Mellom jurister, prester og rosa vibratorer

I går fikk jeg et kors, et rosa kors. Det var en gave fra Human-Etisk Forbund. De er også på Europride og i år markedsfører de blant annet humanistisk gravferd. På standen viser de fram ei rosa kiste - men den hadde blitt levert med et kors, og det kunne de altså ikke ha på sin stand. Derfor sendte de en representant bort til Kirken på Pride med en liten gave. Godt naboskap er viktig på festival!

Europride er en av de større festivalene som foregår i Oslo i år. Arrangørene venter 40 000 besøkende på festivalområdet på Rådhusplassen. På åpningsdagen i går var det tjukt av folk, og utover kvelden knapt en sitteplass å oppdrive. Det er ca. 60 forskjellige utstillere, og mangfoldet er stort.

Her står vi. Til venstre for bildekanten står jurister og andre fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, og til høyre står sexleketøyprodusenten Laid. Bak fotografens rygg ligger jentebaren SO. I midten står prester fra Den norske kirke og tilbyr lystenning og bønn. I går var det mange som husket oss fra i fjor. Bønnetreet ble fylt opp mye raskere. Folk ber for hverandre, for familien sin og fellesskapet på festivalen.

Men i år er det større innrykk på festivalen fra andre europeiske land, siden Oslo i år er vertskap for Europride, og det er ikke alle bønnene som er lesbare for meg. Lystenning, kors og prestesnipper er dog symboler som går på tvers av språk. Mens en del nordmenn er vant til at kirke og religion er noe som er et annet sted, noe som bare er på julaften eller når noen dør, har mange besøkende fra katolske områder en mer intuitiv tilnærming til kirkestedet vårt. Klart det skal tennes et lys.

Når jeg står midt i standsgata og ser på kirkens sted mellom alle de andre organisasjonene og institusjonene klarer jeg ikke å bestemme meg for om kirken bryter med rekka eller bare utfyller den. Men det er i alle fall et sted å plassere det religiøse - et sted Human-Etisk Forbund kan kvitte seg med korset sitt og veit at det blir tatt godt vare på. Et sted det kan tennes lys uten at det er flaut og rart, og et sted du kan hviske noen ord i øret til en prest med taushetsplikt.