Verdidebatt

P6 Radio Rock - for P1-flyktninger som nekter å la seg forvise til NRK P1+

For 16 måneder siden skrev jeg at jeg tvilte på om jeg noen sinne ville vende tilbake til NRK P1. Den tvilen står jeg fortsatt ved. Men det hadde ikke behøvd å være slik, dersom NRK P1 ikke hadde snakket til meg som om jeg skulle vært en idiot.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den 25. Februar 2013 skrev jeg et innlegg om NRK P1 - Radio Fjoll. Fra å ha vært trofast lytter den ene dagen, følte jeg meg nærmest fordrevet over natten, på grunn av fjollete programledere og intetsigende (enerverende) musikk. På jakt etter et nytt sted å være - P2 har aldri vært noe alternativ for meg, det er grenser for hvor mye informasjon jeg takler å få om diverse urfolk - traff jeg (via dab-radioen) tilfeldigvis på P6 Radio Rock. Det var som å høre Sissel Kyrkjebø synge «Velkommen hjem». Fra morgen til kveld spiller Radio Rock alt fra gamle klassikere til musikk som hittil har vært ukjent for meg. Reklameavbruddene betrakter jeg som saklig informasjon, sammenlignet med all jabbingen på NRK P1.

Selv om min musikkpreferanse er rock, tungrock og metal, kan jeg godt høre på både jazz, soul, klassisk, ja endog listepop, bare det ikke blir for mye av det. Før NRK fant på å definere forskjellige lytterkategorier og plassere dem i dertil passende båser, var da også P1 en langt mer allsidig kanal enn den er blitt i dag. Den har nok alltid lagt seg på det mer lettbente, men det fantas da i hvert fall noe for et bredere lyttergrunnlag. Jf mer av både folkemusikk og korpsmusikk. For min del bidrar også lokalsendingene til å trekke ned helhetsinntrykket. Jeg nevner disse, fordi jeg bor i Østlandssendingens lytterkrets, men har hytte hvor Hedmarkssendingen råder. For å si det kort; programlederne i Hedmarkssendingen høres ut som voksne mennesker, programlederne i Østlandssendingen oppfører seg definitivt ikke som slike. Naturligvis med ett og annet (vikar)unntak. P1 får det altså til, hvis de bare vil.

For øvrig trodde jeg at P1 skulle være en slags allmenkringkaster. En statlig (halvstatlig?) kanal som skal ivareta befolkningens behov for mest mulig objektive nyheter, annen viktig informasjon samt tilby en bredt sammensatt befolkning et bredt tilbud av radioprogrammer. Muligheten for å kunne være i direkte dialog med lytterne via mail, sms og sosiale nyheter burde i så måte kunne brukes til å sveise befolkningen mer sammen, i stedet for å forsøke å tvinge lytterne inn i båser de slett ikke vil være. For 16 måneder siden skrev jeg at jeg tvilte på om jeg noen sinne ville vende tilbake til NRK P1. Den tvilen står jeg fortsatt ved. Men det hadde ikke behøvd å være slik, dersom NRK P1 ikke hadde snakket til meg som om jeg skulle vært en idiot.

marita.synnestvedt@gmail.com

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt