Alexander Tymczuk

4    4

Skjebnetid for de ortodokse kirkene i øst…?

Metropolitt i den ukrainske ortodokse kirke, Volodymyr Sabodan, gikk bort tidlig lørdag morgen. Hans bortgang kan endre det kirkepolitiske kartet i øst.

Publisert: 5. jul 2014 / 509 visninger.

Den ukrainske patriotismen som Putin ufrivillig har vekket til live i Ukraina, kan vise seg å få alvorlige konsekvenser for den russiske ortodokse kirke og patriarken i Moskva. Begivenhetene som har utspilt seg i Ukraina de siste månedene kan føre til en sammenslåing av de tre ukrainske ortodokse kirkene, noe som vil bety at den russiske ortodokse kirke mister sin innflytelse over den største av de tre ortodokse kirkene i Ukraina, og dermed også sin ledende posisjon i den ortodokse verden. Et slikt brudd vil antageligvis føre til en identitetskrise i den russiske ortodokse kirke, da en vesentlig del av de østlige ortodokse kirkenes historiske identitet er knyttet til Kyiv Rus, som ble kristnet av Volodymyr den store i 988.

 

Én ukrainsk ortodoks kirke?

 

Siden oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, har tre ortodokse kirker og en gresk-katolsk kirke utgjort de største kirkesamfunnene i Ukraina. Den største av de ortodokse kirkene, den ukrainske ortodokse kirke – Moskva-patriarkatet (UOK-MP), har nære bånd til den russiske ortodokse kirke (ROK) og patriarken i Moskva, selv om UOK-MP fikk autonom status under ROK i 1992.

 

Det har lenge vært et ønske, da spesielt politisk, om å slå sammen de tre ortodokse kirkene i Ukraina. Personstrider mellom de øverste kirkelederne i de ulike kirkene har imidlertid satt en stopper for alle forsøk på sammenslåing. Det er allikevel ikke utenkelig at dagens konflikt mellom Ukraina og Russland vil vise seg å bli næringstilskuddet som avslutter en pågående modningsprosess for en selvstendig ukrainsk ortodokse kirke. Den russiske sosiologen og historikeren Nikolaj Mitrokhin påpeker at det siden oransjerevolusjonen i 2004 har utviklet seg en majoritet i UOK-MP, både blant biskoper og troende, som ønsker en sivilisert skilsmisse med ROK.

 

De ukrainske ortodokse kirkene står samlet mot russisk aggresjon

 

Alle de ulike kirkesamfunn i Ukraina har vært synlige og aktive deltakere i de siste måneders hendelser i Ukraina. UOK-KP støttet aktivt opp om demonstrasjonene i Kyiv, og åpnet sine kirker for sårede og kalde demonstranter. UOK-MP har likeledes offisielt tatt avstand fra hvordan den forrige regjeringen og ekspresident Janukovitsj håndterte demonstrasjonene i Kyiv som endte i et blodbad i slutten av februar i år. Synoden i UOK-MP har vært tydelig på at kirken tar avstand fra krav om føderalisme av Ukraina.

 

Videre har både UOK-KP og UOK-MP støttet de ukrainske militære styrkene økonomisk og moralsk. De ortodokse kirkene er også selv blitt offer for urolighetene. Blant annet har en ukrainsk ortodoks prest blitt drept av separatister ved en veisperring i Dontesk fylke.

 

Patriark Kirill og den russiske ortodokse kirke

 

Hvordan forholder patriark Kirill seg til det som nå utspiller seg i Ukraina? Patriarken blir av mange sett på, og er blitt kritisert for å være en tro støttespiller for Putin og regjeringen. Før presidentvalget i 2012 refererte patriark Kirill således til tiden etter at Putin kom til makten som et ’Guds mirakel’. Pussy Riots opptreden i Frelseren Kristus-katedralen i februar 2012 var en protest mot de nære båndene mellom ROK og president Putin.

 

Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at patriark Kirill nå balanserer på en slakkline. På den ene side er han og ROK vesentlige støttespillere for president Putin, og patriark Kirill vil nok nødig si imot presidenten. På den side, dersom patriarken uttrykker uforbeholden støtte for Putins nåværende Ukraina-politikk, vil han gjøre seg svært upopulær blant flertallet av ukrainske ortodokse, inkludert medlemmer i UOK-MP. Dette vil i neste omgang kunne føre til at lederskapet i UOK-MP blir tvunget til å ta avstand fra patriarken i Moskva.

 

Nikolai Mitrokhin bemerket således i etterkant av overtakelsesseremonien av Krim 18. mars, at patriark Kirills fravær fra seremonien var påtakelig. Geistlige representanter fra de fleste andre trosretninger i Russland var til stede under seremonien, men ikke patriark Kirill. (Metropolitt Juvenal av Krutitsy og Kolomna representerte den russiske ortodokse kirke). Ingen offisiell forklaring har blitt gitt for patriarkens fravær, men Mitrokhin mener den eneste rimelige forklaringen er nettopp dilemmaet patriarken nå står midt oppe i: En for tydelig og åpenlys støtte til Putins aggresjon overfor Ukraina vil føre ROK inn i kirkens mest alvorlige situasjon det siste halve århundret, nemlig muligheten for å miste innflytelsen over den ukrainske delen av Moskva-patriarkatet.

 

”Den russiske verden” (Ruskyj mir)

 

Patriark Kirill og ROK har en vesentlig rolle som støttespillere for Putin, ved å gi Putins prosjekt en slags moralsk legitimitet. Putins prosjekt sammenfaller da også i stor grad med verdensbildet slik det fremstår for patriark Kirill. Både president Putin og patriark Kirill snakker således om den ’russiske verden’ (’Russky mir’), som omfatter hele den russiske ortodokse befolkningen i vid forstand, også utenfor Russlands grenser.

 

I 2000 vedtok bisperådet i ROK blant annet at ”Den russiske kirkes jurisdiksjon skal inkludere personer av ortodoks tro som bor på det kanoniske territoriet av den russiske ortodokse kirke i Russland, Ukraina, Hviterussland, Moldova, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, Tadsjikistan, Turkmenistan, Usbekistan og Estland, samt ortodokse kristne som bor i andre land og som frivillig tilslutter seg denne jurisdiksjonen”. En slik definisjon av kirkens kanoniske territorium er del av en større maktkamp. I følge den amerikanske ortodokse presten og forskeren Daniel P. Payne er ROK og patriarkatet i Konstantinopel i en krig om sjeler når det gjelder kanonisk territorium.

 

Denne krigen om ortodokse sjeler gjennom utvidede definisjoner av kanoniske interesseområder er til syvende og sist en kamp om makt og innflytelse i den ortodokse verden. Nesten halvparten av alle kirkegjeld som er tilknyttet patriarken i Moskva ligger i Ukraina. Brutte bånd mellom ROK og UOK-MP vil derfor bety at patriarken i Moskva mister sin maktposisjon som leder av den største kirken i den ortodokse verden. Et brudd vil også bety at den russiske ortodokse kirke blir ekskludert fra det historiske området av Kyiv Rus, den østlige ortodoksiens vugge.

 

Vil det ortodokse verdenskartet nå bli endret?

 

Patriark Kirill har tydelig vist at han ikke er interessert i å miste sin innflytelse over UOK-MP. I motsetning til sin forgjenger patriark Aleksej II, så har patriark Kirill besøkt Ukraina årlig, og til og med i de vestukrainske fylkene, der patriark Aleksej ikke ville sette sine ben. Videre avholder patriark Kirill årlig ett av den hellige synodes møter i Kyiv. Hvorvidt patriark Kirills økte oppmerksomhet mot den ukrainske ortodokse kirke veier opp for hans unnfallenhet overfor Putins Ukraina-politikk, er imidlertid lite trolig. En eventuell sammenslåing av de ukrainske ortodokse kirkene og løsrivelse fra ROK vil mest sannsynlig skje uavhengig av hva patriarken i Moskva måtte gjøre for å prøve å beholde sin innflytelse over UOK-MP.

 

Situasjonen er også kritisk for UOK-MP. For det første har metropolitt Volodymyr (Sabodan) ligget alvorlig syk siden februar i år, og har blitt midlertidig erstattet av Metropolitt Onufry (Berezovsky). Hans bortgang i morges vil føre til endringer i ledelsen i UOK-MP, men hvilken betydning dette maktskifte vil få, gjenstår å se. Videre kan kirkens sterke bånd til ROK, dersom forholdet mellom Ukraina og Russland forblir fiendtlig eller forverres, føre til et folkelig krav i Ukraina om at UOK-MP bryter med ROK. Biskop Afanasij av Luhansk (UOK-KP) har således uttalt at en sammenslåing må komme ’nedenfra’: ”Vår kirke har hatt en dialog med UOK-MP med tanke på sammenslåing i flere år, og flere ganger har en kommisjon blitt opprettet, men alt dette har foregått ’ovenfra’. Det har imidlertid ikke ført frem til noe. Initiativet må komme ’nedenfra’. Når befolkningen ønsker en sammenslåing, så har ikke patriarkene noe valg, fordi kirken er med befolkningen, og befolkningens ønske er kirkens lov”.

 

En kirke med folketomme gudstjenester er ikke en levedyktig kirke, og den avgjørende faktoren i en eventuell sammenslåing og løsrivelse av de ukrainske ortodokse kirkene er først og fremst de ortodokse troende selv. Selv om UOK-MP er den største kirken hva gjelder antall prestegjeld, viste en meningsmåling fra 2006 at flest ortodokse troende, det vil si 30 prosent, følte seg nærmere knyttet til UOK-KP. Deretter fulgte ikke-troende (26 prosent), og så UOK-MP (20 prosent). Videre viste meningsmålingen at 31 prosent av de spurte mente den ortodokse kirke i Ukraina bør være samlet under UOK-KP. Kun 11 prosent mente at den ukrainske ortodokse kirke bør ligge under ROK.

 

Andrei Kuraev, diakon i ROK, skriver således at UOK-MP allerede er tapt for patriarken i Moskva. Han trekker frem meningsmålinger som viser at presteskapet i UOK-MP ønsker å opprettholde relasjonen til ROK kun for ikke å havne i et juridisk og kanonisk vakuum. Relasjonen mellom UOK-MP og ROK, sett fra ukrainsk side, har altså ingenting med broderkjærlighet eller opprettholdelse av en ’russisk verden’ å gjøre, men først og fremst kanoniske normer. Kuraev hevder at majoriteten av prestene i UOK-MP er villige til å bryte båndene til ROK dersom patriarken i Konstantinopel gir kirken deres kanonisk ’dekning’. Bartholomeos I av Konstantinopel uttalte til Deutsche Welle i midten av mai i år at ideen om en sammenslåing av de ukranske ortodokse kirkene fortsatt er en aktuell problemstilling: ”Vi kommer ikke til å la den saken ligge. En gjenopprettelse av et ukrainsk ortodoks fellesskap er en plikt for det universelle patriarkatet og hele den ortodokse verden".

 

Den ukrainske religionsviteren Andrij Jurasj mener imidlertid at UOK-MP kan bli splittet, som en følge av at en minoritet av biskopene i UOK-MP har et totalt annerledes syn på kirkens fremtid enn majoriteten. Han mener at de fleste av biskopene i UOK-MP er for autokefali, eller i det minste en styrket uavhengighet, mens en mindre andel av biskopene, representert ved metropolitt Ahafanhel (Savina) av Odesa, har uttalt at de vil gå direkte inn under ROK dersom det blir på tale å løsrive UOK-MP, for så å tilnærme seg UOK-KP. Jurasj hevder at rundt 10 biskoper støtter Ahafanhel i hans syn. Et slikt scenario, der UOK-MP splitter seg i to deler, der den ene delen slår seg sammen med UOK-KP og UAOK, mens den andre delen blir bestående av kirkesamfunn direkte underlagt ROK, er ikke usannsynlig. Nikolai Mitrokhin hevder at mellom fem og ti prosent av de ortodokse kirkesamfunnene i Ukraina kan velge å gå inn under ROK.

 

Hvorvidt vi vil se en drastisk endring i det ortodokse kirkepolitiske kartet i den nærmeste fremtid er vanskelig å si. Det skal nok mye til for at UOK-MP skal rokke ved et mangeårig kirkelig fellesskap med ROK, for så å havne i en situasjon hvor kirkens kanoniske status er uavklart. Men kan hende har de siste måneders begivenheter vært begynnelsen på en prosess som vil gi UOK-KP en mer reell forhandlingsposisjon for en sammenslåing. UOK-KP har da også på ny tatt opp spørsmålet om sammenslåing i en henvendelse til UOK-MP, og en kommisjon ble opprettet av UOK-MP, UOK-KP og UAOK i slutten av februar i år, for å rede grunnen for en sammenslåing av de tre kirkene.

For en fullstendig versjon av denne teksten, se maidan.no

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asgeir Remø kommenterte på
Ramadan
14 minutter siden / 565 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
28 minutter siden / 1047 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
29 minutter siden / 11986 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
30 minutter siden / 1017 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
42 minutter siden / 1017 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 1047 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11986 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 851 visninger
Frode Meland kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 1047 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11986 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Gud i matematikken - Del IV av ?
rundt 1 time siden / 239 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 173 visninger
Les flere