Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Det går alltid et korstog

Kampen om ytringsfriheten kan bli hul hvis vi ikke evner å favne religionskritikken som rammer oss selv.

Publisert: 7. jun 2014

«Mange sterkt troende mennesker gjør Gud til et dumt, pedantisk vesen», sa filosofiprofessor Jon Hellesnes i et intervju i Vårt Land for et par uker siden. Han mener at mye vondt i verden skyldes et ukritisk forhold til religion. Han tror svaret er mer religionskritikk.

Det er åpenbart at økt nærkontakt mellom ulike religioner og kulturer har ført til at religiøse stridstema blir mer blottlagt, og beskyldninger om religiøse krenkelser kan komme hyppigere.

Blasfemidebatt. Mitt aller første møte med religionskritikk og beskyldninger om blasfemi, var tidlig på 1980-tallet. I utlandet rullet diskusjonen om den mye omtalte religionssatiren Life of Brian, laget av Monty Python. Statens Filmkontroll ville forby filmen, men presset ble for sterkt, og filmen ble vist over hele landet. I ettertid står den igjen som en av de store filmene i sin samtid.

Selv gikk jeg på ungdomsskolen i 1983 da Tramteatret satte opp revyen Det går alltid et korstog. Revyen skapte oppstyr i mange kristne miljøer. Pinsevennene i Trondheim politianmeldte teatergruppen for blasfemi, og rektor for pinsemenighetens bibelskole mente at forestillingen var «en grov krenkelse av det kjæreste og helligste for oss».

Selv var jeg svært ung, men vurderte likevel å demonstrere mot stykket. Jeg og mine venner hadde lyst til å aksjonere med plakater og rope ut at Tramteatret bedrev blasfemi. Vi opplevde at kristnes historie, og dermed også Gud, ble hånet.

Legitim kritikk. Senere har jeg ofte fundert på hvorfor kristne – meg selv inkludert - følte oss så krenket? Riktignok sang Tramteatret nidviser om kristne korstog, «en grisk pave» og «ukjent gud». De harselerte grovt med Martin Luther og sang om kristnes «drap på hedninger og djevler».

Jeg vet ikke med sikkerhet hvor følelsen av krenkelse kom fra, den gangen på 80-tallet. Kanskje er en viktig bit av forklaringen at vi fortsatt levde i en kristen enhetskultur. Vi var fortsatt ikke vant til nedsettende uttalelser om vår egen trosretning. Leder av Stålsett-utvalget, Sturla Stålsett, beskrev vår historie slik, i sin kronikk Religionskritikk innenfra, fra 2001: Det er et «ufrakommelig faktum at ulike versjoner av kristen tro har inngått kompaniskap med undertrykkende makthavere, helt siden keiser Konstantin gjorde kristendommen til statsreligion».

Stålsett peker dermed på et ømt punkt for kristne i vår del av verden: Historisk har vi stått i en suveren situasjon. 


Forståelse. Uansett ga oppstyret rundt Tramteatrets religionskritikk meg en slags smakebit av det å føle seg religiøst krenket. Jeg synes derfor det er lettere å forstå at muslimer over hele verden reagerte da nordiske aviser brøt islamsk bildeforbud, og trykket tegninger av Muhammed. På toppen av alt med bomber i turbanen.

Nettopp karikaturstriden er vår tids mest nærliggende eksempel på at noen har opplevd krenkelser av religiøse følelser. Da nordiske medier trykket tegninger av Mohammed i 2005, satte det store deler av den muslimske verden i brann, med voldsomme demonstrasjoner fra Egypt til Pakistan. På Gazastripen ble norske flagg brent, og den norske ambassaden i Syria ble stormet og satt fyr på. Norske og danske statsborgere ble advart mot å reise til flere deler av verden.

Selbekk. Interessant nok var kristenkonservative Vebjørn Selbekk, den gangen redaktør i Magazinet, en av dem som sto i første rekke for å trykke Mohammed-karikaturene i Norge. Flere andre aviser trykket også karikaturene. Men Selbekk framsto som en av de ivrigste. Noen opplevde ham som ytringsfrihetenes ypperste ridder. Andre mente han ble en slags syndebukk for regjeringen da karikaturbråket bølget som verst.

Det interessante er at Selbekk året før støttet den norske blasfemiparagraften. I 2004 hyllet Selbekk Frp og Carl I Hagen på lederplass for at de sikret blasfemiparagrafen: «Frps standpunkt er et positivt signal om at det ikke skal være fritt frem for å tråkke på andre menneskers tro og overbevisning i dette landet».

Det var altså karikaturstriden som fikk Selbekk til å snu i spørsmålet om blasfemiparagrafen på kort tid. Deretter valgte han å trykke karikaturen som krenket muslimer dypt. Dette ble fulgt opp av en rekke uttalelser om at vi må diskutere «tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre problemsider ved islam». Det siste vil mange av oss støtte.

Men det Selbekk har ytret seg lite om, er hvor åpen han er for religionskritikk rettet mot sine egne religiøse holdninger: Hans syn på homofilt samliv, Israel og kvinnelige prester.

Dermed fremsto Selbekks snuoperasjon som litt hul. Særlig fordi hans kritikk rammet en minoritet i vårt eget land. 


Korstog. Når filosof Jon Hellesnes antyder at religionskritikk kan gjøre oss til klokere, mindre selvrettferdige og mer tolerant, må han ha tenkt at vi først og fremst må være villige til å favne og lytte til den kritikken som rammer oss selv.

Det satte MF-professor Jan-Olav Henriksen ord på i 2004. Han tok til orde for god religionskritikk, som han mener ofte kommer innenfra, og som kanskje kan ha en kraft i seg til å bevege også andre religiøse. Han skrev:

«Kristne er ikke mindre syndere enn andre, og de er like sannsynlige kandidater for å søke sine egne moralsk klanderverdige interesser som enhver annen».

Kloke ord.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7. JUNI 2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Feil

Publisert over 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.
Norske bønder skjer ikkje over strupa til dyra når dei slaktar. Etter at dyret er avliva, dvs slått i hel eller skote, blodtappar dei dyret ved å stikke ein kniv i hjarte til dyret.

Jeg har skutt og slakta et stort antall dyr i mitt liv,og drevet med hjorteoppdrett med eget slakteri til for få år siden.
Måten de ble avlivet på,var ved skudd i hodet fra 5 til opp til femti meters hold..deretter raskt bort til dyret for å skjære over pulsårer i halsen...IKKE i hjertet.

Det er umulig å komme til hjertet...dessuten pumper hjertet helt til alt blod er ute av systemet selv om dyret er hjernedødt.dermed blit dyret tappet for blod sånn som Njål forklarte.Det han beskrev var slik kuer og griser ble slakta på gårdene før.

Problemet med halaslakting er når den blir gjort slik at dyret ikke bevisstløst FØR det kuttes pulsårer,er at da har dyret full følelse og kjenner kniven akkurat som når du og jeg skjærer oss i fingern.

Dette er sikkert en avsporing til tråden,men det måtte forklares. 

Kommentar #52

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Er det rett?

Publisert over 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Problemet med halaslakting er når den blir gjort slik at dyret ikke bevisstløst FØR det kuttes pulsårer

Eg kan berre berette om den måten eg har vore med å slakta dyr på og som var vanleg på desse kantar ved heimeslakt.

Straks dyret var skote eller slått i hel, vart det stokke medan det låg på bakken eller golv. Kniven vart ført inn like framfor brystbeina/framføtene. Pulsådrane vart ikkje kutta i halsen. Etter at dyret var blodtappa, vart det hengt opp etter bakbeina, flådd og befridd for innvollane. Grisar meiner eg vart lagt på eit bord og skolda, dvs busta vart fjerna, før dei vart heist opp etter bakbeina. Strupa vart aldri skoren over.

Den gamle norøne metoden for å slaket småfe var visstnok rett og slett å kappe hovudet av dyret. Men då gjorde dei vel seg ikkje nytte av blodet. Når spiserøret vert kutta, då vil vel mageinnhaldet renne ut når dyret heng etter beina.

Onkel min budde i Danmark og tok utdanning til meierist. Han budde "vegg i vegg" med eit svineslakteri. Han fortalde at danskane for å lage fyrsteklasses bacon, hengde dyra opp etter bakbeina i levande tilstand i eit stort hjul. Der hang dei å hylte til blodtapet stoppa hyla deira. Det var heilt forferdeleg å høyre desse hyla frå dødsdømde dyr.

Forvekslar du ikkje hala og jødisk kosherslaktning?

http://www.dyrevern.no/landbruk/dyretransport_slakt/halal_sla kting_kosher_slakting_og_bedovelse_i_norge/

Krav fra trossamfunn om slakting uten bedøvelse

Det Mosaiske Trossamfund har på bakgrunn av religiøse tradisjoner ytret ønske om å slakte dyr uten bedøvelse i Norge. Dyrevernalliansen advarer alle politiske partier mot å gå inn for et slikt forslag.

De fleste norske muslimer aksepterer kjøtt fra dyr som er slaktet med bedøvelse, så sant andre religiøse ritualer er fulgt ved slaktingen. Nortura produserer halalkjøtt for muslimer under merkevarenavnet Alfathi, og dyrene blir da bedøvet som ellers på norske slakterier.[9]

Det er rapportert om forekomst av ulovlig, religiøs slakting uten bedøvelse, men omfanget er ukjent.

Halalslakting og kosherslakting i Norge

Slakting ved norske slakterier foregår ved at dyret først bedøves (ved hjelp av gass, strøm eller slagbolt), deretter henges opp etter bakbena og får strupen kuttet over. Kuttet gjør at blodet renner ut av dyrekroppen, og dyret dør. Ifølge jødedommen kan ikke noen former for bedøving aksepteres ved slakting av dyr som skal spises, og Det Mosaiske Trossamfund har på bakgrunn av dette ytret ønske om å slakte dyr uten bedøvelse.

Kommentar #53

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Avlivning i henhold til norske forskrifter skjer i 2 trinn

Publisert over 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.
Etter at dyret er avliva, dvs slått i hel eller skote, blodtappar dei dyret ved å stikke ein kniv i hjarte til dyret.

A) Bedøvelse B) Avblødning.

Bedøvelsen skal gi et midlertidig bevissthetstap og dermed også tap av smertefølelse. Den kan skje på en av følgende måter:

1) Enten et hardt slag mot hode/hjerneskalle, i praksis ved å holde en boltepistol mot et sted på hodet som gir en sikker inntrengning av en metallbolt inn i dyrets hjerne, som medfører øyeblikkelig tap av bevisstheten.
2) Ved å feste elektroder på dyrets hode og sende elektrisk strøm med høy nok spenning og strømstyrke gjennom hjernen til at bevisstløshet inntrer i løpet av få sekunder
3) Ved å føre dyret ned i et kammer med en atmosfære som er mettet med karbondioksyd (CO2), noe som også medfører bevissthetstap i løpet av få sekunder

Avblødningen skjer ved at de store blodårene i nærheten av hjertet (halsvene og halspulsåre) skjæres over. Hjertet vil fortsette å pumpe, og de store blodårene vil i løpet av få minutter tømmes for blod, slik at hjertet også stopper. Det vil ikke være hensiktsmessig å stikke kniven helt inn i selve hjertet, da det er viktig at hjertet fungerer som en pumpe slik at kroppen kan tømmes mest mulig effektivt for blod.

Døden inntrår når det foreligger både hjerte- og hjernedød.

Det er et absolutt krav at avblødningen skal skje etter at dyret er bedøvd og mens det er bevisstløst, j.fr. forskriftenes § 13


http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-01-13-60#KAPITTEL_2 

Kommentar #54

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Ja

Publisert over 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.
Straks dyret var skote eller slått i hel, vart det stokke medan det låg på bakken eller golv. Kniven vart ført inn like framfor brystbeina/framføtene. Pulsådrane vart ikkje kutta i halsen.

Pulsårene kommer jo fram ved bogen der halsen begynner,så om man kutter der eller lenger opp i halsen spiller ingen rolle.
Det jeg ikke helt skjønner med halaslaktinga som den skjer i Norge,er hvordan et dyr kan være bevisst som halal krever,og samtidig være bedøvd av en boltepistol.
Dyret står i hvert fall ikke på bena etter et slag med boltepistol. 

Kommentar #55

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Halala i Norge

Publisert over 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Det jeg ikke helt skjønner med halaslaktinga som den skjer i Norge,er hvordan et dyr kan være bevisst som halal krever,

krever ikkje at dyret skal stå på beina. Dei har jenka seg etter norske og andre land sine meir sivilserte lover og framgangsmåtar.

Når det gjeld stikking av grisar og kalvar som eg var vitne til, eg førde aldri kniven, så var det amatørar som adri hadde lest den lova det her vert vist til. Dei ført kniven inn i hjarteregionen og eg høyrde aldri noko om å skjere av pulsådra. Kjøtet rundt stikksåret vart nytta til morpølse saman med hjartet og anna dårleg kjøt. Lungene vart ikkje nytta til mat.

Kommentar #56

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Likevel var det nok pulsåren som ble kuttet

Publisert over 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.
Dei ført kniven inn i hjarteregionen og eg høyrde aldri noko om å skjere av pulsådra.

De visste nok hva de gjorde, uten at de satte ord på det på samme måte som i dagens forskrift, fjr. §13, bokstav d):

d)Avblødning skal foregå ved å skjære gjennom begge
halspulsårer eller de hovedblodkar som disse utløper fra.

Ved å stikke kniven inn mellom halsen og ribbeina mot hjerteregionen vil man skjære over halspusårene omtrent der hvor disse forlater hovedpulsåren.

 

Kommentar #57

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Et dyr som slaktes etter kosher- eller halalmetode

Publisert over 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Det jeg ikke helt skjønner med halaslaktinga som den skjer i Norge,er hvordan et dyr kan være bevisst som halal krever

vil om dette utføres korrekt uansett miste bevisstheten ganske fort. Begge halspulsårene blir da skåret over med en skarp kniv, noe som medfører at blodtrykket og dermed også oksygentilførselen
til hjernen faller ganske raskt. Dyret vil da i løpet av få sekunder miste bevisstheten, omtrent som når et menneske besvimer.

Hovedforskjellen mellom Kosher og Halal på den ene siden og slakting etter EU-regulativet, som nå også er implementert av Norge, er de sekundene som går fra starten av blodtappingen til bevisstløshet inntrer, og kravet om at dyret skal være bevisstløst før blodtappingen starter.

Kommentar #58

Linda Hagen

7 innlegg  602 kommentarer

Helliger alle midler målet?

Publisert over 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
MEN det viser seg mer og mer at de som vil følge strømmen av korrekte meningers ånd i folket,blir påvirket til å MENE det som stryker MED hårene der islamkritikere som f.eks Selbekk setter skapet på plass.

Tror neppe jeg kan beskyldes for å " følge strømmen av korrekte meningers ånd"; Så jeg takker deg for å bringe opp spørsmål som trigger vissheten om at det finnes mer enn svart og hvitt her i verden.

Når jeg leste hovedinnlegget tenkte jeg først at Selbekks rolle i karikaturstriden var et tynt grunnlag å bygge anklager om kristnes manglende evne til å være internkritiske, eller å motta krittikk utenfra på. Denne tanken holdt seg nesten intakt, helt til jeg leste din kommentar. Jeg har jo også tidligere fått med meg at noen har opphøyet Selbekks handling til noe edelt, men antok det var ytterst få.

Med all respekt Holt; Er det et utbredt synspunkt i kristne kretser?

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
11 dager siden / 1827 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1392 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
rundt 1 måned siden / 1234 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
27 dager siden / 1183 visninger
Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
rundt 1 måned siden / 1133 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
21 dager siden / 832 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere