Martin Enstad

28

Kirkepartier er veien til mer kirkedemokrati

Med etableringen av «Åpen folkekirke» har vi fått det som kan utvikle seg til vårt første kirkepolitiske parti i vår selvstendig lutherske folkekirke. Partier er demokratiets verktøy, og er et stort skritt i riktig retning for kirkedemokratiet.

Publisert: 17. jun 2014

En etablering av kirkepolitiske partier og lister, vil virke sterkt demokratiserende på vår kirke. Det blir enklere for velgerne å få oversikt over hva man velger mellom. Det er enklere for partier å mobilisere informasjonskampanjer om egen politikk, enn for enkeltkandidater. Og partiene vil trolig, i kirken som i politikken, være nyttige skolerings- og rekrutteringsarenaer for våre framtidige kirkepolitikere. Og til slutt, de synliggjør all (kirke-)politikk sitt innerste vesen; interessekonflikter som søkes avklart gjennom demokratiske prosesser.

 

Kirkepolitiske partier vil trenge saker som kan mobilisere velgerne til urnene. Engasjerende enkeltsaker kan være viktig for å skape et engasjement for kirkepolitiske valg. «Åpen folkekirke» har sin symbolsak i kirkelig vigsel for likekjønnede par. Vi er mange som ser det som viktig at denne saken bringes til en avklaring.  Utfordringen framover blir å skape partier og lister som har mer enn en sak. Derfor er det viktig når «Åpen folkekirke» også gir uttrykk for et større program som setter fokus på diakoni, en kirke med rom og respekt for kirkens mangfold, en kirke som er samfunnsengasjert og som er aktiv og tilstede i alle lokalsamfunn. «Åpne Folkekirke» virker til å ønske seg en engasjert, diakonal, modig og inkluderende kirke på hvert et sted.

 

Kirkemøtet som skal velges i 2015, vil også spille en viktig rolle i å bygge den framtidige kirkeordningen som skal være ferdig i 2020. Da er det interessant å vite mer om flere konkret kirkepolitiske saker, enn ekteskapsliturgien, som man håper å ha ryddet oppi allerede i 2016.

 

Som kirke bør vi gratulere hverandre med at det etableres normale demokratiske handlingsmønstre, som partier, i vår kirke. Partier er også i kirken demokratiets verktøy. Og vi skal være fornøyd med at det ser ut som partiene kan basere seg på kirkepolitiske konfliktlinjer og ikke på de sekulære partiene som i Sverige. Så får vi bare håpe at det er flere som elsker sin kirke så høyt at de etablerer organisasjoner som kan utvikle seg til partier i forkant av kirkevalget 2015.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17. JUNI

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Jon Aalborg

4 innlegg  25 kommentarer

Kirkepartier er velkomne!

Publisert over 6 år siden

Hvis vi mener alvor med vårt kirkedemokrati trenger vi to ting:

-- Gode og forståelige valgordninger

-- Klare alternativer.

Som i politikken før 1884 og parlamentarismens inntog, og med den de første partiene, skal vi i dag velge personer individuelt, ut fra som regel nokså svakt bekjentskap eller identifikasjon med signalsaker. Det ender fort opp med "trynefaktor" i realiteten. Vi trenger en valgordning og antagelig et partisystem som lar oss se alternativene, og vite hva vi stemmer på og hvordan. I dette bildet er Åpen Folkekirke velkommen.

"Åpen Folkekirke" blir kritisert for både navnevalg og profil. Profilen er typisk for et parti i oppstartsfasen; det handler om fokus på en viktig sak i første omgan, og det er dessuten gruppens klare rett å velge profil selv. Man kan være saklig uenig, men det tilkommer de som er med å selv bestemme innholdet i den. I dagens Vårt Land utdyper leder Sturla Stålsett, og vi aner at her vil det komme mer. Kritikken mot navnet er kanskje forståelig, men absolutt ikke mer enn for "Arbeiderpartiet" (finnes ikke arbeidere utenfor AP, eller er alle i AP faktisk arbeidere?), tilsvarende "Kristelig Folkeparti (for ikke å snakke om "De Kristne"), osv. Åpen Folkekirke vil innarbeide seg som et navn, kanskje endres eller forsvinne, men foreløpig er det et godt signal som viser noe om hva gruppen vil. Den som er først på banen, legger alltid føringer for de som kommer etter, enten de liker det eller ikke. Uansett kan de ikke ta ansvar for at det (ennå) ikke finnes gode alternativer til dem, det må kritikerne gjøre selv.

Jeg støtter opprettelsen av Åpen Folkekirke både saklig og prinsipielt, og ser fram til fortsettelsen. Den må svært gjerne inkludere gode alternativer, og etter mitt syn heller kirkepoitisk basert enn koblet til politiske partier som i Sverige. Men det er altså ikke Åpen Folkekirkes ansvar å sørge for det.

Kommentar #2

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Revet i stykker

Publisert over 6 år siden
Martin Enstad. Gå til den siterte teksten.
Med etableringen av «Åpen folkekirke» har vi fått det som kan utvikle seg til vårt første kirkepolitiske parti i vår selvstendig lutherske folkekirke. Partier er demokratiets verktøy, og er et stort skritt i riktig retning for kirkedemokratiet.

Vi er også kommet ett ytterligere steg på veien mot en istykkerrevet kirke - om ikke på papiret, så i hvert fall i ånd. Om jeg for argumentets skyld går med på at kirken bør være gjennomgående demokratisk, er det ikke gitt at dette demokratiet bør følge malen til det nasjonale demokratiet, i form av et konkurransedemokrati. En slik demokratiform fører uunngåelig til polarisering og debatter som handler mer om å vinne egne saker gjennom enn nødvendigvis å finne frem til de aller beste løsningene, for ikke å snakke om å finne frem til det som er sant og godt. Til forskjell er et konsensusorientert samtaledemokrati riktignok mer tidkrevende - ikke minst krever det at partene lytter til hverandre -, men det har den fordel at det kan inkludere et mangfold av stemmer (og derved også nyanser), det kan romme og bygge opp under teologiens egenart, og det skaper i mindre grad vinnere og tapere. Ikke minst er dette en demokratiform som er godt fundert i kirkens historie gjennom kirkemøtene.

Kirkepartier med deres forløpere som Åpen folkekirke institusjonaliserer uenigheter og polariserte sinnelag. Jeg synes ikke det er noe å glede seg over.

Kommentar #3

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Jeg tror ikke kirken er tjent med mer maktkamp og mer markerte politiske og teologiske skillelinjer. Kirken er en kirke, en medlemsorganisasjon, og ikke et eget samfunn. Kirkemøtet burde være mer som et landsmøte der man skal enes om en felles vei videre, ikke som et Storting der man krangler og vil dra i forskjellige retninger. Hva som er "normale demokratiske handlingsmønstre" kommer altså an på om man sammeligner kirken med en stat eller en organisasjon.

At kirken selv ønsker listevalg, og ikke preferansevalg, synes for meg å være en pragmatisk beslutning som sikrer at flere forstår hvordan valget foregår og forenkler opptellingen av stemmene.

En "svensk kobling" mot kjente politiske ideologier og partier er nok enklere enn å lage nye teologiske partier, selv om de teologiske vindene nok ikke skifter like fort som de politiske. På den annen side mener jeg at alle som vil bør kunne starte parti og gå til valg, og siden ny valgordning er vedtatt så håper jeg at flere organiserer seg og formulerer ideologisk og teologisk grunnlag - eller at de plukker et grunnlag som alt eksisterer.

Jeg tror helt sikkert at opprettelsen av kirke-partier vil skape mer debatt og sette mer fokus på kirke-saker, men prisen kan bli mer mistenksomhet, mer politisk spill, mindre tilgivelse og mindre kirkelig enhet. Jeg håper det ikke blir slik, og at de som velges er åpne for å lytte til sine "motstandere", men da må kirkens folk ikke tenke som politikere med "normale demokratiske handlingsmønstre", men være betydelig klokere og mer samlende.

Kirken bør være et sted der våpnene står igjen i våpenhuset, og der vi alle kjemper sammen mot det samme målet - selv om vi er uenige om veien. I kirken er vi sammen, uavhengig av politisk ståsted, og kaller hverandre ikke Farriseere eller Sadukkere.

Vi kan kjempe om veien videre som partier, interessegrupper eller fraksjoner, men det hadde vært bedre om vi gjorde det som èn kirke.

Kommentar #4

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Et kirkekonsept som er i strid med seg selv...

Publisert over 6 år siden

Det vil ha små sjanser for å bli særlig gammelt. Jeg tror dens dager er talte som trossamfunn. Men som et politisk samlingssted kanskje?

Kommentar #5

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Nasjonalkirker og demokrati

Publisert over 6 år siden

Et lesverdig innlegg om nasjonalkirker og demokrati finnes her. "Frihetsrörelsen som blev en fångenskap".


Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere