Verdidebatt

Klær til besvær

Reell kvinnefrigjøring har alltid vært forbundet med økonomisk uavhengighet. Det gjelder for Fatima like mye som det i sin tid gjaldt for Nora. Om de går med korsett eller slør har ingenting med deres grad av frigjorthet å gjøre.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For kort tid siden ble det kjent at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har slått fast at forbud mot bruk av slør og heldekkende plagg på offentlige steder ikke er noe brudd på hverken religions- eller ytringsfrihet. Frankrike - og alle andre land som har innført eller ønsker å innføre et slikt forbud - har med andre ord sitt på det tørre. Det er bare å flerre burkaen av pripne kvinner som ikke vil (eller får lov til å) flashe pupper og lår - som en slags hån mot deres egoistiske fedre, brødre og ektemenn som ikke vil dele synet av yndighetene med all verdens (grådige) blikk.

På en måte er det bra at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg ikke vil knytte menneskerettigheter til bestemte klesplagg. Menneskerettigheter bør være mer grunnleggende enn som så. Det viktigste er å ha funksjonelle klær, som gir beskyttelse mot kulde, varme, regn eller sandstorm. På den annen side er det betenkelig at islamofobiske stater bruker kjennelsen til å nekte muslimske kvinner å gå med heldekkende plagg. Man hykler en slags solidaritet med kvinners rettigheter mens man egentlig er livredd for hva (hvilke våpen) som kan befinne seg under burkaen. Hva med hensynet til kvinner som av egen fri vilje ønsker å dekke seg til? Burde ikke samfunnet være opptatt av viktigere ting enn klær?

Forbudet bringer tankene mine tibake til Inger Lise Andersens (senere Rypdal) hit fra 1968: «Fru Johnsen» (Harper Valley PTA), som omhandler hykleri og dobbeltmoral i trangsynte religiøse miljøer. Fru Johnsen «slo i hjel tilsynet for høy moral» med en «skjørtekant som er nærmere den himmel dere (hyklerne) aldri kommer til». På 1960- og 1970-tallet provoserte kvinner den offentlige moral med miniskjørt, manglende bh og nakne bryst på strendene. Senere har trenden, hva kvinnemote angår, beveget seg mot mer og mer avkledd (hvem husker vel ikke diskusjonen rundt de utringede «magegenserne» - hvorvidt skolene skulle kunne forby klær som avslørte mer enn de dekket til - og bikinioverdeler for smårollinger; seksualisering av småjenter) - helt til Fatima for noen få år tilbake dukket opp på Grønland i Oslo, iført heldekkende burka. Da ble det plutselig voldsomt viktig at man til enhver tid må kunne vise hvem man er. Kan man ikke bare be alle, slik man gjør i Frankrike, om å gå med id på seg? Så får klespolitiet heller be alle tilslørte kvinner om å lette på sløret, slik at de kan få konstatert at ansiktet er i overensstemmelse med bildet på id-kortet.

Burkamotstanderne skyver hensynet til kvinnen selv foran seg. Det er kvinnediskriminerende å (måtte) gå med heldekkende plagg i Norge. Sløret er forbundet med kvinneundertrykkelse, tvangsekteskap, lemlestelse av kjønnsorganer og det som verre er. Tror man virkelig at dersom man fratar kvinner deres burka, så blir de umidelbart forvandlet til frigjorte og likestilte kvinner? Hadde jeg vært ung og født inn i et muslimsk miljø, ville jeg ha blitt så provosert av forbudet mot heldekkende plagg at jeg hadde iført meg et på flekken, selv om jeg hadde vært erklært ateist. Religiøse forbud virker ofte mot sin hensikt. Historisk sett viser forbud seg å fremprovosere holdninger og handlinger som ellers kunne ha vært unngått. I England, under Elizabeth I, var katolikkene i utgangspunktet beredt på først og fremst å være gode engelske borgere. Men så utstedte den romerske paven en fatwa som påbød alle gode katolikker å forsøke å få tatt livet av kjetteren på den engelske trone. Dermed ble det synonymt med høyforræderi å være katolikk i England. Dette førte til mye unødvendig tortur, lemlestelse og henrettelse av mennesker som ikke ville avsi seg sin tro. Tenk om paven ikke hadde provosert Elizabeth I på denne måten? Tenk om man bare hadde latt mennesker få leve i fred og dyrke de guder man tror på?

Statistisk sett har vi i Norge nå tall på hva som virker, dersom vi virkelig ønsker at unge jenter, født i muslimske miljøer, skal kunne bli like frigjorte og likestilte som sine øvrige medsøstre. Det gjelder bl a heving av alder for inngåelse av ekteskap med utlendinger og krav om egen inntekt (med nedre grense) hva angår den norske ektefellen. Tallene viser at jentene gifter seg senere enn hva de gjorde for bare noen år siden. Det gir mulighet for lengre (fullført) utdannelse, yrkeserfaring og større grad av modenhet og selvstendighet. Reell kvinnefrigjøring har alltid vært forbundet med økonomisk uavhengighet. Det gjelder for Fatima like mye som det i sin tid gjaldt for Nora. Om de går med korsett eller slør har ingenting med deres grad av frigjorthet å gjøre. Vi skal heller ikke glemme at også muslimske gutter blir utsatt for giftepress og regelrett tvang. Det til tross for at han går kledd som en hvilken som helst norsk unggutt og nyter langt større grad av frihet enn sine søstre.

Dersom jeg virkelig hadde ønsket å tilsløre min identitet, kunne jeg bare ha valgt finlandshette (som faktisk ikke er forbudt), klovne- eller julenissedrakt. Det har ikke vært snakk om å forby hverken julenisser - selv om utgangspunktet for julenissen også må sies å være religiøst betinget - eller klovner, så forbudet mot heldekkende plagg og slør synes direkte rettet mot muslimsk religiøs praksis. (En liten digresjon: Hva med heldekkende brudeslør; vil det også komme innunder en lov mot heldekkende plagg?) Mer snedig er det likevel å iføre seg parykk, sminke, fargete kontaktlinser og et par kroppsjusterende innlegg under stakken. Hvem kan i så fall vite at jeg ikke er meg, dersom jeg ikke vekker oppsikt?

Når det gjelder offentlige institusjoner, slik som skoler, universiteter, rettssaler, samt private domener, som etter mitt syn bør få kunne holde snevrere grenser enn lovens videste forstand, stiller saken seg annerledes. Det vil være svært vanskelig å undervise og kommunisere med en burkakledd figur. Her vil det ha en praktisk hensikt å kunne lese ansiktsuttrykk og mimikk. Det har det ikke når det gjelder tilfeldige personer på gaten, i bybildet, på tur i Nordmarka. En lærer trenger ikke noe generelt burkaforbud for å kunne be eventuelle burkakledde elever å ta dem av seg. Det gjør enkelte lærere i dag når det gjelder caps og andre hodeplagg. De tillater ikke slike i timen, da det fra gammelt av er blitt oppfattet som dårlig folkeskikk, i hvert fall når det gjelder gutter og menn, å beholde lua eller hatten på innendørs. Slikt kan altså regulere seg selv, uten hjelp av nasjonale påbud og forbud. Vi kommer langt bare med funksjonalitet og hva som til enhver tid ansees for å være god folkeskikk. Det vil være ille, synes jeg, dersom regjeringspartiene (H og Frp), som alltid har snakket om å kvitte samfunnet med unødvendige (og dustete) lover, skal vise seg som de to partiene som pådrar Norge et unødvendig klesforbud. Hvis så skjer, får vi håpe at hijab og burka blir vår generasjons nisselue og binders i knapphullet.

marita.synnestvedt@gmail.com

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt