Asfalt mellom ørene

I sin iver etter å reformere lovverket har regjeringen Solberg fremsatt det ene lovendringsforslaget mer pussig enn det andre. Sist ut i rekken av slike «pussigheter» er justisminister Anders Anundsens (Frp) forsett (trussel) om å se på alle landets 50- og 60-soner. Vi snakker om fartsgrenser. Som han selv har uttrykt det: Det tar altfor lang tid å komme gjennom disse sonene. Vi må se på hvordan vi kan få satt opp fartsgrensene.

Det er som å høre en mann fra en annen planet snakke. Har ikke Norges justisminister noen form for trafikal opplæring? Vet han ikke at 50- og 60-sonene er kommet i stand med tanke på dem som bor der - og som skal kunne leve og ferdes uten nødvendigvis å måtte sette livet på spill - ikke med tanke på dem som bare skal dra forbi.

Det handler om prioritering. Og i dagens Norge burde vi ha kommet forbi det at bilen skal settes foran absolutt alt, også hensyn til liv og helse. En ting er å diskutere hastigheter på motorveier. Kanskje betyr det ikke så mye om vi kjører i 100 eller 120. Men noe annet er fartsgrensene langs veier som skal deles med lokale bilister, syklister og fotgjengere. Da bør (skal) hensynet til de mykeste trafikantene gå foran alle dem som bare vil dra forbi, helst så raskt som mulig.

Vi vet at fart dreper. Jo høyere fart, desto større sannsynlighet for død og/eller alvorlige skader. Jeg husker hvilket ramaskrik det lød fra gjennomfartsbilister, da fartsgrensen ble satt ned fra 50 km/t til 30 km/t i villaveiene som fungerte som avlastningsveier for trafikken langs hovedferdselsårene inn til Oslo. I tillegg ble de forsynt med humper, for riktig å avskrekke bilister fra å koste på. Det er ca 30 år siden.

I dag tar vi vel 30-sonene i villastrøkene som en selvfølge. Det er også blitt en større aksept for å prioritere myke trafikanter foran bilbrukere. Miljømessig og sunnhetsmessig er det også mye å hente på å finne alternative løsninger til privatbilismen. Derfor er det trist at Norge nå har fått en justisminister som synes å ha asfalt mellom ørene og fri fart i blikket.

Marita.synnestvedt@gmail.com