Peter Eide Walseth

38

Kontantstøtten bør få avløsning

Det viktigste spørsmålet vi kan stille i familiepolitikken er hvordan samfunnet kan ivareta småbarnsfamilienes valgfrihet og fleksibilitet. I 1998 var kontantstøtten et godt svar. I 2014 trenger vi nye svar.

Publisert: 28. jun 2014

Da KrF var pådriver for innføring av kontantstøtten løste man flere utfordringer. De som ikke fikk barnehageplass fikk støtte til barnepass, foreldre fikk mulighet til å prioritere tid med barna sine og mange fikk økt sin valgfrihet. Dagens familier har behov for å få bedre ordninger for å kombinere arbeids- og familieliv. Kontantstøtten bør avskaffes og ressursene settes inn på å skape et inkluderende arbeidsliv som gjør det mulig å både stå i jobb og ha bedre tid til barn.

For meg har valgfriheten alltid vært det beste argumentet for å bevare kontantstøtten. Å gi reell mulighet til at foreldre kan velge å være litt lengre hjemme med egne barn har vært en viktig verdi. Som mennesker er vi mer enn rene produksjonsenheter og samfunnsøkonomiske faktorer som bidrar positivt eller negativt til nasjonalregnskapet. Å prioritere 1,2 milliarder kroner (2013) til kontantstøtten er å prioritere valgfrihet for de få. Tre av fire velger barnehage for sine barn. De voksne i familien er i jobb, enten etter eget ønske eller fordi det er en økonomisk nødvendighet. KrF bør jobbe for et fleksibelt arbeidsliv, med mulighet for større tilpasning til foreldre med små barn. I vårt partiprogram står det: ”For småbarnsforeldre som ønsker å arbeide fulltid, er det avgjørende at arbeidsgiver legger til rette for fleksibilitet på arbeidsplassen… KrF vil derfor gjøre hverdagen enklere ved over tid å utvide foreldrepermisjonen til 68 uker (16 måneder) og gjøre den mer fleksibel slik at uttak av permisjonstiden kan fordeles helt frem til barnet er ti år.”

KrF bør ta initiativ til en reform som sikrer større fleksibilitet og mer tid for familier med foreldre i jobb. Da prioriteres valgfrihet for alle og tid sammen med foreldrene for alle barn, ikke bare for de som har mor eller far hjemme. Dette kan skje gjennom en omlegging av foreldrepermisjonen, eller gjennom mer fleksibel arbeidstid og kortere arbeidsdager. Målet må være å øke muligheten for foreldre til å kombinere arbeid og familie.

Familiepolitikken må henge sammen med arbeidslivspolitikken. Det er liten tvil om at Norge har behov for å utnytte all den arbeidskraftreserven vi har. Både ønsket og uønsket deltid er store utfordringer for mange i arbeidslivet, spesielt kvinner. Jeg tror ikke kontantstøtten bedrer situasjonen. Vi må innse at kontantstøtten svekker kvinners tilknytning til arbeidslivet. Dersom samfunnet legger bedre til rette for kombinasjonen familie og arbeid vil det redusere den ønskede deltiden. Det vil igjen gjøre det lettere for arbeidsgiver å tilby flere heltidsstillinger. Der kontantstøtten er passiviserende i sin natur vil fleksible permisjonsordninger kunne virke aktiviserende.

Et moderne velferdssamfunn bør ha rom for at vi kan prioritere både karriere og familie. Det bør være mulig å ha en raus arbeidslivspolitikk som legger til rette for at kvinner og menn har mulighet til å velge et liv med jobb og familie uten at det ene går ut over det andre. Målet om tid til barna, fleksibilitet og valgfrihet kan bli bedre ivaretatt gjennom permisjonsordninger i arbeidslivet enn gjennom kontantstøtten. Derfor trenger kontantstøtten avløsning av nye ordninger for det moderne arbeids- og familielivet. Det kan sikre valgfrihet for alle.

Kontantstøtten er ikke fasit-svaret. KrF har nøkkelen til nye løsninger i eget program, men for å få plass til morgendagens løsninger for de mange familiene som trenger dem, må man også være villig til å prioritere bort gårsdagens løsninger for de få.

Peter Eide Walseth

Fylkesvaraordfører og gruppeleder

KrF i Nordland

Dette innlegget er å finne på trykk i Vårt Land 28. juni 2014. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torry Unsgaard

5 innlegg  496 kommentarer

Kontantstøtten er en rimelig løsning

Publisert rundt 5 år siden
Peter Eide Walseth. Gå til den siterte teksten.
Å prioritere 1,2 milliarder kroner (2013) til kontantstøtten er å prioritere valgfrihet for de få.

Nyere forskning har vist at mange ettåringer i heltids barnehage får økt stress. De langsiktige helsemessige konsekvenser av dette er usikre. Det er derfor viktig å gi barna mulighet for gradvis tilpasning til barnehagelivet. Her er kontantstøtte et rimelig og godt virkemiddel. Mer fleksible permisjonsordninger kan også bidra, men jeg kan ikke se at dette kan erstatte kontantstøtten.

At stadig færre velger kontantstøtte har sin forklaring. En ettåring i heltids barnehage koster ca 240 000 kr i året. Ca 200 000 kr av dette subsidieres av staten. Tallene har jeg fra Telemarksforskning.

Dersom foreldrene selv sørger for barnepass for sin ettåring, får de maksimalt 46 515 kr/år i kontantstøtte. Dette vil øke til 66 000 kr 1. august i år.

Valg av heltids barnehage i stedet for egenpass, gir dermed ca 4 ganger så stor offentlig støtte. Staten bruker med andre ord sterke økonomiske virkemidler for å få alle ettåringer i barnehage. Dette er etter min oppfatning en tvilsom politikk.

I tiden etter 1998 var forholdet et annet. Da var kontantstøtten mer på størrelse med barnehagesubsidien.

Jeg mener derfor at det fortsatt bør være god KrF-politikk å øke kontantstøtten for de minste barna. Lengre lønnet permisjon vil være en dyrere ordning. Mulighet til lengre ulønnet permisjon vil være bra, men ikke attraktivt nok uten kontantstøtte i tillegg.

Kommentar #2

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Peter Eide Walseth. Gå til den siterte teksten.
. Det er liten tvil om at Norge har behov for å utnytte all den arbeidskraftreserven vi har.

Du store! Dette var nytt, hvor i alle dager har trådstarter dette fra? Når dette er tvilsomt faller også meste av den videre argumentasjonen om en slags arbeidslinje også.

Kommentar #3

Leif Lohne

13 innlegg  354 kommentarer

Kontantstøtten bør økes.

Publisert rundt 5 år siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.
At stadig færre velger kontantstøtte har sin forklaring. En ettåring i heltids barnehage koster ca 240 000 kr i året. Ca 200 000 kr av dette subsidieres av staten. Tallene har jeg fra Telemarksforskning. Dersom foreldrene selv sørger for barnepass for sin ettåring, får de maksimalt 46 515 kr/år i kontantstøtte. Dette vil øke til 66 000 kr 1. august i år. Valg av heltids barnehage i stedet for egenpass, gir dermed ca 4 ganger så stor offentlig støtte. Staten bruker med andre ord sterke økonomiske virkemidler for å få alle ettåringer i barnehage. Dette er etter min oppfatning en tvilsom politikk.

Denne gang er jeg 100% enig med Unsgård.

Alle vil tjene på å øke kontantstøtten, ikke minst staten. Men det viktigste er at barnet i de mest avgjørende årene av sin oppvekst får være sammen med sine foreldre og først og fremst moren - som står barnet nærmest da. Det skaper den beste rammen, atmosfæren og tryggheten for barnet som får et bedre og mere robust grunnlag for senere år i barnehage og skole. Moren slipper å få dårlig samvittighet når hun må ofte sin tid til fordel for økonomi og karriere i steden for å ivareta den viktigste oppgaven som fins på denne jord, nemlig det å leve ut morsrollen overfor barnet i dets første leveår.

Kontantstøtten bør være så høy at ikke foreldrene taper økonomisk på å tilgodese barnets ve og vel i de første to årene avdets oppvekst. Det vil heller ikke staten tape på. Tvert i mot. Samfunnet vil styrkes sammen med familien. Det blir også mindre press på barnehagene. Hvem taper så på det? Bedriften moren jobber i? Neppe. Da bør man i så fall søke å få mere fleksible arbeidsørdninger for alle de det gjelder, nemlig småbarnsforeldrene.

Kommentar #4

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

De som trenger kontantstøtten mest er de som ikke kan velge barnehage som et reelt alternativ.

Jobber man om natten, jobber turnus eller har en annen jobb som ikke er i barnehagenes åpningstid så er barnehage ikke et alternativ. Flytter man, og ikke vet før 1. mars hvor man skal flytte, kan man bli stående uten barnehageplass frem til neste opptak. Fyller barnet 1. år etter 1. oktober har du ikke automatisk rett på barnehageplass. KrF burde kjempe for at også de som ikke er A4 og bor på samme sted, jobber 8-16 og har levert alle papirer før 1. mars, også har rett på støtte.

Psykologisk forskning har i lang tid vist at barns tilknytning er viktig fra barnet er 7mnd til det er ca 18mnd. Dersom noen ønsker å la barnas tilknytningsbehov så forran egen karriære og være hjemme med barna frem til de er 2år (og i allefall 18mnd), burde det være et helt legitimt valg, og etter min mening et valg som fortjener heder og ære.

Jeg har selv mottat kontantstøtte, og har vanskelig for å se at kontantstøtten i seg selv svekker kvinner tilknytning til arbeidslivet. At flere kvinner enn menn bruker et tilbud eller en støtteordning gjør ikke nødvendigvis ordningen kjønnsdiskriminerende. Vesentlig flere jenter enn gutter bruker helsesøster på skolen, og går da glipp av viktig undervisningstid - men å avskaffe et frivillig tilbud som helsesøeter, eller kontantstøtte, fordi grupperepresentasjonen er ujevn mener jeg er et dårlig argument.

Det er dypt urettferdig at de som får barnehageplass kan ha full jobb og får indirekte støtte, mens de som ikke får barnehageplass må lage egne fleksible løsninger som ofte blir svært dyre. Nå har vi full barnehagedekning, og da er denne problematikken glemt. Likevel, noen få faller utenfor, og kontantstøtten er viktig for disse få.

Dersom KrF klarer å kjempe igjennom flere barnehageopptak pr år (minst to) vil kun få ende opp uten barnehagetilbud mer enn et halvt år, men selv 6mnd kan være lenge og dyrt å være uten full jobb, selv med kontantstøtte.

Jeg mener at flere burde lytte til psykologene, og at 18mnd (som i Sverige) er et bra tidspunkt  for oppstart i barnehage. Å øke støtten eller på annen måte oppfordre om at flere er hjemme i 18mnd mener jeg er klok forebygging - mens f.eks. å utvide kontantstøtten til å gjelde 3-åringer mener jeg det mangler gode argumenter for.

Walseth bør derfor konkretisere hva slags "omlegging av foreldrepermisjonen" som skal kunne erstatte kontantstøtten før han går inn for å fjerne den. 18mnd permisjon er et alternativ, men er dyrt. Flere opptak og/eller Barnehage-overdekning løser ikke geografiske utfordringer i småkommuner og ivaretar ikke barns tilknytningsbehov.

De rødgrønne lot kontantstøtten være, tross at de hadde lovet å fjerne den, i mangel på et bedre alternativ. Oppgaven til Walseth om å finne noe bedre, og få flertall for det, er derfor stor. Frem til den tid vil jeg gjerne beholde kontantstøtten.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere