fremst vil være kirke – og ikke noe annet. Men til gjengjeld er dette mer enn godt nok. Det ville innbære omsorg for sine troende følgere, men også for de som ikke tror og for de som lider urett. Slik den framstår, er kirken ikke opptatt av sine troende følgere og i liten grad av de som ikke tror. Det eneste som betyr noe og som den til gjengjeld har betydelig omsorg for, er en liten og selektiv gruppe blant de lidende, eventuelt "lidende." På den annen side får disse massiv støtte. Dette er ikke så lett å forstå – for oss andre. Og så lider Kirken av en totalt misforstått inkluderingsiver – muligens av frykt for ikke å framstå som tidsriktig og i pakt med tidsånden. Den tidløse kirken er åpenbart ikke lenger i tiden.

PS. Jo da, Kirken og dens organisasjoner er opptatt av og driver også med andre saker og prosjekter. Antakelig hadde det vært bedre og mer fornuftig å satse enda mer på disse, og ikke stadig profilere seg høyt på saker som enten er fullstendig uforståelige, høyst kontroversielle eller også som skaper til dels betydelig teologisk strid. Det disse sakene har til felles er at noen av dem kan framstå som spesialtilpasset for det som er akseptert og ”vedtatt” som viktige i et helt annet perspektiv enn kirkens. Det kan se ut til at valgene som tas gjøres av engstlige rævdiltere. Avslutningsvis er det viktig å slå fast at engasjement i Israel-Palestinakonflikten ikke er teologisk problematisk. Men det har noe med proporsjoner, perspektiver og det nevnte mainstream meningstyranniet å gjøre. Og da er det i så fall ikke imponerende.

I anledning Kirkelig Kulturverksted sitt altoppslukende engasjement for muren på plenen foran Kulturkirken Jacob, og kampen mot den tyranniske og undertrykkende staten Israel, vises her til epistlene Checkpoint og The newsroom.

.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt