Trafficking AS

Handel med mennesker har eksistert så lenge som handelen selv, noe som må sies å være en respektabel levetid. Menneskehandel er tilsynelatende en del av menneskers natur, noe som sikrer en jevn etterspørsel. Og etterspørselen er tiltagende; menneskehandel er den raskest voksende kriminaliteten i verden i dag, med en omsetning på imponerende 32 milliarder dollar årlig.

Menneskehandel har også særdeles gunstige rammevilkår, noe som også gjør det til en trygg deal. Myndighetene vet ofte lite om hvordan man skal håndtere det, sjansene for at bakmennene blir tatt regner man for 1 til 100 000, og blir de først tatt, er fengelsstraffene svært lave. Menneskene som blir kjøpt og solgt blir ofte voldtatt, truet og/eller gjort avhengige av dop, slik at de blir enkle å ha med å gjøre. I tillegg er det svært få som slipper unna når de først har blitt solgt, ca 1 av 100, noe som sikrer fornøyde kunder. I en del land er menneskehandel en så stor del av landets økonomi at politiet og politikere engasjerer seg i menneskehandelen, noe som gjør det nærmest umulig for aktivister å gjøre noe som helst. I Thailand, for eksempel, er tilreisende sexkjøpere den viktigste formen for turisme, og er dermed svært viktig for landets økonomi.

Brukes omigjen. Det er også en god deal med tanke på hvor mye penger som går til arbeidsgiver, og hvor lite som går til arbeidstaker. I mange tilfeller får ikke arbeidstaker noe som helst, og det man får, i form av mat og losji, er et minstekrav med tanke på overlevelse. Og, noe som gjør menneskehandel unikt og som er hovedgrunnen til at du bør investere i akkurat dette, er at mennesker, i motsetning til narkotikaindustrien, kan mennesker brukes om og om igjen. Så lenge man holder dem i live, vil man kunne tilby et produkt som kan brukes om og om igjen. De vil heller ikke bli byttet ut av nyere teknologi, slik som i våpenindustrien. Dette sikrer fornøyde kunder.

Gode nyheter. Noen tenker kanskje at det overnevnte høres litt uheldig ut for menneskene som blir solgt, men også på det punktet finnes det gode nyheter. Det er nemlig svært få nordmenn som blir utsatt for menneskehandel, da Norge i stor grad er et såkalt destinasjonsland. Dermed kan vi med god samvittighet, om ikke investere direkte i Trafficking AS, i alle fall sponse menneskehandel ved å benytte oss av de godene som kjøp og salg av mennesker muliggjør. Og godene er mange. Prostituerte fra Øst-Europa og Nord-Afrika, for eksempel. Dersom du liker at partneren er litt yngre enn hva som er lov i Norge, er det mange destinasjoner du kan reise til. Moralen er derfor: Dersom du ønsker å støtte menneskehandel, så er det å kjøpe sex et veldig godt alternativ. Mange gjør ikke denne tilsynelatende åpenbare koblingen mellom menneskehandel og prostituerte av utenlandsk opprinnelse. De tror kanskje at den prostituerte  ville dra til Norge for å bli prostituert, og at foreldrene hadde opprettet en sparekonto slik at hun fikk råd til å fly til Norge da hun ble 15 år. Det er viktig at du, som potensiell investor, forstår sammenhengen mellom sexkjøp og menneskehandel, slik at du kan oppfordre venner og kjente til å kjøpe sex, og da helst av de som ikke er norske.

Tomater. Tomater er bra for prostataen sies det. Men jammen kan det være bra for Trafficking AS også. I Italia får tomatplukkerne fra Øst-Europa og Nord-Afrika som regel luselønn, andre dager får de ingen lønn i det hele tatt. Pengene går rett i lomma på bakmennene, såkalte Caporali. Og strømmen av immigranter er så stor at lønningene kan presses ytterligere.(IEH, Initiativ for Etisk Handel, omtaler dette som moderne slaveri. La oss for Trafficking AS sin skyld håpe at norske matvarekjeder ikke blir for opptatt av hvilke hender som plukker tomatene våre.) Liker du ikke å kjøpe sex liker du kanskje billige klær. Mange kjeder bruker barnearbeid for å produsere klærne de selger. Dette er også en glimrende mulighet til å støtte menneskehandelen.

Nordmenn spiser rundt 14 kilo sjokolade i året. Er du en av de som liker sjokolade, bør du vite at sjokoladeindustrien også bidrar til etterspørsel og vekst i kjøp og salg av mennesker. Vi nordmenn er ikke bare glad i sjokolade, men i porno. Vi er faktisk helt i toppen internasjonalt hva gjelder bruk av porno. Pornoindustrien stimulerer også til menneskehandel. Kvinner og barn blir i en del tilfeller solgt med eneste hensikt å lage pornografi. Dermed bidrar man også indirekte til å støtte opp om menneskehandel ved å kjøpe og se porno. Det vil si at folk kan sitte i de tusen hjem og klikke inn sin støtte.

Sjokolade. Det er dog et par utfordringer:
1. Det har blitt noe mer fokus på menneskehandel de siste årene. Ulike aktivistgrupper, organisasjoner og forbund, feminister som barnevernere, prøver å tale enkeltskjebnenes sak. Nordmenn og andre må ikke begynne å spørre seg hvordan jenta filmen kan være 16 år når hun ser så mye yngre ut,  hvordan sjokoladen kan være så billig, og hvordan kleskjedene kan tjene seg så rike på tilsynelatende underprisede klær.  Heldigvis består menneskehandelen av sannheter og skjebner som de aller færreste orker å forholde seg til, langt mindre å engasjere seg i for å avskaffe. Det virker også som om mennesker ikke bryr seg noe særlig før de selv blir rammet eller påvirket. Menneskelig solidaritet er altså ikke på langt nær nok for folk til å gi opp noen av godene man har tilgang på. Dette er gode nyheter for Trafficking AS.

2. Det er nå, i visse deler av verden, mulig å få kjøpt slaver for 50 norske kroner. Vi må passe på at mennesker ikke blir så lite verdt at det ikke er noe å tjene på dem. Denne utviklingen kan også ses på som fordelaktig. Det at slaver blir tilgjengelig for hvermannsen gjør at man får en helt ny kundegruppe. Prisene er ikke tilsvarende lave i Norge ennå, men så er penger normalt ikke et problem for oss nordmenn, så lenge det gjelder noe vi virkelig vil ha.

Slaveri. Dersom du leser i ca 200 ord i minuttet, som er gjennomsnittlig lesehastighet for voksne, har 9 mennesker blitt solgt til ulike former for slaveri mens du har lest denne kronikken. Snakk om produktivitet. Vel verdt å investere i, til tross for at ofrene får livene sine ødelagt. Som en klok mann en gang skrev: «Heldigvis kan vi tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv.»

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 4. JUNI 2014