Kristin Clemet

73

Kronprinsparets valg

Skal vi ha en skolepolitikk som gir alle familier en mulighet til å velge, eller om vi skal ha en politikk som bare gjør det mulig for rike familier å velge - slik vi nå ser at kronprinsparet gjør?

Publisert: 19. jun 2014

Martin Kolberg og hans parti har, i likhet med alle de andre partiene på Stortinget, medansvar for at vi har den opplæringsloven vi har i Norge. 

Av den fremkommer det at vi ikke har skoleplikt i Norge - men opplæringsplikt, og at denne opplæringsplikten kan fylles på ulike, men likeverdige måter.

Man kan, slik de fleste gjør, gå på en offentlig skole.

Men kan, slik noen få gjør, gå på en offentlig finansiert privatskole (også kalt friskole eller frittstående skole).

Man kan, slik noen ytterst få gjør, ha hjemmeundervisning.

Og man kan, slik også noen veldig få gjør, gå på en privat finansiert privatskole.

Kronprins Haakon Magnus og prinsesse Märtha Louise gikk på offentlig skole og på en privatskole som mottar offentlig støtte, nemlig Kristelig Gymnasium i Oslo.  Og nå velger altså kronprinsparet én privatfinansiert privatskole og en offentlig finansiert privatskole forsine barn.

Kronprinsparet benytter seg dermed av nøyaktig de samme rettighetene som alle andre foreldre har i Norge, og som ingen partier, meg bekjent, har prøvd å ta fra oss. Vi har, i henhold til FNs menneskerettserklæring, rett til å velge opplæring for våre barn. Og vi har, i henhold til norsk lov, rett til å velge hvordan vi vil fylle opplæringsplikten. Det er, med respekt å melde, mer enn underlig at man skal få kjeft av landets folkevalgte, fordi man benytter seg av de soleklare rettighetene man har i henhold til norsk lov. 

Til Aftenposten i dag uttaler kronprinsessen det som burde være selvsagt: "Vi må som foreldre gjøre de valgene vi mener er best for akkurat våre barn." Det har hun og kronprinsen rett til å gjøre, og det har også alle andre foreldre rett til.

Karin og Thorvald Stoltenberg valgte for eksempel å la lille Jens begynne på en privat skole. Jonas Gahr Støre og Marit Slagsvold valgte å la to av tre barn gå på en privat skole. Selv har jeg en sønn som har gått tre år på en privat skole og en datter som har gått seks år på en privatskole. Vi tilhører altså det lille mindretallet som, i noen år, har valgt en alternativ skole for våre barn.

Har vi gjort det fordi vi, slik enkelte politikere omtaler det, ville melde oss ut av fellesskapet? 

Selvsagt ikke. 

Det er umulig å vite hvilke beveggrunner de enkelte foreldre har. Kanhende er de sterke tilhengere av at barna skal undervises etter en spesiell pedagogikk, at de skal få en noe mer religiøst basert opplæring, at de skal få gå på en skole som ligger nærmere hjemmet, at de skal få gå sammen med venner eller familie, eller at de skal få et miljøskifte de trenger, f.eks. fordi de ikke trives på skolen eller blir plaget. Et annet motiv kan være et ønske om at barna skal lære mer av en spesiell ferdighet - f.eks. språk eller idrett.

Motivene kan altså være mange, og ingen har rett til å avkreve foreldre svar på så personlige spørsmål. Men bare foreldrene kjenner sine barn fullt ut, og derfor er det også de som er best skikket til å fatte slike beslutninger på vegne av sine barn.

Men: Det er gjort litt forskning på dette, og det vanligste motivet viser seg å være noe helt annet enn privatskolemotstanderne tror. Det vanligste motivet er et ønske om et mer heterogent elevmiljø enn man ofte finner på den offentlige nærskolen,

Kronprinsparet selv har gitt uttrykk for at et av deres motiver er at prinsesse Ingrid Alexandra skal få undervisning på engelsk. Det får enkelte i pressen til å spørre om ikke engelskundervisningen i den offentlige grunnskolen er god nok - men det er en avsporing. I norsk skole er engelsk et fag - på en internasjonal skole er det selve undervisningsspråket. Og det er jo opplagt at en som undervises på engelsk, tysk eller fransk, vil bli bedre i disse språkene enn en som bare har det som fremmedspråk i en ellers norskbasert skole. Og jeg syns ikke det virker så dumt: Det må være en stor fordel for et medlem av kongefamilien å beherske andre språk enn norsk.

