Folkerettslig navlebeskuelse

I 1999 mente nåværende statsråd ved Statsministerens kontor Vidar Helgesen at NATOs krig mot Jugoslavia var i strid med folkeretten. I dag vil han ikke svare på om han mener det samme, men han skriver følgende i en epost som svar på mitt spørsmål: «Det går ikke an - heller ikke folkerettslig - å sammenligne NATO-intervensjonen i Kosovo med den russiske annekteringen av Krim.»

Selvfølgelig er anneksjon annerledes fra det å gå til krig som Norge og våre NATO allierte har gjort flere ganger siden slutten av den kalde krigen. Spørsmålet er imidlertid hva som er det alvorligere bruddet på folkeretten, en anneksjon av et landområde etter en folkeavstemning eller drepe mange mennesker for å installere et nytt regime i et land, alternativt etablere nye stater?

Retorikk. I en situasjon hvor regjeringen bruker meget sterk retorikk mot Russland for deres folkerettsbrudd, er det interessant å merke seg at regjeringen ikke er villig til å se på sine egne folkerettsbrudd.

For de som kritiserer Russland er det nyttig å se på hvordan Norge har brutt folkeretten, først mot Jugoslavia i 1999, så mot Afghanistan i 2001 med et tvilsomt FN-mandat. Norge, under forsvarsminister Kristin Krohn Devold, besluttet å støtte USA og Storbritannia med Arthur-radarer i krigen mot Irak i 2003 for å lokalisere irakisk artilleri.

I 2011 gikk Norge langt utover mandatet med å beskytte sivile, og de var med på å legge forholdene til rette for regimeskifte, stikk i strid med FN resolusjonen. NRK Brennpunkt har med dokumentaren «De gode bombene» gitt et godt bilde av hvordan vi gikk til krig uten at Stortinget var samlet og kun ved hjelp av SMS fra utenriksministeren.

Tungvekter. En bok som ikke har fått så mye oppmerksomhet som den fortjener er tungvekteren Ståle Eskelands De mest alvorlige forbrytelser fra 2011. I dagens situasjon er denne boken meget aktuell med presise og gode juridiske betraktninger. Denne boken burde være obligatorisk å lese for alle politikere som uttaler seg offentlig om folkerettsbrudd.

Men tilbake til Vidar Helgesen. I Eskelands bok kan vi lese at han i 1999 var forsker på Institutt for forsvarstudier. Helgesen skrev da artikkelen «Kosovo og folkeretten» som forsker på Institutt for forsvarsstudier, en solid juridisk analyse av spørsmålet om det fantes et folkerettslig grunnlag for angrepet på Jugoslavia.

Helgesen konkluderte følgende på om krigen mot Jugoslavia var i pakt med folkeretten: «Jeg er kommet til at et slikt grunnlag ikke finnes verken i FN-pakten eller i folkerettslig sedvane. Det er heller ikke grunnlag for å si at intervensjonen har skapt ny folkerett.»

Trist. Mange andre tunge juridiske eksperter har også gitt uttalelser om hvordan krigen mot Jugoslavia var i strid med folkeretten. I sin bok trekker Eskeland frem Bruno Simma, professor i folkerett ved Universitetet i München og dommer i Den internasjonale domstolen siden 2003. Før Norge gikk til krig mot Jugoslavia, leste den norske regjeringen artikkelen hvor Simma konkluderte med at det at NATOs trussel om flyangrep mot det tidligere Jugoslavia ikke var autorisert av Sikkerhetsrådet, verken direkte eller indirekte, ikke var i samsvar med FN-charteret.

Det er trist at Norge har en så endimensjonal holdning til folkeretten, men det er kanskje enklere å kritisere sine nye fiender i Russland enn å ha et kritisk søkelys på sine egne folkerettsbrudd?