Når det er sagt, kan vi likevel ikke vite om det også finnes andre grunner til at kronprinsparets barn skal skifte skole - for det kan selvsagt også finnes grunner som de hverken kan eller vil fortelle oss andre om.

Kronprinsparets beslutning bidrar likevel til å belyse et viktig politisk poeng:

Det er utenkelig at man kan forby mennesker å velge en alternativ skole for sine barn, dersom de ønsker det. Stadig flere vil dessuten ha økonomiske muligheter til å gjøre det, fordi vi blir stadig mer velstående. Mange vil prioritere god utdanning til sine barn fremfor annet forbruk, og det er jo grunnleggende sett positivt. Et tegn i tiden er f.eks. at mange ansetter privatlærere og spanderer ekstraundervisning ved siden av den undervisningen barna får på skolen.

Men nettopp når dette er scenariet - at stadig flere har råd til og ønske om å betale for god utdanning - er det viktig å hindre at dette blir en mulighet bare for de rike. Og det er her politikken kommer inn: Jo mer restriktiv privatskolelov vi har - dvs. jo vanskeligere det er for private skoler å få offentlig støtte - jo flere rene privatskoler vil vi få. Kronprinsparet sender nå ett av barna til en skole de aller fleste har råd til (nemlig en privatskole med offentlig støtte) - og ett av barna til en skole svært mange ikke har råd til (nemlig en privatskole uten offentlig støtte).

Trond Giske, som vanligvis er veldig mot å liberalisere privatskoleloven, slik at flere privatskoler kan motta offentlig støtte, sier i en kommentar til kronprinsparets avgjørelse at det er lang tradisjon for å ha internasjonale skoler i det norske skolesystemet - men her hopper han bukk over et vesentlig poeng: Inntil 2003 var alle internasjonale skoler rene private skoler, som ikke kunne få offentlig støtte, bl.a. fordi Arbeiderpartiet var imot å gi dem offentlig støtte. Etter 2003, da Bondevik II-regjeringen liberaliserte loven, kan de selv velge om de vil ha slik støtte - og dermed leve opp til de krav som stilles til slike skoler - eller om de vil forbli rene private skoler. De fleste internasjonale skolene er nå privatskoler med offentlig støtte - mens den kronprinsparet har valgt, har forblitt helt privat.

Det er selvsagt legitimt å diskutere "signalvirkningen" av den beslutningen kronprinsparet har tatt. De har god råd, og de har valgt en dyrere løsning enn andre kan velge. Men slik er det jo med kongefamilier: De har dyrere kjoler og finere biler, og de bor som regel på et slott. 

Det viktige er imidlertid dette: 

Kronprinsparets beslutning anskueliggjør at ulike familier har ulike behov, også når det gjelder skoler. Og selv om ikke alle familier kan sammenlignes med kronprinsfamilien, er det noe som er felles: Barn er forskjellige, og det er foreldrene som kjenner sine barn best, og som har ansvaret for å velge skole for sine barn.

Spørsmålet er om vi skal ha en skolepolitikk som gir alle familier en mulighet til å velge, eller om vi skal ha en politikk som bare gjør det mulig for rike familier å velge - slik vi nå ser at kronprinsparet gjør.

FØRST PUBLISERT PÅ MIN EGEN BLOGG. LAGT UT HER PÅ REDAKSJONENS INITIATIV - JEG SELV HAR BEGRENSET ANLEDNING TIL Å FØLGE OPP DEBATT.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Helst bare de rike

Publisert nesten 6 år siden
Kristin Clemet. Gå til den siterte teksten.
Spørsmålet er om vi skal ha en skolepolitikk som gir alle familier en mulighet til å velge, eller om vi skal ha en politikk som bare gjør det mulig for rike familier å velge

For det kan bli uhorvelig dyrt om alle skal kunne velge og det offentlige betale. I dag kan jo de rike velge om de ønsker det, men det man ser er jo at veldig få er villige til å betale det det koster. Som trådstarter påpeker er ikke privatskoler forbudt i dette landet, man kan starte en og betale for den når man måtte ønske det.

Like fullt er det tydeligvis bare en slik skole i Norge og den har sin misjon da den betjener utlendinger som midlertidig er bosatt i Norge. Uten dem ville det neppe vært noen slik skole. 

IB programmet den private skolen tilbyr i videregående løp har man også på en del offentlige skoler i Norge men til en brøkdel av prisen.

Så la nå de rike betale for seg om de ønsker noe fremfor å innføre dyre løsninger slik at de rike kan slippe å betale for det de ønsker seg fordi alle andre også får den samme goden.

For vi bør vel ikke glemme at det er ufattelig mage flere av de som ikke er rike og ser man på personskatten i dette landet er det nok fortsatt slik at det ikke er de rike som bidrar med mest penger inn i felleskassen.  

Kommentar #2

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
ikke er de rike som bidrar med mest penger inn i felleskassen.

Touchè!!

Kommentar #3

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Hva med distriktene?

Publisert nesten 6 år siden
Kristin Clemet. Gå til den siterte teksten.
Spørsmålet er om vi skal ha en skolepolitikk som gir alle familier en mulighet til å velge, eller om vi skal ha en politikk som bare gjør det mulig for rike familier å velge - slik vi nå ser at kronprinsparet gjør.

I følge kunnskapsministeren får ikke Oslo internasjonale skole statsstøtte fordi de ikke vil ha det. De kunne fått, om de hadde søkt etter dagens gjeldende retningslinjer. Dette vil gjort foreldrebetalingen langt lavere og gitt ikke fullt så bemidlede familier mulighet til å ha barna sine der. Ny friskolelov vil altså ikke ha noen betydning for akkurat denne skolen.

Som forelder på bygda er jeg imidlertid bekymret for at vi med nye lov skal få mindre valgfrihet enn foreldre i byene. På den ene siden legges det stadig ned offentlige skoler i distrikts-Norge. I vår kommune er det bare en grunnskole igjen. For ett år siden var det 4. Dersom en samlet helthetsvurdering skal legges til grunn for oppstart av nye skoler der hensynet til den offentlige skolen er av stor vekt, blir det vanskelig å etablere nye skoler i bygde-Norge. Vi rammes derfor dobbelt hardt: På den ene side færre offentlige skoler. På den annen side vanskelig å etablere nye fordi det selvfølgelig vil ramme den offentlige skolen i kraft av mindre pengeutbetalinger.

Kommentar #4

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Clemets agenda

Publisert nesten 6 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
I følge kunnskapsministeren får ikke Oslo internasjonale skole statsstøtte fordi de ikke vil ha det.

Nettopp, og her er du ved poenget. Med å ikke ta imot støtte sikrer man seg at elevene i det store og hele kommer fra samfunnets øvre sjikt, med andre ord vi snakker om en skole for privilegerte eller rettere, kondisjonerte.

Det er faktisk dette som gjør saken til gjenstand for en ideologisk debatt, og ikke minst en debatt om monarkiets fremtid her i landet. Det kan virke som om kongehuset distanserer seg fra folket, men det bør de være varsomme med, for i motsetning til andre land er kongehuset i sin tid valgt av folket (1905), og hviler således på folkesuverenitetsprinsippet.

Derfor blir det således å utvise forakt for folket når man vil distansere seg fra nettopp det folket på hvis tilslutning deres posisjon hviler på.

Liberalisten Clemets argumenter faller på sin lette gjennomskuelighet, Clemets agenda er som "mikrofonstativ" og propagandist for samfunnets privilegerte lag.

Kommentar #5

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Barn på privatfinansierte privatskoler belaster ikke skolebudsjettet, så skattebetalere som velger slike skoler lar alle pengene "bli igjen" i det offentlige. Offentlig finansierte privatskoler er billigere for de private, men koster 85% av en offentlig skoleplass for det offentlige.

Villeman Vinje (i Civita) hevder i at de som tjener over en million bidrar like mye til felleskassen som alle med inntekt under 400000 (2,4mill personer). Hvor grensen for rikdom går må altså defineres for å kunne si at det "ikke er de rike som bidrar med mest penger inn i felleskassen." (De mellom 400000 og 1 mill nevnes forøvrig ikke - og jeg mistenker at det er med vilje.)

Jeg ønsker en sterk offentlig skole, og jeg tror den blir bedre av at også "rike" elever går der, men jeg mener det er helt feil å anklage noen for ikke "å bidra" dersom de velger dyre private løsninger i stedet for å bruke offentlige midler.

Har folk råd og lyst, så la dem betale - for jeg er overbevist om at kommunen trenger de pengene de sparer på at noen velger privatfinansierte skoler.

Kommentar #6

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Og hvem betaler ?

Publisert nesten 6 år siden
Markus Westermoen. Gå til den siterte teksten.
Jeg ønsker en sterk offentlig skole, og jeg tror den blir bedre av at også "rike" elever går der, men jeg mener det er helt feil å anklage noen for ikke "å bidra" dersom de velger dyre private løsninger i stedet for å bruke offentlige midler.

Har folk råd og lyst, så la dem betale - for jeg er overbevist om at kommunen trenger de pengene de sparer på at noen velger privatfinansierte skoler.

Og hvem betaler monarkenes apanasje ? Jo det folket de vil distansere seg fra !

Kommentar #7

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Civita neppe veldig troverdige

Publisert nesten 6 år siden
Markus Westermoen. Gå til den siterte teksten.
Villeman Vinje (i Civita) hevder

Det er en tenketank tuftet på en ideologi og man skal ta veldig mye av det de kommer med med en meget stor klype salt.

Oljeinntektene og inntekter staten har av ulike selskaper staten er eiere av tilhører som kjent folket. Vi vet jo at dette er snakk om meget store inntekter og de er fordelt per hode enten man er nullskatteyter eller betaler toppskatt. 

Det i seg selv betyr jo at det ikke skal mange hoder til før en gruppe har samlet opp nok felleskapsformue og fellesskapsinntekt til å tagnere selv de veldig veldig rike i dette landet. 

Redelighet er vel det første som går fløyten når man har en agenda, man tror at det er ærlighet når man ikke lyver men bare utelater store deler av sannheten.

Kommentar #8

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Synes det hele koker ned til signalet "Norsk skole er for dårlig for våre barn".

 

Det er greit nok, men en kronprinsfamilie står ikke helt fritt til å gjøre valg som samtidig tyder på nedvurdering av almuens vilkår - her, den offentlige skole.

 

Er ikke skolen god nok for Skaugumfolket, er den høyst sannsynlig ikke god nok for alle de andre som er henvist til å gå i den offentlige skolen. Det er også et poeng at appanasjen familien mottar, altså betaling fra det samme folket hvis barn huser den offentlige skole, nå anvendes til private sådanne. Det er ikke propaganda mot monarkiet - kun et faktum.

 

Kanskje vi bør se grundigere på den offentlige skolen og hvordan det egentlig står til?

Synes ikke det var særlig troverdig at MM ikke ville svare på spørsmål vedrørende skolevalget med henvisning til at det ikke angikk saken "on hand". Du snakker om å distansere seg fra både folk og fè....

Kommentar #9

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Keiserens nye klær?

Publisert nesten 6 år siden

Det er rart at noen biller seg inn at kvalitet og penger hører sammen.

Det er ofte en illusjon.

Å ville være sammen med likesinnede ønsker jo de fleste, men siden man ikke skal være konge eller dronning for sine likesinnede, men for alle, blir jo dette litt søkt.

Mener man egentlig å unngå innvandrere fra fjerne østen?

Dette virker dessverre litt suspekt?

Håper det blir klarere etter hvert.

Det vanskeligste og mest lærerike ville nok være å sende barna på en østkant skole.

Barn er ikke så forskjellig som man tenker når godene er likt fordelt.

Å la pengene styre verdisettet kan blir katastrofalt for fremtiden.

Kommentar #10

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Civita må tas med en klype salt i sine politiske analyser - men fakta pleier Clemet & co å være flike på. Forøvrig mener jeg at å flagge sin ideologi gjør det enklere å skille fakta fra politikk - men så aner det meg at jeg står ideologisk et sted mellom Civita og Randby.

Min bedre halvdel mottar lønn fra staten, riktignok via Helse Sør-Øst og ikke direkte fra regjeringen, men jeg ser ingen prinsipiell forskjell på å om statsansatte er betalt for å grave grøfter, flytte papirer eller vinke fra balkonger. (Burde "kongelige tjenester" heller selges til høystbydende slik at apanasjen kan fjernes?)

Jeg er enig i at bytte av skole gir et signal om at den offentlige skolen ikke er "god nok" for kongelige, men jeg synes hller ikke den offentlige skole skal behandle elvene sine som prinser og prisesser.  Dersom det er et mål å lære å ikke forskjellsbehandle folk, så blir det neppe enklere av å ha en fremtidig monark og sikkerhetsopplegget rundt tilstede hver dag.

Nå har jeg ikke satt meg spesielt godt inn i denne saken, men jeg er i en situasjon der vi skal bytte skole. Vi er ikke misfornøyd med den offentlige skolen, lærerne, engelskundervisningen eller Oslo-skolens mange regler, vi er faktisk veldig fornøyde. I prinsippet mener jeg det å bytte skole er familiens valg som ikke andre har noe med. Vi skal forøvrig flytte, og da må vi bytte skole om vi vil eller ikke, og ungene begynner på den offentlige skolen der vi skal bo.

Dersom de kongelige hadde valgt en offentlig skole i Oslo (og ikke i Asker), så mistenker jeg at det hadde blitt forholdsvis komplisert og hadde blitt gjenstand for lokalpolitisk behandling, samt en økonomisk utgift for Asker kommune.

Det enkleste hadde altså vært å fortsette på den lokale offentlige skolen - men når det ikke er ønskelig så er en privatfinansiert privat skole faktisk det minst kontroversielle alternativet - bortsett fra kanskje rent ideologisk. 

Kommentar #11

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Vi er vel alle et sted mellom

Publisert nesten 6 år siden
Markus Westermoen. Gå til den siterte teksten.
men så aner det meg at jeg står ideologisk et sted mellom Civita og Randby

Når det er sagt tror jeg ikke vi er så veldig langt fra hverandre. Jeg vil vel også si at Kristin C. har mye det er verd å lytte til men at hun etter min mening har en tendens til å dra den litt vel langt og at ideologisk er hun nok lenger fra en fellestankegang enn det jeg er. 

Ikke for det, min økonomi vil nok trives godt med liberalistenes ideologi. Men jeg mener nå en gang at vi som har vært heldig har en viss forpliktelse til ikke bare tenke på egen økonomi. 

Når det kommer til hva kronprinsparet har valgt så synes jeg personlig at det er helt greit. En skole med annerledes pedagogisk opplegg har vi flere av og de kan vel sees på som helt ordinære skoler innen det offentlige tilbudet. Dette selv om man kaller det privatskoler eller friskoler. 

At vår fremtidige dronning får en litt annen utdanning enn resten av oss bør vel være en selvfølge. Tross alt er det bare en person som har en konge eller dronning-jobb i dette landet og så vidt meg bekjent er ikke dronning og konge-utdannig noe som står i læreplanen i den norske fellesskolen. 

Kongehuset har jo sin apanasje, det er så. Det mange ikke tenker på er at kongehuset også har en del penger selv som de blant annet har arvet etter sin slekt i Storbrittania. Man kan i så måte ikke være helt sikker på om skolepengene til prinsessen er betalt av det offentlige eller av kongehuset privat.

Som nevnt før, det er ikke noe som tilsier at de rike i Norge velger å sende sine barn på privatskoler de selv må betale for før barna eventuelt blir så gamle at de begynner på videregående eller universiteter. Hadde det vært så ville vi nok ha hatt litt mer enn en privat grunnskole (definert som en som ikke mottar penger fra det offentlige) i dette landet.

Jeg har selv barn som har valgt IB-utdanning på videregående. Men de har gått på en offenlig skole som har tilbudt dette programmet. Det har i motsetning til Oslo internasjonale skole kun kostet 6000 kr. året.

Kommentar #12

Svein-Tore Andersen

1 innlegg  111 kommentarer

private skoler bedre?

Publisert nesten 6 år siden

Mange i slike debatter om privatskoler tar det for gitt at de er bedre enn offentlige skoler.

Hvor har dere det fra?

OG, hvis det er slik, er det ikke veldig forståelig at mange vil ha det beste for sine barn?

Kommentar #13

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Jan Arild Snoen på sitt beste

Publisert nesten 6 år siden

Minervas Jan Arild Snoen på sitt beste:

Ikke min konge
Kommentar #14

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Enig

Publisert nesten 6 år siden

Tja man få vel si seg enig med Snoen om jeg har oppfattet utsagnet riktig. Kongehuset fremviser en arroganse overfor folket som hører en annen tid til.

Kommentar #15

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Forskjellige typer privatskoler

Publisert nesten 6 år siden
Svein-Tore Andersen. Gå til den siterte teksten.
Mange i slike debatter om privatskoler tar det for gitt at de er bedre enn offentlige skoler.

Hvor har dere det fra?

OG, hvis det er slik, er det ikke veldig forståelig at mange vil ha det beste for sine barn?

Her er det knapt snakk om vanlige privatskoler, men en skole som koster 80 000 pr.år. Det sier seg selv hvilken sosial bakgrunn elevene vil ha. Mener våre politikere at dette er OK, så får vi som de kongelige gå tilbake til fortiden, og planlegge revolusjonen, for et slikt Norge vil vi ikke ha !

Kommentar #16

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Ikke helt enig

Publisert nesten 6 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.
Kongehuset fremviser en arroganse overfor folket som hører en annen tid til.

Jeg er ikke helt enig i at kongehuset fremviser en arroganse.

I stedet gjør de helt naturlige valg og planlegger en framtid for sine barn i pakt med tenkemåten til den klasse de tilhører.

Altså ikke arrogant, men en naturlig tenkemåte.

Kommentar #17

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ganske uvanlig privatskole

Publisert nesten 6 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.
Her er det knapt snakk om vanlige privatskoler, men en skole som koster 80 000 pr.år.

For det er ikke veldig mange privatskoler som er så rimelige rundt forbi i verden. Nå er vel heller ikke summen 80 000 full pris men redusert sats om jeg har fått det med meg rett. 

Men selvfølgelig er dette mye penger for oss i Norge som er vant til at skole er noe som er gratis for oss borgere og hvor vi også mener at kvaliteten på disse skolene som er gratis er rimelig bra.

Som trådstarter påpeker er det ikke mange private skoler i dette landet. De fleste som ikke er eiet av kommuner, fylket eller staten er eiet av stiftelser eller lignende og de har nesten alle som en finansiering fra det offentlige. 

Det mange kaller privatskoler eller som i det siterte "vanlige privatskoler" er en ganske underlig konstruksjon hvor fellesskapet øser ut penger til ulike drivere fremfor å bruke pengene på å drive virksomheten selv.

Det er vel gjerne slik at noen politiske ideologier mener at det å berike seg på fellesskapets vegne bare er rett og rimelig. Ikke nok med det men man har også en tendens til å fremheve at det er ens egen dyktighet og ikke felleskapets penger som er grunnlaget for suksessen. 

Mest leste siste måned

Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
19 dager siden / 1185 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
13 dager siden / 1173 visninger
Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 955 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
5 dager siden / 810 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 693 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
28 dager siden / 647 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere